Da ble jern, leire, bronse, sølv, og gull, knust til stykker sammen, og ble som avskrift fra sommerens treskeplasser; og vinden bar dem bort, slik at det ikke ble funnet noe sted for dem: og steinen som traff statuen ble et stort fjell, og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust på én gang og ble som agner på en treskeplass om sommeren. Vinden førte dem bort, så det ikke fantes spor etter dem. Men steinen som hadde truffet billedstøtten, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust på én gang og ble som agner fra treskeplassene om sommeren. Vinden tok dem bort, og det var ikke spor igjen av dem. Men steinen som traff statuen, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust på én gang og ble som agner fra treskeplassene om sommeren; vinden bar dem bort, og det fantes ikke spor etter dem. Men steinen som traff statuen, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
‘Da ble alt dette knust sammen, jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet, og ble som agner fra treskeplassene om sommeren; og vinden føk det bort så ingen steder ble funnet for dem. Men steinen som traff statuen, ble et stort fjell og fylte hele jorden.’
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust sammen og ble som agn fra treskeplassene om sommeren, og vinden bar dem bort, slik at det ikke ble funnet noe sted for dem, og steinen som slo bildet ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gulvet knust sammen og ble som agner fra treskerplassen om sommeren. Vinden tok dem bort, og det ble ikke funnet noe spor av dem. Men steinen som rammet bildet, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust sammen og ble som agner fra sommerens treskeplasser, og vinden førte dem bort, slik at ingen spor fantes etter dem. Men steinen som traff billedstøtten, ble et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust til biter sammen, og ble som agner fra en treskeplass om sommeren; og vinden feide dem bort uten spor, mens steinen som traff billedstøtten ble et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jern, leire, bronse, sølv og gull knust sammen, som agn fra en sommers kvern, og vinden feide dem bort slik at de ikke kunne samles. Steinen som slo ned på bildet, ble til et mektig fjell som fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust til biter sammen, og ble som agner fra en treskeplass om sommeren; og vinden feide dem bort uten spor, mens steinen som traff billedstøtten ble et stort fjell og fylte hele jorden.
Deretter ble jern, leire, bronse, sølv og gull knust sammen og ble som agner fra sommerens treskeplasser, og vinden førte dem bort så det ikke fantes spor etter dem. Men steinen som slo billedstøtten, ble et stort fjell og fylte hele jorden.
Then the iron, the clay, the bronze, the silver, and the gold were all crushed together and became like chaff from a summer threshing floor. The wind carried them away so that no trace of them was found. But the stone that struck the statue became a great mountain and filled the whole earth.
'Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust og ble som agner på treskeplassen om sommeren. Vinden tok dem bort så ingen plass ble funnet for dem. Men steinen som traff billedstøtten, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.'
Da bleve Jernet, Leret, Kobberet, Sølvet og Guldet knuste tilsammen, og vare ligesom Avner af en Lo om Sommeren, og Vinden optog dem, og deres Sted blev aldeles ikke fundet; men den Steen, som slog til Billedet, blev til et stort Bjerg og opfyldte al Jorden.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken to pieces together, and became like the chaff of the summer threshingfloors; and the wind carried them away, that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet, og gullet knust sammen og ble som agner fra sommerens treskeplass, og vinden bar dem bort, slik at ikke et sted kunne finnes for dem. Og steinen som traff bildet, ble et stort fjell og fylte hele jorden.
Then the iron, the clay, the bronze, the silver, and the gold were crushed together, and became like chaff from the summer threshing floors; and the wind carried them away, so that no trace of them was found: and the stone that struck the image became a great mountain and filled the whole earth.
Deretter ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust sammen, ble som avfall fra sommerens treskeplasser; og vinden tok dem bort, så ingenting var å finne igjen: og steinen som traff bildet, ble et stort fjell, og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronset, sølvet og gullet knust samtidig, og de ble som agner fra en sommer treskeplass, og vinden bar dem bort, så det ikke ble funnet noe sted for dem. Og steinen som slo bildet, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronset, sølvet og gullet knust sammen, og ble som avfall fra treskingens gulv om sommeren, og vinden bar dem bort, så det ikke ble funnet noe spor av dem: Men steinen som slo bildet ble til et stort fjell som fylte hele jorden.
Deretter ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust sammen og ble som agner fra treskeplassen om sommeren; og vinden blåste dem bort så det ikke ble noen spor igjen av dem: og steinen som slo statuen ble et stort fjell som fylte hele jorden.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken in pieces together, and became like the chaff of the summer threshing-floors; and the wind carried them away, so that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken to pieces together, and became like the chaff of the summer threshingfloors; and the wind carried them away, that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
then was the yron, the earth, the copper, the syluer and golde broken altogether in peces: and became like the chaffe off corne, that the wynde bloweth awaye from ye somer floores, that they ca nomore be foude. But the stone that smote the ymage, became a greate mountayne, which fulfylleth the whole earth:
Then was the yron, the clay, the brasse, the siluer and the golde broken all together, and became like the chaffe of the sommer floures, and the winde caryed them away, that no place was founde for them: and the stone that smote the image, became a great mountaine, and filled the whole earth.
Then was the iron, the clay, the brasse, the siluer and gold broken al together, & became like ye chaffe of sommer floores, and the winde caryed them away, that no place was found for them: & the stone that smote the image became a great mountayne, and filled the whole earth.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken to pieces together, and became like the chaff of the summer threshingfloors; and the wind carried them away, that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken in pieces together, and became like the chaff of the summer threshing floors; and the wind carried them away, so that no place was found for them: and the stone that struck the image became a great mountain, and filled the whole earth.
then broken small together have been the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, and they have been as chaff from the summer threshing-floor, and carried them away hath the wind, and no place hath been found for them: and the stone that smote the image hath become a great mountain, and hath filled all the land.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken in pieces together, and became like the chaff of the summer threshing-floors; and the wind carried them away, so that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken in pieces together, and became like the chaff of the summer threshing-floors; and the wind carried them away, so that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Then the iron and the earth, the brass and the silver and the gold, were smashed together, and became like the dust on the floors where grain is crushed in summer; and the wind took them away so that no sign of them was to be seen: and the stone which gave the image a blow became a great mountain, covering all the earth.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken in pieces together, and became like the chaff of the summer threshing floors; and the wind carried them away, so that no place was found for them: and the stone that struck the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Then the iron, clay, bronze, silver, and gold were broken in pieces without distinction and became like chaff from the summer threshing floors that the wind carries away. Not a trace of them could be found. But the stone that struck the statue became a large mountain that filled the entire earth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Du, O konge, så, og se, et stort bilde. Dette store bildet, hvis lysstyrke var enestående, sto foran deg; og formen var fryktinngytende.
32Statuehodet var av fint gull, brystet og armene var av sølv, magen og lårene var av bronse,
33Bena var av jern, og føttene delvis av jern og delvis av leire.
34Du så helt til en stein ble hogd ut uten hender, som traff statuen på føttene som var av jern og leire, og brøt dem til stykker.
36Dette er drømmen; og vi vil gi kongen tolkningen.
37Du, O konge, er en konge over konger: for himmelens Gud har gitt deg et rike, makt, styrke, og herlighet.
38Og hvor som helst menneskene bor, har han gitt dyrene på marken og fuglene i himmelen i din hånd, og han har gjort deg til hersker over dem alle. Du er dette gullhodet.
39Og etter deg skal det oppstå et annet rike under deg, og et tredje rike av bronse, som skal herske over hele jorden.
40Og det fjerde rike skal være sterkt som jern: for jern knuser og underkaster alt; og som jern som knuser alt dette, skal det knuse og knuse.
41Og når du så føttene og tærne, delvis av leire og delvis av jern, skal riket bli delt; men det skal være i jernets styrke, for du så at jernet var blandet med leireaktige materialer.
42Og ettersom tærne på føttene var delvis av jern og delvis av leire, vil riket være delvis sterkt og delvis svakt.
43Og ettersom du så jern blandet med leireaktige materialer, skal de blande seg med menneskene; men de skal ikke knytte seg til hverandre, akkurat som jern ikke blandes med leire.
44Og i disse kongers dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri skal bli ødelagt; riket skal ikke overgis til andre folkeslag, men det skal knuse og fortære alle disse rikene, og det skal stå evig.
45For ettersom du så at steinen ble hogd ut av fjellet uten hender, og at den knuste jern, bronse, leire, sølv og gull; den store Gud har gjort kjent for kongen hva som skal skje heretter: drømmen er viss, og tolkningen er sikker.
23Slik sa han: Den fjerde skapningen skal være det fjerde riket på jorden, som er ulik alle riker, og skal fortære hele jorden og tråkke den ned og knuse den i stykker.
19Så ville jeg vite sannheten om den fjerde skapningen, som var ulik alle de andre, fryktelig, hvis tenner var av jern og neglene av messing; som fortærte, knuste i stykker, og stampet ned restene med sine føtter.
22Det er du, O konge, som har vokst og blitt sterk: for din storhet har vokst og rekker opp til himmelen, og ditt herredømme til enden av jorden.
23Og ettersom kongen så en vekter og en hellig komme ned fra himmelen, og si: Hugg treet ned og ødelegg det; men la stubben av røttene bli igjen i jorden, med et bånd i jern og messing, i det grønne gresset på marken; og la det bli vått av dugg fra himmelen, og la hans del være med dyrene på marken, til syv ganger går over ham.
24Dette er tolkningen, O konge, og dette er dekretet fra den Høyeste som har kommet over min herre, kongen.
25De skal drive deg bort fra mennesker, og din bolig skal være med dyrene på marken; de skal få deg til å spise gress som oksene, og de skal våte deg med dugg fra himmelen, og syv ganger skal gå over deg, til du vet at Den Høyeste hersker over menneskers rike, og gir det til hvem han vil.
20Treet som du så, som vokste og var sterkt, hvis høyde strakte seg opp til himmelen, og utsikten til hele jorden;
22Nå, når det brytes, og fire har steget opp i stedet for det, vil fire riker reise seg fra nasjonen, men uten hans makt.
23Og i den sene tiden av deres rike, når overtredelsene har nådd sin fulle høyde, skal en konge med fryktinngytende ansikt, som forstår mørke setninger, stå opp.
7Etter dette så jeg i nattens visjoner, og se, en fjerde skapning, fryktelig sterk; den hadde store jerntenner: den fortærte og knuste i stykker, og tråkket ned restene med sine føtter; den var ulik alle de tidligere skapningene.
4De drakk vin og lovpriste gudene av gull, sølv, bronse, jern, tre og stein.
5I samme øyeblikk kom fingrene fra en menneskehånd, og de skrev på puss på muren i kongens palass: kongen så delen av hånden som skrev.
6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene hans skapte bekymring, så hoftene hans ble løse og knærne hans slo mot hverandre.
2Jern hentes ut fra jorden, og messing hentes fra steinen.
17Disse store skapningene, som er fire, er fire konger som kommer opp fra jorden.
24Derfor ble delen av hånden sendt fra ham; og denne skriften ble skrevet.
31Mens ordene var i kongens munn, falt en sterk stemme fra himmelen og sa: O konge Nebukadnesar, til deg er det sagt: Riket er tatt fra deg.
32Og de skal drive deg bort fra mennesker, og din bolig skal være med dyrene på marken: de skal få deg til å spise gress som oksene, og syv ganger skal gå over deg, inntil du vet at Den Høyeste hersker over menneskers rike, og gir det til hvem han vil.
5Kongen svarte kaldeerne: Jeg har glemt min drøm; hvis dere ikke kan fortelle meg både drømmen og tolkningen, skal dere bli delt i stykker, og husene deres skal bli til søppeldynger.
14Han ropte høyt og sa: Hugg ned treet, skjær av greinene, rist av bladene og spre frukten; la dyrene komme bort fra det, og fuglene fra greinene.
15Men la stubben av røttene bli igjen i jorden, med et bånd av jern og messing i det myke gresset; la det bli vått av dugg fra himmelen, og la hans del være med dyrene i gresset.
10Og det ble stort, til og med til himmelens hær; og det kastet ned noen av hærens stjerner til jorden og trampe på dem.
4Den første var lik en løve og hadde ørns vinger. Jeg så at vingene ble fjernet, og den ble hevet opp fra jorden, og sto på føttene som et menneske, og fikk et menneskes hjerte.
28Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter, og som gjør kjent for kongen Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Din drøm og visjonene fra hodet ditt på sengen er disse:
21Og en mektig engel tok opp en stein som en stor møllestein, og kastet den ut i havet og sa: Slik skal den store byen Babylon bli kastet ned, og skal ikke finnes mer.
20Og hver øy flyktet bort, og fjellene ble ikke funnet.
17Denne saken er ved dekretet fra vokterne, og budet fra de hellige: for at de levende skal vite at Den Høyeste hersker over menneskers rike, og gir det til hvem han vil, og setter de mest ringe over det.
18Denne drømmen har jeg, kong Nebukadnesar, sett. Nå, O Beltesjazzar, forklar tolkningen, for siden alle de vise mennene i mitt rike ikke kan gi meg tolkningen, er du i stand til det; for ånden fra de hellige gudene er i deg.
14Og himmelen forsvant som en rull; og hvert fjell og hver øy ble ristet fra sine steder.
11Jeg så da på grunn av stemmen til de store ordene hornet talte; jeg så inntil beistet ble drept, og kroppen dens ble ødelagt og kastet i flamme.
44Og den som faller på denne stein, skal bli knust; men på den som den faller, skal den knuse ham til støv.
4Når han reiser seg, skal hans rike bli knust og delt opp mot de fire himmelretningene. Det skal ikke gis til hans etterkommere, eller i henhold til hans herredømme. Hans rike skal bli fjernet og gitt til andre.
9Du skal knuse dem med en jernstav; du skal knuse dem som en krukke av leire.
1Nebukadnesar, kongen, laget et bilde av gull, som var seksti alen høyt og seks alen bredt. Han satte det opp på sletten i Dura, i Babylon.
10Slik var visjonene i hodet mitt mens jeg lå i sengen: jeg så, og se, et tre midt på jorden som strakte seg opp til himmelen.
2Og mange av dem som hviler i jordens støv, skal våkne, noen til evig liv, og noen til skam og evig forakt.