Daniel 3:24
Da ble kong Nebukadnesar forundret og reiste seg i hast, og han talte og sa til sine rådgivere: "Kastet vi ikke tre menn bundet midt i ilden?" De svarte og sa til kongen: "Jo, o konge."
Da ble kong Nebukadnesar forundret og reiste seg i hast, og han talte og sa til sine rådgivere: "Kastet vi ikke tre menn bundet midt i ilden?" De svarte og sa til kongen: "Jo, o konge."
Da ble kong Nebukadnesar forferdet; han reiste seg i hast, tok til orde og sa til sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn, bundet, midt inn i ilden? De svarte og sa til kongen: Det stemmer, konge.
Da ble kong Nebukadnesar forferdet; han reiste seg i hast, tok til orde og sa til rådgiverne sine: Var det ikke tre menn vi kastet bundet ned i ilden? De svarte kongen: Jo, konge!
Da ble kong Nebukadnesar forferdet, reiste seg i hast, tok til orde og sa til rådgiverne sine: Var det ikke tre menn vi kastet bundet ned i ilden? De svarte kongen: Jo, konge!
Da ble kong Nebukadnesar forferdet og reiste seg i hast. Han spurte sine rådgivere: 'Sendte vi ikke tre menn bundet inn i ilden?' De svarte og sa til kongen: 'Jo, konge.'
Da ble kong Nebukadnesar forbløffet og reiste seg raskt opp. Han talte og sa til sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i den brennende ilden? De svarte og sa til kongen: Ja, det gjorde vi, konge.
Da ble kong Nebukadnesar skrekkslagen og reiste seg brått. Han spurte sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i ilden? De svarte kongen: Jo, konge.
Da ble kong Nebukadnesar skremt, reiste seg hastig og spurte sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i ilden? De svarte kongen: Jo, konge.
Kongen Nebukadnesar ble forskrekket og reiste seg i all hast. Han talte og sa til rådgiverne sine: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i ilden? De svarte og sa til kongen: Ja, konge.
Da ble Nebukadnesar forundret, og han skyndte seg opp og sa til sine rådgivere: 'Kastet vi ikke tre bundne menn inn i ilden?' De svarte: 'Det stemmer, o konge.'
Kongen Nebukadnesar ble forskrekket og reiste seg i all hast. Han talte og sa til rådgiverne sine: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i ilden? De svarte og sa til kongen: Ja, konge.
Da ble kong Nebukadnesar skrekkslagen. Han reiste seg i hast og spurte rådgiverne sine: «Var det ikke tre menn vi kastet bundet inn i ilden?» De svarte: «Jo, det stemmer, konge.»
Then King Nebuchadnezzar was astonished; he stood up in alarm and said to his counselors, 'Did we not throw three men, bound, into the fire?' They answered the king, 'Certainly, O king.'
Da ble kong Nebukadnesar forskrekket, han reiste seg i hast og sa til rådgiverne sine: «Var det ikke tre menn vi bandt og kastet i ilden?» De svarte: «Det stemmer, konge.»
Da forfærdedes Kong Nebucadnezar og stod hasteligen op; han svarede og sagde til sine Raadsherrer: Lode vi ikke kaste tre Mænd bundne midt i Ilden? de svarede og sagde til Kongen: (Det er) vist, o Konge!
Then Nebuchadnezzar the king was astonied, and rose up in haste, and spake, and said unto his counsellers, Did not we cast three men bound into the midst of the fire? They answered and said unto the king, True, O king.
Da var kong Nebukadnesar forbauset og reiste seg i hast. Han talte til sine rådgivere og sa: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i ilden? De svarte kongen: Jo, konge.
Then King Nebuchadnezzar was astonished, and rose in haste and spoke, saying to his counselors, Did we not cast three men bound into the midst of the fire? They answered and said to the king, True, O king.
Da ble kong Nebukadnesar forbauset og reiste seg raskt. Han talte og sa til sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i midten av ilden? De svarte kongen: Jo visst, konge.
Da ble kong Nebukadnesar ble meget forundret, reiste seg hastig og sa til rådgiverne sine: 'Var det ikke tre menn vi kastet bundet inn i ilden?' De svarte kongen: 'Ja, konge.'
Da ble kong Nebukadnesar forundret og reiste seg i hast. Han talte og sa til sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i midten av ilden? De svarte og sa til kongen: Jo, konge.
Da ble kong Nebukadnesar forbløffet og reiste seg raskt opp. Han sa til sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i ilden? De svarte kongen: Jo, det er sant, konge.
Then Nabuchodonosor the kynge marueled, and stode vp in all haist: he spake vnto his councel and sayde: dyd not ye cast these thre men bounde in to the fyre? They answered, and sayde vnto the kynge: Yee o kynge.
Then Nebuchad-nezzar the King was astonied and rose vp in haste, and spake, and saide vnto his counsellers, Did not wee cast three men bound into the middes of the fire? Who answered and said vnto the King, It is true, O King.
Then Nabuchodonozor the king was astonied, & rose vp in all haste: he spake vnto his counsel, and sayd, Dyd not we cast three men bounde into the mids of the fire? They aunswered and sayde vnto the king: It is true, O king.
Then Nebuchadnezzar the king was astonied, and rose up in haste, [and] spake, and said unto his counsellors, Did not we cast three men bound into the midst of the fire? They answered and said unto the king, True, O king.
Then Nebuchadnezzar the king was astonished, and rose up in haste: he spoke and said to his counselors, Didn't we cast three men bound into the midst of the fire? They answered the king, True, O king.
Then Nebuchadnezzar the king hath been astonished, and hath risen in haste; he hath answered and said to his counsellors, `Have we not cast three men into the midst of the fire -- bound?' They have answered and are saying to the king, `Certainly, O king.'
Then Nebuchadnezzar the king was astonished, and rose up in haste: he spake and said unto his counsellors, Did not we cast three men bound into the midst of the fire? They answered and said unto the king, True, O king.
Then Nebuchadnezzar the king was astonished, and rose up in haste: he spake and said unto his counsellors, Did not we cast three men bound into the midst of the fire? They answered and said unto the king, True, O king.
Then King Nebuchadnezzar, full of fear and wonder, got up quickly, and said to his wise men, Did we not put three men in cords into the fire? and they made answer and said to the king, True, O King.
Then Nebuchadnezzar the king was astonished, and rose up in haste: he spoke and said to his counselors, Didn't we cast three men bound into the midst of the fire? They answered the king, True, O king.
God Delivers His Servants Then King Nebuchadnezzar was startled and quickly got up. He said to his ministers,“Wasn’t it three men that we tied up and threw into the fire?” They replied to the king,“For sure, O king.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Og den som ikke faller ned og tilber, skal kastes midt i en brennende ildovn.
12Det er noen jøder, Shadrak, Mesjak og Abednego, som du har satt over provinsen Babylon; disse mennene, o konge, har ikke respekt for deg; de tjenestegjør ikke for dine guder, heller ikke tilber de det gullbilde som du har satt opp.
13Da ble Nebukadnesar rasende og beordret at Shadrak, Mesjak og Abednego skulle hentes. Så ble disse mennene brakt fram for kongen.
14Nebukadnesar talte og sa til dem: "Er det sant, o Shadrak, Mesjak og Abednego, tjener dere ikke mine guder og tilber ikke det gullbildet som jeg har satt opp?"
15Nå, hvis dere er klare til å høre lyden av horn, fløyte, harpespill, lut, psalter og dulcimer, og falle ned og tilbe bildet som jeg har laget, så er det greit; men hvis dere ikke tilber, skal dere samme time kastes i midten av en brennende ildovn; og hvem er den guden som kan redde dere ut av mine hender?"
16Shadrak, Mesjak og Abednego svarte kongen: "O Nebukadnesar, vi trenger ikke svare deg på dette."
17Om det så er slik, at vår Gud som vi tjener, er i stand til å redde oss fra den brennende ildovnen, og han vil redde oss ut av dine hender, o konge.
18Men om ikke, så la det være kjent for deg, o konge, at vi ikke vil tjene dine guder, heller ikke tilbe det gullbildet som du har satt opp.
19Da ble Nebukadnesar fylt med raseri, og ansiktet hans forandret seg mot Shadrak, Mesjak og Abednego; derfor befalte han at de skulle varme opp ildovnen syv ganger mer enn normalt.
20Og han befalte de sterkeste soldatene i hæren sin å binde Shadrak, Mesjak og Abednego og kaste dem i den brennende ildovnen.
21Da ble disse mennene bundet med sine kapper, bukser, hatter og andre klær, og de ble kastet midt i den brennende ildovnen.
22Derfor, fordi kongens befaling var så streng, og ilden ekstremt het, drepte flammen mennene som tok Shadrak, Mesjak og Abednego.
23Og disse tre mennene, Shadrak, Mesjak og Abednego, falt ned bundet midt i den brennende ildovnen.
25Han svarte og sa: "Se, jeg ser fire menn løse, gå i midten av ilden, og de har ingen skade; og formen på den fjerde er som en sønn av Gud."
26Da nærmet Nebukadnesar seg munnen av den brennende ild-yng, og han talte og sa: "Shadrak, Mesjak og Abednego, dere tjenere av den høyeste Gud, kom ut og kom hit!" Så kom Shadrak, Mesjak og Abednego ut av midten av ilden.
27Og prinsene, guvernørene, kapteinene og kongens rådgivere, som hadde samlet seg, så disse mennene, som flammen ikke hadde makt over; ikke et hår på hodet deres ble brent, heller ikke ble klærne deres forandret, og ikke engang luktet av ild på dem.
28Så talte Nebukadnesar og sa: "Velsignet være Shadrak, Mesjak og Abednego sin Gud, som har sendt sin engel og reddet sine tjenere som stolte på ham, og har forandret kongens ord, og overgitt sine legemer, så de ikke måtte tjene eller tilbe noen gud, unntatt deres egen Gud."
29Derfor gir jeg en befaling om at enhver folk, nasjon og språk som taler noe ondt mot Gud av Shadrak, Mesjak og Abednego, skal straffes hardt, og husene deres skal bli til ruiner; fordi det ikke finnes noen annen gud som kan redde på denne måten.
30Så befordret kongen Shadrak, Mesjak og Abednego i provinsen Babylon.
6Og den som ikke faller ned og tilber, skal samme time kastes midt i en brennende ildovn.
1Nebukadnesar, kongen, laget et bilde av gull, som var seksti alen høyt og seks alen bredt. Han satte det opp på sletten i Dura, i Babylon.
2Så sendte kong Nebukadnesar ut bud for å samle prinsene, guvernørene, kapteinene, dommerne, skatteinnkreverne, rådgiverne, lensmennene og alle de øvrige lederne i provinsene, for å komme til innvielsen av bildet som kong Nebukadnesar hadde satt opp.
3Da samlet prinsene, guvernørene, kapteinene, dommerne, skatteinnkreverne, rådgiverne, lensmennene og alle de øvrige lederne i provinsene seg til innvielsen av bildet som kong Nebukadnesar hadde satt opp; de sto foran bildet som Nebukadnesar hadde satt opp.
18Og ved slutten av den tid som kongen hadde fastsatt for å hente dem inn, kom prinsen over hoffmennene med dem inn for Nebukadnesar.
19Og kongen snakket med dem; blant dem alle ble ingen funnet som Daniel, Hananiah, Mishael og Azariah; derfor sto de foran kongen.
49Da ba Daniel kongen, og han satte Shadrach, Meshach, og Abednego over sakene i provinsen Babylon; men Daniel satt ved kongens port.
31Mens ordene var i kongens munn, falt en sterk stemme fra himmelen og sa: O konge Nebukadnesar, til deg er det sagt: Riket er tatt fra deg.
28Alt dette kom over kong Nebukadnesar.
16Så befalte kongen, og de førte Daniel, og kastet ham i løvehulen. Nå sa kongen til Daniel: Din Gud, som du tjener kontinuerlig, han vil redde deg.
12Så kom de nær og sa til kongen angående dekretet: Har du ikke skrevet under på et dekret, at enhver som ber til noen Gud eller menneske innen tretti dager, unntatt deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det er riktig, i henhold til loven til mederne og perserne, som ikke kan endres.
13Da svarte de og sa til kongen: Den Daniel, som er fra Juda, har ingen respekt for deg, konge, eller for dekretet du har signert; han ber sin bønn tre ganger om dagen.
6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene hans skapte bekymring, så hoftene hans ble løse og knærne hans slo mot hverandre.
7Kongen ropte høyt etter å få inn astrologene, kaldéerne og spåmennene. Og kongen talte og sa til vismennene i Babylon: "Hvem som helst kan lese denne skriften og gi meg tolkningen, skal bli kledd i scarlet, og ha en gullkjede om halsen, og skal være den tredje herskeren i riket."
11Da sa Daniel til Melzar, som prinsen over hoffmennene hadde satt til å være ansvarlig for Daniel, Hananiah, Mishael og Azariah,
8Derfor kom det på den tiden noen kaldeere og beskyldte jødene.
9De talte og sa til kong Nebukadnesar: "Kongen leve evig!"
46Da falt kongen Nebukadnesar på sitt ansikt og tilbad Daniel, og befalte at de skulle ofre en gave og søte dufter til ham.
19Tidlig om morgenen skyndte kongen seg til løvehulen.
18Denne drømmen har jeg, kong Nebukadnesar, sett. Nå, O Beltesjazzar, forklar tolkningen, for siden alle de vise mennene i mitt rike ikke kan gi meg tolkningen, er du i stand til det; for ånden fra de hellige gudene er i deg.
19Da ble Daniel, hvis navn var Beltesjazzar, overveldet i en time, og tankene hans forstyrret ham. Kongen sa: Beltesjazzar, la ikke drømmen eller tolkningen skremme deg. Beltesjazzar svarte: Min herre, drømmen gjelder dem som hater deg, og tolkningen gjelder dine fiender.
25Så førte Arioch Daniel inn for kongen i hast, og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant fangene fra Juda, som vil fortelle kongen tolkningen.
26Kongen svarte og sa til Daniel, hvis navn var Belteshazzar: Er du i stand til å fortelle meg drømmen som jeg har sett, og tolkningen av den?
23Da ble kongen overordentlig glad for ham, og befalte at de skulle ta Daniel opp fra hulen. Så ble Daniel hentet opp fra hulen, og ingen skade ble funnet på ham, fordi han trodde på sin Gud.
11Det finnes en mann i ditt rike, der ånden til de hellige guder er; og i dager for din far ble lys, forståelse og enestående visdom, lik visdommen til gudene, funnet i ham: han som kong Nebukadneszar, din far, gjorde til mester over magikere, astrologer, kaldéer og spåmenn;