Daniel 3:8
Derfor kom det på den tiden noen kaldeere og beskyldte jødene.
Derfor kom det på den tiden noen kaldeere og beskyldte jødene.
På den tiden trådte noen kaldeere fram og anklaget jødene.
På den tiden trådte noen kaldeiske menn fram og anklaget jødene.
Da kom noen kaldeiske menn fram og anklaget jødene.
På denne tid kom noen kaldeere frem og anklaget jødene.
På den tiden trådte noen kaldeere fram og anklaget jødene.
På den tiden kom noen kaldeiske menn fram og anklaget jødene.
Da gikk noen babylonske menn frem og anklaget jødene.
På den tiden kom noen kaldeere fram og anklaget jødene.
På den tiden nærmet også enkelte kaldeere seg og anklaget jødene.
På den tiden kom noen kaldeere fram og anklaget jødene.
Men straks etterpå kom noen kaldeiske menn fram og anklaget jødene.
At that time, some Chaldeans came forward and maliciously accused the Jews.
På samme tid kom noen kaldeere frem og anklaget jødene.
Derfor, paa den samme Tid gik (nogle) chaldæiske Mænd frem og udsagde Beskyldninger imod Jøderne.
Wherefore at that time certain Chaldeans came near, and accused the Jews.
Samtidig trådte noen kaldeere frem og anklaget jødene.
At that time certain Chaldeans came forward and accused the Jews.
På den tiden trådte noen kaldeere frem og anklaget jødene.
På samme tid kom noen kaldeere og anklaget jødene.
På den tiden kom noen kaldeere frem og anklaget jødene.
På den tiden kom noen kaldeere fram og anklaget jødene.
Wherefore at that time certain Chaldeans came near, and brought accusation against the Jews.
Now were there certayne men off the Caldees, that went euen then and accused ye Iewes,
By reason whereof at that same time came men of the Caldeans, and grieuously accused the Iewes.
Nowe were there certayne men of the Chaldees, that went euen then, and cried out an accusation of the Iewes.
¶ Wherefore at that time certain Chaldeans came near, and accused the Jews.
Therefore at that time certain Chaldeans came near, and brought accusation against the Jews.
Therefore at that time drawn near have certain Chaldeans, and accused the Jews;
Wherefore at that time certain Chaldeans came near, and brought accusation against the Jews.
Wherefore at that time certain Chaldeans came near, and brought accusation against the Jews.
At that time certain Chaldaeans came near and made a statement against the Jews.
Therefore at that time certain Chaldeans came near, and brought accusation against the Jews.
Now at that time certain Chaldeans came forward and brought malicious accusations against the Jews.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Nebukadnesar, kongen, laget et bilde av gull, som var seksti alen høyt og seks alen bredt. Han satte det opp på sletten i Dura, i Babylon.
2Så sendte kong Nebukadnesar ut bud for å samle prinsene, guvernørene, kapteinene, dommerne, skatteinnkreverne, rådgiverne, lensmennene og alle de øvrige lederne i provinsene, for å komme til innvielsen av bildet som kong Nebukadnesar hadde satt opp.
3Da samlet prinsene, guvernørene, kapteinene, dommerne, skatteinnkreverne, rådgiverne, lensmennene og alle de øvrige lederne i provinsene seg til innvielsen av bildet som kong Nebukadnesar hadde satt opp; de sto foran bildet som Nebukadnesar hadde satt opp.
4Så ropte en herold med høy stemme: "Det er påbudt for dere, folk, nasjoner og språk, at dere skal tilbe."
5At når dere hører lyden av horn, fløyte, harpespill, lut, psalter, dulcimer og annen musikk, skal dere falle ned og tilbe det gullbilde som kong Nebukadnesar har satt opp:
6Og den som ikke faller ned og tilber, skal samme time kastes midt i en brennende ildovn.
7Derfor, da hele folket hørte lyden av horn, fløyte, harpespill, lut, psalter og annen musikk, falt alle ned og tilbad det gullbildet som kong Nebukadnesar hadde satt opp.
9De talte og sa til kong Nebukadnesar: "Kongen leve evig!"
10Du, o konge, har utstedt en befaling om at enhver mann som hører lyden av horn, fløyte, harpespill, lut, psalter og dulcimer, og all slags musikk, skal falle ned og tilbe det gullbilde som du har laget:
11Og den som ikke faller ned og tilber, skal kastes midt i en brennende ildovn.
12Det er noen jøder, Shadrak, Mesjak og Abednego, som du har satt over provinsen Babylon; disse mennene, o konge, har ikke respekt for deg; de tjenestegjør ikke for dine guder, heller ikke tilber de det gullbilde som du har satt opp.
13Da ble Nebukadnesar rasende og beordret at Shadrak, Mesjak og Abednego skulle hentes. Så ble disse mennene brakt fram for kongen.
14Nebukadnesar talte og sa til dem: "Er det sant, o Shadrak, Mesjak og Abednego, tjener dere ikke mine guder og tilber ikke det gullbildet som jeg har satt opp?"
15Nå, hvis dere er klare til å høre lyden av horn, fløyte, harpespill, lut, psalter og dulcimer, og falle ned og tilbe bildet som jeg har laget, så er det greit; men hvis dere ikke tilber, skal dere samme time kastes i midten av en brennende ildovn; og hvem er den guden som kan redde dere ut av mine hender?"
16Shadrak, Mesjak og Abednego svarte kongen: "O Nebukadnesar, vi trenger ikke svare deg på dette."
6Og under Ahasuerus, i begynnelsen av hans styre, skrev de til ham en anklage mot innbyggerne i Juda og Jerusalem.
18Og ved slutten av den tid som kongen hadde fastsatt for å hente dem inn, kom prinsen over hoffmennene med dem inn for Nebukadnesar.
19Og kongen snakket med dem; blant dem alle ble ingen funnet som Daniel, Hananiah, Mishael og Azariah; derfor sto de foran kongen.
1I det tredje året av Jehojakims regjeringstid, konge over Juda, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, til Jerusalem og beleiret den.
2Og Herren ga Jehojakim, kongen av Juda, i hans makt, med noen av tempelkarrene fra Guds hus. Disse tok han med seg til landet Shinar til sin guds hus; og han bragte disse karrene inn i skattekammeret til sin gud.
3Og kongen talte til Ashpenaz, sjefen for hoffmennene, og ba ham om å hente noen av Israels barn, av kongens avkom og av prinsene.
28Så talte Nebukadnesar og sa: "Velsignet være Shadrak, Mesjak og Abednego sin Gud, som har sendt sin engel og reddet sine tjenere som stolte på ham, og har forandret kongens ord, og overgitt sine legemer, så de ikke måtte tjene eller tilbe noen gud, unntatt deres egen Gud."
29Derfor gir jeg en befaling om at enhver folk, nasjon og språk som taler noe ondt mot Gud av Shadrak, Mesjak og Abednego, skal straffes hardt, og husene deres skal bli til ruiner; fordi det ikke finnes noen annen gud som kan redde på denne måten.
30Så befordret kongen Shadrak, Mesjak og Abednego i provinsen Babylon.
26Da nærmet Nebukadnesar seg munnen av den brennende ild-yng, og han talte og sa: "Shadrak, Mesjak og Abednego, dere tjenere av den høyeste Gud, kom ut og kom hit!" Så kom Shadrak, Mesjak og Abednego ut av midten av ilden.
2Da befalte kongen at magikerne, astrologene, trollmennene og kaldeerne skulle kalles inn for å fortelle ham hva drømmen var. Så kom de og stilte seg foran kongen.
28Alt dette kom over kong Nebukadnesar.
12Men etter at våre fedre provoserte himmelens Gud til vrede, ga Han dem i Nebukadnesars hender, kongen av Babylon, som ødela dette huset og førte folket bort til Babylon.
6Derfor befalte jeg å hente inn alle de vise mennene i Babylon, så de kunne fortelle meg tolkningen av drømmen.
7Så kom magikerne, astrologene, kaldéerne og spåmennene til meg; jeg fortalte dem drømmen, men de kunne ikke gi meg tolkningen.
22Derfor, fordi kongens befaling var så streng, og ilden ekstremt het, drepte flammen mennene som tok Shadrak, Mesjak og Abednego.
23Og disse tre mennene, Shadrak, Mesjak og Abednego, falt ned bundet midt i den brennende ildovnen.
24Da ble kong Nebukadnesar forundret og reiste seg i hast, og han talte og sa til sine rådgivere: "Kastet vi ikke tre menn bundet midt i ilden?" De svarte og sa til kongen: "Jo, o konge."
6Blant dem var Daniel, Hananiah, Mishael og Azariah:
3Men Baruch, sønnen til Neriah, har fått deg til å gå imot oss for å overgi oss til kaldéerene, så de kan drepe oss og føre oss bort som fanger til Babylon.
7Kyros, kongen, brakte også tilbake karene fra HERRENs hus, som Nebukadnesar hadde tatt fra Jerusalem og plassert i huset for sine guder.
8Disse karene brakte Kyros, kongen av Persia, frem med Mithredath, kassereren, og talte dem opp til Sesjbasar, høvdingen for Juda.
13Da svarte de og sa til kongen: Den Daniel, som er fra Juda, har ingen respekt for deg, konge, eller for dekretet du har signert; han ber sin bønn tre ganger om dagen.
13Så ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen talte og sa til Daniel: "Er du den Daniel fra fangenskapet i Juda, som min far kongen hentet ut fra Juda?"
28Dette er folket som Nebukadnesar førte bort i fangenskap: i det syvende året, tre tusen jøder og treogtyve:
10På den tiden kom tjenere fra Nebukadnesar, kongen av Babylon, opp mot Jerusalem, og byen ble beleiret.
19Da ble Nebukadnesar fylt med raseri, og ansiktet hans forandret seg mot Shadrak, Mesjak og Abednego; derfor befalte han at de skulle varme opp ildovnen syv ganger mer enn normalt.
20Og han befalte de sterkeste soldatene i hæren sin å binde Shadrak, Mesjak og Abednego og kaste dem i den brennende ildovnen.
7Nebukadnesar tok også med seg karene fra Herrens hus til Babylon, og satte dem i sitt tempel i Babylon.
11Da sa Daniel til Melzar, som prinsen over hoffmennene hadde satt til å være ansvarlig for Daniel, Hananiah, Mishael og Azariah,
5Da sa disse mennene: Vi skal ikke finne noen anklage mot denne Daniel, med mindre vi finner noe i henhold til loven til hans Gud.
3Da sa kongens tjenere som var i kongens port til Mordekai: «Hvorfor bryter du kongens ordre?»
12Av denne grunn ble kongen sint og veldig opprørt, og befalte at alle de vise mennene i Babylon skulle ødelegges.
1Nå, da motstanderne av Juda og Benjamin hørte at jødene som kom tilbake fra eksilet, bygde tempelet for HERREN, Gud av Israel,
5I samme øyeblikk kom fingrene fra en menneskehånd, og de skrev på puss på muren i kongens palass: kongen så delen av hånden som skrev.