13Jeg så i visjonene i hodet mitt på sengen, og se, en vokter og en hellig kom ned fra himmelen.
14Han ropte høyt og sa: Hugg ned treet, skjær av greinene, rist av bladene og spre frukten; la dyrene komme bort fra det, og fuglene fra greinene.
15Men la stubben av røttene bli igjen i jorden, med et bånd av jern og messing i det myke gresset; la det bli vått av dugg fra himmelen, og la hans del være med dyrene i gresset.
16La hans hjerte bli endret fra et menneskes hjerte, og et dyrehjerte bli gitt ham; og la syv tider gå over ham.
17Denne saken er ved dekretet fra vokterne, og budet fra de hellige: for at de levende skal vite at Den Høyeste hersker over menneskers rike, og gir det til hvem han vil, og setter de mest ringe over det.
18Denne drømmen har jeg, kong Nebukadnesar, sett. Nå, O Beltesjazzar, forklar tolkningen, for siden alle de vise mennene i mitt rike ikke kan gi meg tolkningen, er du i stand til det; for ånden fra de hellige gudene er i deg.
19Da ble Daniel, hvis navn var Beltesjazzar, overveldet i en time, og tankene hans forstyrret ham. Kongen sa: Beltesjazzar, la ikke drømmen eller tolkningen skremme deg. Beltesjazzar svarte: Min herre, drømmen gjelder dem som hater deg, og tolkningen gjelder dine fiender.
20Treet som du så, som vokste og var sterkt, hvis høyde strakte seg opp til himmelen, og utsikten til hele jorden;
21Dets blader var vakre, og frukten var mye, og i det var mat for alle; under det bodde dyrene på marken, og på dets grener hadde fuglene i himmelen sitt tilhold.
22Det er du, O konge, som har vokst og blitt sterk: for din storhet har vokst og rekker opp til himmelen, og ditt herredømme til enden av jorden.