Daniel 4:27
Derfor, O konge, la mitt råd være akseptabelt for deg, og bryt av dine synder med rettferdighet, og dine urett med å vise barmhjertighet mot de fattige; hvis det kan føre til en forlengelse av din fred.
Derfor, O konge, la mitt råd være akseptabelt for deg, og bryt av dine synder med rettferdighet, og dine urett med å vise barmhjertighet mot de fattige; hvis det kan føre til en forlengelse av din fred.
Derfor, konge, la mitt råd være deg til behag: Bryt med dine synder ved rettferdighet, og med dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige. Kanskje kan din ro da bli forlenget.
Kongen tok til orde og sa: Er ikke dette det store Babylon som jeg har bygd til kongelig bolig ved min veldige kraft, til ære for min herlighet?
Kongen tok til orde og sa: Er dette ikke det store Babylon, som jeg har bygd til kongebolig ved min veldige makt og til ære for min herlighet?
utbrøt kongen og sa: 'Er dette ikke det store Babel som jeg har bygget som et kongelig hus ved min mektige kraft og til min ærerikdom?'
Derfor, konge, la mitt råd være deg til behag, bryt med dine synder ved rettferdighet, og dine misgjerninger ved å være barmhjertig mot de fattige, slik at din trygghet kan bli forlenget.
Derfor, konge, la mitt råd være gunstig for deg: avbryt dine synder med rettferdighet og dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de undertrykte, slik at din fred kanskje kan forlenges.
talte han og sa: Er ikke denne store Babylon, som jeg har bygd som kongelig residens ved min mektige makt og for min majestets ære?
Derfor, konge, la mitt råd være akseptabelt for deg: Bryt av dine synder med rettferdighet, og dine urettferdigheter ved å vise barmhjertighet til de fattige, om det kan være en forlenges av din fred.
Derfor, o konge, la mitt råd være godtatt: omvend dine synder ved rettferdighet, og dine ugjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige, om det kan forlenge din ro.
Derfor, konge, la mitt råd være akseptabelt for deg: Bryt av dine synder med rettferdighet, og dine urettferdigheter ved å vise barmhjertighet til de fattige, om det kan være en forlenges av din fred.
talte kongen og sa: «Er ikke dette det store Babylon som jeg har bygd som en kongelig bolig ved min veldige makt og til ære for min herlighet?»
the king said, "Is not this the great Babylon which I have built as a royal residence by my mighty power and for the glory of my majesty?"
sa kongen: Er ikke dette det store Babylon som jeg har bygd som et kongelig residens ved min mektige kraft og til mitt majestets ære?
Derfor, o Konge! lad mit Raad behage dig, og afbryd dine Synder ved Retfærdighed, og dine Misgjerninger ved Barmhjertighed mod de Elendige; om din Fred maaskee kunde forlænges.
Wherefore, O king, let my counsel be acceptable unto thee, and break off thy sins by righteousness, and thine iniquities by shewing mercy to the poor; if it may be a lengthening of thy tranquillity.
Derfor, konge, la mitt råd være deg til behag: Bryt med dine synder ved rettferdighet, og med dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige, slik at din ro kan forlenges.
Therefore, O king, let my counsel be acceptable to you, and break off your sins by righteousness and your iniquities by showing mercy to the poor, if it may be a lengthening of your tranquility.
Konge, la derfor mitt råd være til behag for deg, bryt med dine synder ved rettferdighet, og dine misgjerninger ved barmhjertighet mot de fattige; så din ro kan bli forlenget.
Derfor, konge, la mitt råd være akseptabelt for deg, og bryt av dine synder ved rettferdighet, og dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige, om det kan føre til en forlengelse av din fred.
Derfor, konge, la mitt råd bli akseptert, bryt med dine synder ved rettferdighet og dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige, om det kunne føre til en forlengelse av din fred.
Av denne grunn, O konge, la mitt forslag være tiltalende for deg, og la dine synder være dekket av rettferdighet og din ondskap av barmhjertighet mot de fattige, så tiden for din velstand kan bli lenger.
Wherefore, O king, let my counsel be acceptable unto thee, and break off thy sins by righteousness, and thine iniquities by showing mercy to the poor; if there may be a lengthening of thy tranquillity.
Wherefore, O king, let my counsel be acceptable unto thee, and break off thy sins by righteousness, and thine iniquities by shewing mercy to the poor; if it may be a lengthening of thy tranquillity.
Wherfore (o kinge) be contet with my councel, that thou mayest lowse thy synnes with rightuousnesse, ad thyne offences with mercy to poore people: for soch thinges shall prolonge thy peace.
(4:24) Wherefore, O King, let my counsell be acceptable vnto thee, and breake off thy sinnes by righteousnes, and thine iniquities by mercy toward the poore: lo, let there be an healing of thine errour.
Wherfore, O king, let my counsel be acceptable vnto thee, and breake of thy sinnes by righteousnesse, and thyne iniquities by mercie towarde the poore: lo, let there be a healing of thyne errour.
Wherefore, O king, let my counsel be acceptable unto thee, and break off thy sins by righteousness, and thine iniquities by shewing mercy to the poor; if it may be a lengthening of thy tranquillity.
Therefore, O king, let my counsel be acceptable to you, and break off your sins by righteousness, and your iniquities by showing mercy to the poor; if there may be a lengthening of your tranquillity.
`Therefore, O king, let my counsel be acceptable unto thee, and thy sins by righteousness break off, and thy perversity by pitying the poor, lo, it is a lengthening of thine ease.
Wherefore, O king, let my counsel be acceptable unto thee, and break off thy sins by righteousness, and thine iniquities by showing mercy to the poor; if there may be a lengthening of thy tranquillity.
Wherefore, O king, let my counsel be acceptable unto thee, and break off thy sins by righteousness, and thine iniquities by showing mercy to the poor; if there may be a lengthening of thy tranquillity.
For this cause, O King, let my suggestion be pleasing to you, and let your sins be covered by righteousness and your evil-doing by mercy to the poor, so that the time of your well-being may be longer.
Therefore, O king, let my counsel be acceptable to you, and break off your sins by righteousness, and your iniquities by showing mercy to the poor; if there may be a lengthening of your tranquility.
Therefore, O king, may my advice be pleasing to you. Break away from your sins by doing what is right, and from your iniquities by showing mercy to the poor. Perhaps your prosperity will be prolonged.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Alt dette kom over kong Nebukadnesar.
22Det er du, O konge, som har vokst og blitt sterk: for din storhet har vokst og rekker opp til himmelen, og ditt herredømme til enden av jorden.
23Og ettersom kongen så en vekter og en hellig komme ned fra himmelen, og si: Hugg treet ned og ødelegg det; men la stubben av røttene bli igjen i jorden, med et bånd i jern og messing, i det grønne gresset på marken; og la det bli vått av dugg fra himmelen, og la hans del være med dyrene på marken, til syv ganger går over ham.
24Dette er tolkningen, O konge, og dette er dekretet fra den Høyeste som har kommet over min herre, kongen.
25De skal drive deg bort fra mennesker, og din bolig skal være med dyrene på marken; de skal få deg til å spise gress som oksene, og de skal våte deg med dugg fra himmelen, og syv ganger skal gå over deg, til du vet at Den Høyeste hersker over menneskers rike, og gir det til hvem han vil.
26Og ettersom de befalte at stubben av treets røtter skulle bli igjen, skal din forvaltning være sikker for deg, etter at du har forstått at himmelen hersker.
30Kongen talte og sa: Er ikke dette store Babylon, som jeg har bygd til hus for kongeriket ved kraften av min makt, og til ære for min majestet?
31Mens ordene var i kongens munn, falt en sterk stemme fra himmelen og sa: O konge Nebukadnesar, til deg er det sagt: Riket er tatt fra deg.
32Og de skal drive deg bort fra mennesker, og din bolig skal være med dyrene på marken: de skal få deg til å spise gress som oksene, og syv ganger skal gå over deg, inntil du vet at Den Høyeste hersker over menneskers rike, og gir det til hvem han vil.
34Og på slutten av dager hevet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand kom tilbake til meg; jeg velsignet den Høyeste, og priste og hedret ham som lever i all evighet, hvis herredømme er et evig herredømme, og hans rike er fra generasjon til generasjon:
1Må fred bli mangfoldig for alle folk, nasjoner og språk som bor på jorden.
5I samme øyeblikk kom fingrene fra en menneskehånd, og de skrev på puss på muren i kongens palass: kongen så delen av hånden som skrev.
6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene hans skapte bekymring, så hoftene hans ble løse og knærne hans slo mot hverandre.
7Kongen ropte høyt etter å få inn astrologene, kaldéerne og spåmennene. Og kongen talte og sa til vismennene i Babylon: "Hvem som helst kan lese denne skriften og gi meg tolkningen, skal bli kledd i scarlet, og ha en gullkjede om halsen, og skal være den tredje herskeren i riket."
36På samme tid kom forstanden min tilbake til meg; og for herligheten av mitt rike, kom min ære og lys tilbake til meg; og mine rådgivere og mine herrer søkte meg; jeg ble etablert i mitt rike, og utmerket majestet ble lagt til meg.
37Nå priser, hedrer og ærer jeg, Nebukadnesar, Himmelenes konge, hvis verk er sannhet, og hans veier rettferdighet; de som vandrer i stolthet kan han sette ned.
28Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter, og som gjør kjent for kongen Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Din drøm og visjonene fra hodet ditt på sengen er disse:
29Når det gjelder deg, O konge, kom tankene dine inn i ditt sinn på din seng, vedrørende hva som skal skje heretter: og han som åpenbarer hemmeligheter gjør kjent for deg hva som skal skje.
30Men når det gjelder meg, er denne hemmeligheten ikke åpenbart for noen visdom jeg har mer enn noen annen, men for deres skyld, som skal gi kongen tolkningen, så du kanskje kan forstå tankene i ditt hjerte.
31Du, O konge, så, og se, et stort bilde. Dette store bildet, hvis lysstyrke var enestående, sto foran deg; og formen var fryktinngytende.
16Og jeg har hørt om deg at du kan gi tolkninger og løse tvil: nå, hvis du kan lese skriften og gi meg tolkningen, skal du bli kledd i scarlet, og ha en gullkjede om halsen, og være den tredje herskeren i riket.
17Da svarte Daniel og sa foran kongen: "La gavene dine være til deg selv, og gi belønningene dine til en annen; likevel vil jeg lese skriften for kongen og gi ham tolkningen.
18Å, du konge, den høyeste Gud gav Nebukadneszar, din far, et rike, og majestet, og ære, og anerkjennelse:
14Han ropte høyt og sa: Hugg ned treet, skjær av greinene, rist av bladene og spre frukten; la dyrene komme bort fra det, og fuglene fra greinene.
15Men la stubben av røttene bli igjen i jorden, med et bånd av jern og messing i det myke gresset; la det bli vått av dugg fra himmelen, og la hans del være med dyrene i gresset.
16La hans hjerte bli endret fra et menneskes hjerte, og et dyrehjerte bli gitt ham; og la syv tider gå over ham.
17Denne saken er ved dekretet fra vokterne, og budet fra de hellige: for at de levende skal vite at Den Høyeste hersker over menneskers rike, og gir det til hvem han vil, og setter de mest ringe over det.
18Denne drømmen har jeg, kong Nebukadnesar, sett. Nå, O Beltesjazzar, forklar tolkningen, for siden alle de vise mennene i mitt rike ikke kan gi meg tolkningen, er du i stand til det; for ånden fra de hellige gudene er i deg.
19Da ble Daniel, hvis navn var Beltesjazzar, overveldet i en time, og tankene hans forstyrret ham. Kongen sa: Beltesjazzar, la ikke drømmen eller tolkningen skremme deg. Beltesjazzar svarte: Min herre, drømmen gjelder dem som hater deg, og tolkningen gjelder dine fiender.
20Treet som du så, som vokste og var sterkt, hvis høyde strakte seg opp til himmelen, og utsikten til hele jorden;
10Nå kom dronningen inn i festlokalet på grunn av ordene fra kongen og hans ledere, og dronningen talte og sa: "Kjære konge, leve for alltid: la ikke tankene dine bekymre deg, og la ikke ansiktet ditt endres."
11Det finnes en mann i ditt rike, der ånden til de hellige guder er; og i dager for din far ble lys, forståelse og enestående visdom, lik visdommen til gudene, funnet i ham: han som kong Nebukadneszar, din far, gjorde til mester over magikere, astrologer, kaldéer og spåmenn;
4Se, i dag løser jeg deg fra kjedene som var på hånden din. Hvis det er godt for deg å følge med meg til Babylon, kom; jeg vil ta godt vare på deg. Men hvis du ikke ønsker å komme med meg, så la være: se, hele landet er foran deg; dra dit hvor du vil.
2Jeg råder deg til å følge kongens ordre, i henhold til Guds løfte.
18At de ville be om barmhjertighet fra Gud i himmelen for denne hemmeligheten; slik at Daniel og hans kamerater ikke skulle gå til grunne med resten av de vise mennene i Babylon.
45For ettersom du så at steinen ble hogd ut av fjellet uten hender, og at den knuste jern, bronse, leire, sølv og gull; den store Gud har gjort kjent for kongen hva som skal skje heretter: drømmen er viss, og tolkningen er sikker.
23Hva enn som beordres av himmelens Gud, la det bli gjennomført for huset til himmelens Gud: for hvorfor skulle det være vrede over kongeriket til kongen og hans sønner?
7Alle lederne i riket, guvernørene, fyrsterne, rådgiverne og kapteinene, har blitt enige om å opprette en kongelig lov og lage et fast dekret, at den som ber til noen Gud eller menneske i tretti dager, unntatt deg, konge, skal kastes i løvehulen.
9O Beltesjazzar, mester over magikerne, jeg vet at ånden av de hellige gudene er i deg, og ingen hemmelighet er for vanskelig for deg; fortell meg visjonene fra drømmen jeg har hatt, og tolkningen av dem.
10Slik var visjonene i hodet mitt mens jeg lå i sengen: jeg så, og se, et tre midt på jorden som strakte seg opp til himmelen.
4Jeg, Nebukadnesar, var i fred hjemme, og blomstret i min prakt.
36Dette er drømmen; og vi vil gi kongen tolkningen.
37Du, O konge, er en konge over konger: for himmelens Gud har gitt deg et rike, makt, styrke, og herlighet.
50Og tilgi ditt folk som har syndet mot deg, og all deres overtramp hvorved de har overtrådt mot deg, og gi dem medfølelse for dem som førte dem bort til fangenskap, så de kan ha medfølelse med dem:
3Se, du er visere enn Daniel; det finnes ikke noe hemmelighet som de kan skjule for deg.
27TEKEL; Du er veid i vekten og er funnet for lett.
28PERES; Ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne.
5Kongen svarte kaldeerne: Jeg har glemt min drøm; hvis dere ikke kan fortelle meg både drømmen og tolkningen, skal dere bli delt i stykker, og husene deres skal bli til søppeldynger.
22Vær nå nøye med at dere ikke forsømmer dette: hvorfor skulle skaden øke til skade for kongene?
18O min Gud, vend ditt øre og hør; åpne dine øyne, og se våre ødeleggelser og byen som kalles ved ditt navn; for vi fremfører ikke vår bønn for deg på grunn av våre rettferdige handlinger, men for din store barmhjertighet.