Daniel 5:17
Da svarte Daniel og sa foran kongen: "La gavene dine være til deg selv, og gi belønningene dine til en annen; likevel vil jeg lese skriften for kongen og gi ham tolkningen.
Da svarte Daniel og sa foran kongen: "La gavene dine være til deg selv, og gi belønningene dine til en annen; likevel vil jeg lese skriften for kongen og gi ham tolkningen.
Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold gavene dine for deg selv og gi belønningene til en annen! Likevel skal jeg lese skriften for kongen og gjøre ham kjent tydningen.
Da svarte Daniel kongen: Behold gavene dine selv, og gi belønningene dine til andre! Men skriften skal jeg lese for kongen og gjøre tydningen kjent.
Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold du dine gaver, og gi belønningene dine til en annen! Likevel skal jeg lese skriften for kongen og gjøre ham kjent tolkningen.
Da svarte Daniel kongen: ‘Behold dine gaver selv, eller gi dem til noen andre. Men jeg skal lese skriften for kongen og tyde den for ham.'
Da svarte Daniel og sa foran kongen: «La dine gaver være hos deg selv, og gi dine belønninger til en annen. Dog vil jeg lese skriften for kongen og kunngjøre ham tydningen.
Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold dine gaver selv og gi andre dine belønninger; likevel skal jeg lese skriften for kongen og gi ham forklaringen.
Så svarte Daniel kongen: 'Dine gaver kan du beholde selv, og dine talenter kan du gi til andre. Likevel vil jeg lese skriften for kongen og gjøre ham kjent med dens betydning.
Da svarte Daniel og sa til kongen: La dine gaver være hos deg selv og gi dine belønninger til en annen; men jeg skal lese skriften for kongen og gjøre kjent for ham dens tolkning.
Da svarte Daniel for kongen: «La dine gaver bli hos deg og dine belønninger gå til andre; likevel vil jeg tyde denne skriften for deg og forklare dens mening.»
Da svarte Daniel og sa til kongen: La dine gaver være hos deg selv og gi dine belønninger til en annen; men jeg skal lese skriften for kongen og gjøre kjent for ham dens tolkning.
Da svarte Daniel kongen: 'Behold dine gaver for deg selv, og gi dine belønninger til andre. Men jeg skal lese skriften for kongen og fortelle hva den betyr.
Then Daniel answered the king, 'You may keep your gifts or give your rewards to someone else; nevertheless, I will read the writing for the king and tell him what it means.'
Da svarte Daniel og sa til kongen: «Behold dine gaver selv, og gi dine belønninger til en annen. Men skriften skal jeg lese for kongen og kunngjøre ham uttydningen.»
Da svarede Daniel og sagde til Kongen: Behold du din Skjenk, og giv en Anden din Gave, jeg skal alligevel læse Skriften for Kongen og kundgjøre ham Udtydningen.
Then niel answered and said before the king, Let thy gifts be to thyself, and give thy rewards to another; yet I will read the writing unto the king, and make known to him the interpretation.
Da svarte Daniel og sa til kongen: La dine gaver være for deg selv, og gi dine belønninger til en annen; likevel vil jeg lese skriften for kongen og gi ham tolkningen.
Then Daniel answered and said before the king, "Let your gifts be for yourself, and give your rewards to another; yet I will read the writing to the king, and make known to him the interpretation.
Da svarte Daniel og sa til kongen: La dine gaver være hos deg selv, og gi dine belønninger til en annen; likevel vil jeg lese skriften for kongen og fortelle ham hva den betyr.
Da svarte Daniel og sa til kongen: 'Behold dine gaver, og gi belønningen til en annen. Likevel vil jeg lese skriften for kongen og gi ham tydningen.
Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold dine gaver for deg selv, og gi belønningene til en annen. Men jeg skal lese skriften for kongen og gjøre kjent for ham dens tydning.
Da svarte Daniel kongen: «Behold dine gaver selv, og gi din belønning til en annen. Likevel vil jeg lese skriften for kongen og forklare betydningen.»
Daniel answered, and sayde before ye kynge: As for thy rewardes, kepe them to thy self, or geue yi rych giftes to another: yet not thelesse, I wil rede the wrytynge vnto ye kinge, and shewe him the interpretacion
Then Daniel answered, and sayd before the King, Keepe thy rewards to thy selfe, and giue thy giftes to another: yet I will reade the writing vnto the King, and shew him the interpretation.
Then Daniel aunswered, and sayd before the king, As for thy rewardes, kepe them to thy selfe, and geue thy giftes to another: yet I wil reade the writing vnto the king, and shewe him the interpretation.
Then Daniel answered and said before the king, Let thy gifts be to thyself, and give thy rewards to another; yet I will read the writing unto the king, and make known to him the interpretation.
Then Daniel answered before the king, Let your gifts be to yourself, and give your rewards to another; nevertheless I will read the writing to the king, and make known to him the interpretation.
Then hath Daniel answered and said before the king, `Thy gifts be to thyself, and thy fee to another give; nevertheless, the writing I do read to the king, and the interpretation I cause him to know;
Then Daniel answered and said before the king, Let thy gifts be to thyself, and give thy rewards to another; nevertheless I will read the writing unto the king, and make known to him the interpretation.
Then Daniel answered and said before the king, Let thy gifts be to thyself, and give thy rewards to another; nevertheless I will read the writing unto the king, and make known to him the interpretation.
Then Daniel made answer and said to the king, Keep your offerings for yourself, and give your rewards to another; but I, after reading the writing to the king, will give him the sense of it.
Then Daniel answered before the king, Let your gifts be to yourself, and give your rewards to another; nevertheless I will read the writing to the king, and make known to him the interpretation.
Daniel Interprets the Handwriting on the Wall But Daniel replied to the king,“Keep your gifts, and give your rewards to someone else! However, I will read the writing for the king and make known its interpretation.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Nå kom dronningen inn i festlokalet på grunn av ordene fra kongen og hans ledere, og dronningen talte og sa: "Kjære konge, leve for alltid: la ikke tankene dine bekymre deg, og la ikke ansiktet ditt endres."
11Det finnes en mann i ditt rike, der ånden til de hellige guder er; og i dager for din far ble lys, forståelse og enestående visdom, lik visdommen til gudene, funnet i ham: han som kong Nebukadneszar, din far, gjorde til mester over magikere, astrologer, kaldéer og spåmenn;
12I Daniel, som kongen kalte Belteshazzar, ble en enestående ånd, kunnskap, forståelse, drømmetyding, forklaring av vanskelige saker og løsning av tvil funnet; nå skal Daniel bli kalt, og han vil gi tolkningen.
13Så ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen talte og sa til Daniel: "Er du den Daniel fra fangenskapet i Juda, som min far kongen hentet ut fra Juda?"
14Jeg har hørt om deg at ånden til gudene er i deg, og at lys, forståelse og fremragende visdom er funnet i deg.
15Og nå har de vise menn, astrologene, blitt brakt inn for meg for å lese denne skriften og gi meg tolkningen: men de kunne ikke gi meg tolkningen.
16Og jeg har hørt om deg at du kan gi tolkninger og løse tvil: nå, hvis du kan lese skriften og gi meg tolkningen, skal du bli kledd i scarlet, og ha en gullkjede om halsen, og være den tredje herskeren i riket.
5Kongen svarte kaldeerne: Jeg har glemt min drøm; hvis dere ikke kan fortelle meg både drømmen og tolkningen, skal dere bli delt i stykker, og husene deres skal bli til søppeldynger.
6Men hvis dere viser meg drømmen og tolkningen, skal dere motta gaver, belønninger og stor respekt fra meg; derfor, vis meg drømmen og tolkningen.
7De svarte igjen og sa: La kongen fortelle oss drømmen, så skal vi gi tolkningen.
23Jeg takker deg og priser deg, O Gud av mine fedre, som har gitt meg visdom og makt, og som nå har vist meg hva vi ba om: for du har nå gjort kjent for oss kongens sak.
24Derfor gikk Daniel inn til Arioch, som kongen hadde beordret til å drepe de vise mennene i Babylon: han sa til ham: Ødelegg ikke de vise mennene i Babylon; før meg inn for å gi kongen tolkningen.
25Så førte Arioch Daniel inn for kongen i hast, og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant fangene fra Juda, som vil fortelle kongen tolkningen.
26Kongen svarte og sa til Daniel, hvis navn var Belteshazzar: Er du i stand til å fortelle meg drømmen som jeg har sett, og tolkningen av den?
27Daniel svarte i kongens nærvær og sa: Hemmeligheten som kongen har bedt om, kan ikke noen vise menn avsløre for kongen.
28Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter, og som gjør kjent for kongen Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Din drøm og visjonene fra hodet ditt på sengen er disse:
29Når det gjelder deg, O konge, kom tankene dine inn i ditt sinn på din seng, vedrørende hva som skal skje heretter: og han som åpenbarer hemmeligheter gjør kjent for deg hva som skal skje.
30Men når det gjelder meg, er denne hemmeligheten ikke åpenbart for noen visdom jeg har mer enn noen annen, men for deres skyld, som skal gi kongen tolkningen, så du kanskje kan forstå tankene i ditt hjerte.
18Å, du konge, den høyeste Gud gav Nebukadneszar, din far, et rike, og majestet, og ære, og anerkjennelse:
15Han svarte og sa til Arioch, kongens kaptein: Hvorfor er kongens ordre så hastig? Da forklarte Arioch situasjonen for Daniel.
16Da gikk Daniel inn og ba kongen om å gi ham tid, så han kunne vise kongen tolkningen.
46Da falt kongen Nebukadnesar på sitt ansikt og tilbad Daniel, og befalte at de skulle ofre en gave og søte dufter til ham.
47Kongen svarte til Daniel og sa: Det er sant at deres Gud er en Gud av guder, en Herre over konger, og en åpenbarer av hemmeligheter, siden du kunne avsløre denne hemmeligheten.
48Deretter gjorde kongen Daniel til en stor mann, og ga ham mange store gaver, og satte ham over hele provinsen Babylon, som sjef for guvernørene over alle de vise mennene i Babylon.
49Da ba Daniel kongen, og han satte Shadrach, Meshach, og Abednego over sakene i provinsen Babylon; men Daniel satt ved kongens port.
12Så kom de nær og sa til kongen angående dekretet: Har du ikke skrevet under på et dekret, at enhver som ber til noen Gud eller menneske innen tretti dager, unntatt deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det er riktig, i henhold til loven til mederne og perserne, som ikke kan endres.
13Da svarte de og sa til kongen: Den Daniel, som er fra Juda, har ingen respekt for deg, konge, eller for dekretet du har signert; han ber sin bønn tre ganger om dagen.
7Kongen ropte høyt etter å få inn astrologene, kaldéerne og spåmennene. Og kongen talte og sa til vismennene i Babylon: "Hvem som helst kan lese denne skriften og gi meg tolkningen, skal bli kledd i scarlet, og ha en gullkjede om halsen, og skal være den tredje herskeren i riket."
8Så kom alle kongens vismenn inn, men de kunne verken lese skriften eller gi kongen tolkningen.
18Denne drømmen har jeg, kong Nebukadnesar, sett. Nå, O Beltesjazzar, forklar tolkningen, for siden alle de vise mennene i mitt rike ikke kan gi meg tolkningen, er du i stand til det; for ånden fra de hellige gudene er i deg.
19Da ble Daniel, hvis navn var Beltesjazzar, overveldet i en time, og tankene hans forstyrret ham. Kongen sa: Beltesjazzar, la ikke drømmen eller tolkningen skremme deg. Beltesjazzar svarte: Min herre, drømmen gjelder dem som hater deg, og tolkningen gjelder dine fiender.
36Dette er drømmen; og vi vil gi kongen tolkningen.
37Du, O konge, er en konge over konger: for himmelens Gud har gitt deg et rike, makt, styrke, og herlighet.
28PERES; Ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne.
29Da befalte Belshazzar, og de kledde Daniel i scarlet, og satte en gullkjede om halsen hans, og gjorde en proklamasjon foran ham, at han skulle være den tredje herskeren i riket.
9Men hvis dere ikke gir meg drømmen, er det bare én straff for dere: dere har forberedt løgner og urene ord å si til meg inntil tiden forandrer seg; derfor si meg drømmen, så skal jeg vite at dere kan gi meg tolkningen.
19Så ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i en nattlig visjon. Da velsignet Daniel Gud i himmelen.
19Og kongen snakket med dem; blant dem alle ble ingen funnet som Daniel, Hananiah, Mishael og Azariah; derfor sto de foran kongen.
7Så kom magikerne, astrologene, kaldéerne og spåmennene til meg; jeg fortalte dem drømmen, men de kunne ikke gi meg tolkningen.
8Men til slutt kom Daniel til meg, som het Beltesjazzar, i hvem ånden av de hellige gudene hviler; foran ham fortalte jeg drømmen og sa,
9O Beltesjazzar, mester over magikerne, jeg vet at ånden av de hellige gudene er i deg, og ingen hemmelighet er for vanskelig for deg; fortell meg visjonene fra drømmen jeg har hatt, og tolkningen av dem.
10Prinsen over hoffmennene sa til Daniel: Jeg frykter for min herre kongen, som har fastsatt hva dere skal spise og drikke; hvis han ser at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene, vil jeg være i fare for mitt liv.
11Da sa Daniel til Melzar, som prinsen over hoffmennene hadde satt til å være ansvarlig for Daniel, Hananiah, Mishael og Azariah,
5I samme øyeblikk kom fingrene fra en menneskehånd, og de skrev på puss på muren i kongens palass: kongen så delen av hånden som skrev.
24Dette er tolkningen, O konge, og dette er dekretet fra den Høyeste som har kommet over min herre, kongen.
27Derfor, O konge, la mitt råd være akseptabelt for deg, og bryt av dine synder med rettferdighet, og dine urett med å vise barmhjertighet mot de fattige; hvis det kan føre til en forlengelse av din fred.
31Mens ordene var i kongens munn, falt en sterk stemme fra himmelen og sa: O konge Nebukadnesar, til deg er det sagt: Riket er tatt fra deg.
16Så befalte kongen, og de førte Daniel, og kastet ham i løvehulen. Nå sa kongen til Daniel: Din Gud, som du tjener kontinuerlig, han vil redde deg.
28Så talte Nebukadnesar og sa: "Velsignet være Shadrak, Mesjak og Abednego sin Gud, som har sendt sin engel og reddet sine tjenere som stolte på ham, og har forandret kongens ord, og overgitt sine legemer, så de ikke måtte tjene eller tilbe noen gud, unntatt deres egen Gud."
8Men Daniel bestemte seg i sitt hjerte for at han ikke ville bli uren av kongens mat eller vinen han drakk; derfor ba han prinsen over hoffmennene om ikke å bli uren.