Daniel 6:16
Så befalte kongen, og de førte Daniel, og kastet ham i løvehulen. Nå sa kongen til Daniel: Din Gud, som du tjener kontinuerlig, han vil redde deg.
Så befalte kongen, og de førte Daniel, og kastet ham i løvehulen. Nå sa kongen til Daniel: Din Gud, som du tjener kontinuerlig, han vil redde deg.
Da gav kongen ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, vil redde deg.
Men mennene kom igjen stormende til kongen og sa til ham: Kongen må vite at etter medernes og persernes lov kan ingen forbud eller forordning som kongen fastsetter, endres.
Da trengte disse mennene seg inn på kongen og sa til ham: «Kongen må vite at etter medernes og persernes lov kan ikke noe forbud eller påbud som kongen har fastsatt, endres.»
Men mennene kom igjen til kongen og sa: 'Konge, du vet at ifølge loven til mederne og perserne er det umulig å endre et forbud eller påbud som kongen har fastsatt.'
Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen talte og sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil redde deg.
De mennene kom igjen til kongen og sa: Vit, konge, at det er medernes og persernes lov at ingen forordning eller forbud kongen har stadfestet kan endres.
Men mennene kom igjen til kongen og sa til ham: "Husk, konge, at det ifølge loven fra Medien og Perserne er slik at ingen dekret eller forordning som kongen har utstedt kan forandres."
Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil frelse deg.
Kongen ga deretter ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Så talte kongen til Daniel: 'Din Gud, som du tjener kontinuerlig, vil redde deg.'
Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil frelse deg.
Så ga kongen ordre om at Daniel skulle bringes og kastes i løvehulen. Kongen sa til Daniel: "Må din Gud, som du trofast tjener, redde deg!"
Then the men went as a group to the king and said, 'Remember, O king, that according to the law of the Medes and Persians, no decree or edict that the king issues can be changed.'
Da strømmet disse mennene tilbake til kongen og sa: 'Vit, konge, at det er loven i Medien og Persia at ingen forordning eller dekret som kongen utsteder, kan endres.'
Da kom de Mænd i Hobetal til Kongen, og de sagde til Kongen: Du skal vide, o Konge! at det er de Meders og Persers Lov, at alt Forbud og Befaling, som Kongen stadfæster, maa ikke forandres.
Then the king commanded, and they brought niel, and cast him into the den of lions. Now the king spake and said unto niel, Thy God whom thou servest continually, he will deliver thee.
Da befalte kongen, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen talte til Daniel og sa: Din Gud, som du stadig tjener, vil frelse deg.
Then the king commanded, and they brought Daniel, and cast him into the den of lions. Now the king spoke and said to Daniel, Your God whom you serve continually, he will deliver you.
Da befalte kongen, og de førte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen talte til Daniel og sa: Din Gud som du stadig tjener, han vil redde deg.
Da sa kongen, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: 'Må din Gud, som du tjener uavbrutt, sette deg fri.'
Da befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen talte og sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil redde deg.
Men disse mennene sa til kongen: Husk, konge, at medernes og persernes lov sier at ingen befaling eller lov utstedt av kongen kan endres.
Then the kynge bad them brynge Daniel, and they cast him in to the Lyons denne. The kynge also spake vnto Daniel, ad sayde: Thy God, whom thou allwaye seruest, euen he shall defende the.
Then the King commaunded, and they brought Daniel, and cast him into the denne of lyons: now the King spake, and said vnto Daniel, Thy God, whome thou alway seruest, euen he will deliuer thee.
Then the king commaunded, and they brought Daniel, and they cast him into the lions denne. Nowe the king spake vnto Daniel, & saide: Thy God whom thou alway seruest, euen he wyll deliuer thee.
Then the king commanded, and they brought Daniel, and cast [him] into the den of lions. [Now] the king spake and said unto Daniel, Thy God whom thou servest continually, he will deliver thee.
Then the king commanded, and they brought Daniel, and cast him into the den of lions. [Now] the king spoke and said to Daniel, Your God whom you serve continually, he will deliver you.
Then the king hath said, and they have brought Daniel, and have cast `him' into a den of lions. The king hath answered and said to Daniel, `Thy God, whom thou art serving continually, Himself doth deliver thee.'
Then the king commanded, and they brought Daniel, and cast him into the den of lions. `Now' the king spake and said unto Daniel, Thy God whom thou servest continually, he will deliver thee.
Then the king commanded, and they brought Daniel, and cast him into the den of lions. [Now] the king spake and said unto Daniel, Thy God whom thou servest continually, he will deliver thee.
Then these men said to the king, Be certain, O King, that by the law of the Medes and Persians no order or law which the king has put into force may be changed.
Then the king commanded, and they brought Daniel, and cast him into the den of lions. [Now] the king spoke and said to Daniel, Your God whom you serve continually, he will deliver you.
So the king gave the order, and Daniel was brought and thrown into a den of lions. The king consoled Daniel by saying,“Your God whom you continually serve will rescue you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Og en stein ble brakt og lagt på inngangen til hulen; kongen forseglet den med sitt eget segl og med lordenes segl, så hensikten ikke skulle kunne endres angående Daniel.
18Så gikk kongen til palasset sitt og fastet gjennom natten; de brakte ikke inn musikk foran ham, og søvnen forlot ham.
19Tidlig om morgenen skyndte kongen seg til løvehulen.
20Og da han kom til hulen, ropte han med en trist stemme til Daniel; og kongen sa til Daniel: O Daniel, Guds levende tjener, er din Gud, som du tjener kontinuerlig, i stand til å redde deg fra løvene?
21Da sa Daniel til kongen: O konge, leve lenge.
22Min Gud har sendt sin engel, og har lukket løvenes munn, slik at de ikke har skadet meg; for i hans nærvær ble uskyldighet funnet i meg; og også foran deg, konge, har jeg ikke gjort noe galt.
23Da ble kongen overordentlig glad for ham, og befalte at de skulle ta Daniel opp fra hulen. Så ble Daniel hentet opp fra hulen, og ingen skade ble funnet på ham, fordi han trodde på sin Gud.
24Da befalte kongen, og de brakte mennene som hadde anklaget Daniel, og kastet dem i løvehulen, både dem, deres barn og deres kvinner; og løvene angrep dem brutalt, og brakk alle benene deres i stykker før de nådde bunnen av hulen.
25Da skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og språk som bor på hele jorden; Ønsker dere fred.
26Jeg gir et dekret, at i mitt rike skal folk respektere og frykte for Daniels Gud; for han er den levende Gud som varer evig, hans rike vil aldri bli ødelagt, og hans herredømme skal vare til enden.
27Han redder og befrier, og han virker tegn og undere i himmelen og på jorden, som har reddet Daniel fra løvenes makt.
28Så ble denne Daniel vellykket i Darius' regjeringstid, og i Kyros, persernes regjeringstid.
4Da forsøkte presidentene og fyrsterne å finne anklager mot Daniel angående riket; men de kunne ikke finne anklage eller feil, for han var trofast, og det ble ikke funnet feil hos ham.
5Da sa disse mennene: Vi skal ikke finne noen anklage mot denne Daniel, med mindre vi finner noe i henhold til loven til hans Gud.
6Deretter samlet disse presidentene og fyrsterne seg til kongen, og sa til ham: Kong Darius, må du leve lenge.
7Alle lederne i riket, guvernørene, fyrsterne, rådgiverne og kapteinene, har blitt enige om å opprette en kongelig lov og lage et fast dekret, at den som ber til noen Gud eller menneske i tretti dager, unntatt deg, konge, skal kastes i løvehulen.
8Nå, konge, opprett dekretet og signer skriften, så det ikke kan endres, i henhold til medernes og persernes lover, som ikke kan endres.
9Derfor signerte kong Darius dekretet.
10Da Daniel fikk vite at dekretet var signert, gikk han inn i huset sitt; vinduene hans var åpne mot Jerusalem. Han knelte ned tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, som han pleide.
11Da samlet disse mennene seg og fant at Daniel ba om hjelp foran sin Gud.
12Så kom de nær og sa til kongen angående dekretet: Har du ikke skrevet under på et dekret, at enhver som ber til noen Gud eller menneske innen tretti dager, unntatt deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det er riktig, i henhold til loven til mederne og perserne, som ikke kan endres.
13Da svarte de og sa til kongen: Den Daniel, som er fra Juda, har ingen respekt for deg, konge, eller for dekretet du har signert; han ber sin bønn tre ganger om dagen.
14Da kongen hørte disse ordene, var han meget opprørt, og satte sitt hjerte på å redde Daniel; og han arbeidet helt til solnedgang for å redde ham.
15Da samlet disse mennene seg til kongen og sa: Vet, konge, at loven til mederne og perserne er slik at ingen dekret eller lov som du oppretter kan endres.
13Så ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen talte og sa til Daniel: "Er du den Daniel fra fangenskapet i Juda, som min far kongen hentet ut fra Juda?"
28Så talte Nebukadnesar og sa: "Velsignet være Shadrak, Mesjak og Abednego sin Gud, som har sendt sin engel og reddet sine tjenere som stolte på ham, og har forandret kongens ord, og overgitt sine legemer, så de ikke måtte tjene eller tilbe noen gud, unntatt deres egen Gud."
17Om det så er slik, at vår Gud som vi tjener, er i stand til å redde oss fra den brennende ildovnen, og han vil redde oss ut av dine hender, o konge.
46Da falt kongen Nebukadnesar på sitt ansikt og tilbad Daniel, og befalte at de skulle ofre en gave og søte dufter til ham.
47Kongen svarte til Daniel og sa: Det er sant at deres Gud er en Gud av guder, en Herre over konger, og en åpenbarer av hemmeligheter, siden du kunne avsløre denne hemmeligheten.
24Derfor gikk Daniel inn til Arioch, som kongen hadde beordret til å drepe de vise mennene i Babylon: han sa til ham: Ødelegg ikke de vise mennene i Babylon; før meg inn for å gi kongen tolkningen.
25Så førte Arioch Daniel inn for kongen i hast, og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant fangene fra Juda, som vil fortelle kongen tolkningen.
26Kongen svarte og sa til Daniel, hvis navn var Belteshazzar: Er du i stand til å fortelle meg drømmen som jeg har sett, og tolkningen av den?
16Da gikk Daniel inn og ba kongen om å gi ham tid, så han kunne vise kongen tolkningen.
9Og Gud hadde gitt Daniel nåde og vennlighet hos prinsen over hoffmennene.
10Prinsen over hoffmennene sa til Daniel: Jeg frykter for min herre kongen, som har fastsatt hva dere skal spise og drikke; hvis han ser at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene, vil jeg være i fare for mitt liv.
11Da sa Daniel til Melzar, som prinsen over hoffmennene hadde satt til å være ansvarlig for Daniel, Hananiah, Mishael og Azariah,
26Da nærmet Nebukadnesar seg munnen av den brennende ild-yng, og han talte og sa: "Shadrak, Mesjak og Abednego, dere tjenere av den høyeste Gud, kom ut og kom hit!" Så kom Shadrak, Mesjak og Abednego ut av midten av ilden.
18Og ved slutten av den tid som kongen hadde fastsatt for å hente dem inn, kom prinsen over hoffmennene med dem inn for Nebukadnesar.
19Og kongen snakket med dem; blant dem alle ble ingen funnet som Daniel, Hananiah, Mishael og Azariah; derfor sto de foran kongen.
12Det er noen jøder, Shadrak, Mesjak og Abednego, som du har satt over provinsen Babylon; disse mennene, o konge, har ikke respekt for deg; de tjenestegjør ikke for dine guder, heller ikke tilber de det gullbilde som du har satt opp.
13Da ble Nebukadnesar rasende og beordret at Shadrak, Mesjak og Abednego skulle hentes. Så ble disse mennene brakt fram for kongen.
14Nebukadnesar talte og sa til dem: "Er det sant, o Shadrak, Mesjak og Abednego, tjener dere ikke mine guder og tilber ikke det gullbildet som jeg har satt opp?"
17Da svarte Daniel og sa foran kongen: "La gavene dine være til deg selv, og gi belønningene dine til en annen; likevel vil jeg lese skriften for kongen og gi ham tolkningen.
19Så ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i en nattlig visjon. Da velsignet Daniel Gud i himmelen.
20Og han befalte de sterkeste soldatene i hæren sin å binde Shadrak, Mesjak og Abednego og kaste dem i den brennende ildovnen.
2Og over disse tre presidenter; Daniel var den første, så fyrsterne skulle rapportere til dem, og kongen ikke skulle lide skade.
24Da ble kong Nebukadnesar forundret og reiste seg i hast, og han talte og sa til sine rådgivere: "Kastet vi ikke tre menn bundet midt i ilden?" De svarte og sa til kongen: "Jo, o konge."
13Kongen ble sint og befalte at alle de vise mennene i Babylon skulle drepes.
31Mens ordene var i kongens munn, falt en sterk stemme fra himmelen og sa: O konge Nebukadnesar, til deg er det sagt: Riket er tatt fra deg.