Daniel 6:24
Da befalte kongen, og de brakte mennene som hadde anklaget Daniel, og kastet dem i løvehulen, både dem, deres barn og deres kvinner; og løvene angrep dem brutalt, og brakk alle benene deres i stykker før de nådde bunnen av hulen.
Da befalte kongen, og de brakte mennene som hadde anklaget Daniel, og kastet dem i løvehulen, både dem, deres barn og deres kvinner; og løvene angrep dem brutalt, og brakk alle benene deres i stykker før de nådde bunnen av hulen.
Deretter gav kongen ordre, og de hentet de mennene som hadde anklaget Daniel, og kastet dem i løvehulen, dem, barna deres og konene deres. Løvene fikk straks overtaket på dem og knuste alle knoklene deres før de nådde bunnen av hulen.
Da ble kongen meget glad og bød at Daniel skulle hentes opp av hulen. Daniel ble løftet opp av hulen, og det ble ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde satt sin lit til sin Gud.
Da ble kongen meget glad og befalte at Daniel skulle tas opp av hulen. Daniel ble hentet opp av hulen, og det fantes ingen skade på ham, for han hadde satt sin lit til sin Gud.
Kongen ble svært glad og befalte at Daniel skulle løftes opp av hulen. Da Daniel ble løftet opp, ble det ikke funnet noen skade på ham, for han hadde stolt på sin Gud.
Så befalte kongen, og de brakte de mennene som hadde anklaget Daniel, og kastet dem i løvehulen, dem, deres barn og deres koner; og løvene overmannet dem, og brøt alle deres ben i stykker før de nådde bunnen av hulen.
Kongen ble veldig glad og beordret at Daniel skulle bli trukket opp fra hulen, og det ble ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde tro på sin Gud.
Kongen ble veldig glad og ga ordre om at Daniel skulle tas opp fra hulen. Ingen skade ble funnet på ham, for han hadde stolt på sin Gud.
Kongen befalte, og de hentet de mennene som hadde anklaget Daniel, og de kastet dem i løvehulen, sammen med deres barn og koner; og løvene overmannet dem og knuste alle deres bein, før de nådde bunnen av hulen.
Kongen befalte videre at de menn som hadde anklaget Daniel, sammen med deres barn og hustruer, skulle hentes, og de kastet dem i løvehulen. Løvene tok dem med makt og knuste alle deres ben da de nådde bunnen.
Kongen befalte, og de hentet de mennene som hadde anklaget Daniel, og de kastet dem i løvehulen, sammen med deres barn og koner; og løvene overmannet dem og knuste alle deres bein, før de nådde bunnen av hulen.
Kongen befalte at de mennene som hadde anklaget Daniel, skulle bringes og kastes i løvehulen, sammen med deres koner og barn. Før de nådde bunnen av hulen, kastet løvene seg over dem og knuste alle deres ben.
At the king’s command, the men who had falsely accused Daniel were brought and thrown into the lions' den, along with their wives and children. Before they reached the floor of the den, the lions overpowered them and crushed all their bones.
Da ble kongen meget glad og befalte at Daniel skulle trekkes opp av hulen. Så Daniel ble trukket opp av hulen, og det ble ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde trodd på sin Gud.
Da blev Kongen ganske glad derfor og sagde, at man skulde drage Daniel op af Kulen; og man drog Daniel op af Kulen, og der blev ingen Skade funden paa ham, thi han troede paa sin Gud.
And the king commanded, and they brought those men which had accused niel, and they cast them into the den of lions, them, their children, and their wives; and the lions had the mastery of them, and brake all their bones in pieces or ever they came at the bottom of the den.
Og kongen befalte, og de brakte de menn som hadde anklaget Daniel, og kastet dem i løvehulen, dem, deres barn og deres koner, og løvene overvant dem og knuste alle deres ben før de nådde bunnen av hulen.
And the king commanded, and they brought those men who had accused Daniel, and they cast them into the den of lions, them, their children, and their wives; and the lions overpowered them and broke all their bones in pieces before they came to the bottom of the den.
Kongen befalte, og de brakte de mennene som hadde anklaget Daniel, og kastet dem i løvehulen, dem, deres barn og deres koner; og løvene fikk makt over dem og brøt alle deres ben i stykker, før de nådde bunnen av hulen.
Kongen beordret at mennene som hadde anklaget Daniel, skulle bringes, og de ble kastet i løvehulen, de selv, deres sønner og konene deres; og før de nådde bunnen av hulen, fikk løvene makt over dem og knuste alle deres bein.
Og kongen befalte at mennene som hadde anklaget Daniel, skulle bringes og kastes i løvehulen, de og deres barn og deres koner; og løvene overmannet dem og knuste alle deres bein før de nådde bunnen av hulen.
Da ble kongen svært glad og ga ordre om å løfte Daniel opp fra hulen. Så Daniel ble løftet ut av hulen, og det ble funnet at han var uskadd, fordi han hadde tro på sin Gud.
And the king commanded, and they brought those men that had accused Daniel, and they cast them into the den of lions, them, their children, and their wives; and the lions had the mastery of them, and brake all their bones in pieces, before they came to the bottom of the den.
And the king commanded, and they brought those men which had accused Daniel, and they cast them into the den of lions, them, their children, and their wives; and the lions had the mastery of them, and brake all their bones in pieces or ever they came at the bottom of the den.
And as for those men which had accused Daniel, the kige commaunded to bringe them, and to cast them in the lyons denne: them, their children and their wyues. So the lyons had the mastry of them, and brake all their bones a sonder, or euer they came at the grounde.
And by the commaundement of the King these me which had accused Daniel, were brought, and were cast into the denne of lions, euen they, their children, and their wiues: and the lyons had the mastry of them, & brake all their bones a pieces, or euer they came at the groud of the denne.
And as for those men which had accused Daniel, the king commaunded to bring them, & to cast them into the lions denne, them, their children, & their wyues: so the lions had the maisterie of them, and brake all their bones asunder or euer they came at the grounde of the denne.
And the king commanded, and they brought those men which had accused Daniel, and they cast [them] into the den of lions, them, their children, and their wives; and the lions had the mastery of them, and brake all their bones in pieces or ever they came at the bottom of the den.
The king commanded, and they brought those men who had accused Daniel, and they cast them into the den of lions, them, their children, and their wives; and the lions had the mastery of them, and broke all their bones in pieces, before they came to the bottom of the den.
And the king hath said, and they have brought those men who had accused Daniel, and to the den of lions they have cast them, they, their sons, and their wives; and they have not come to the lower part of the den till that the lions have power over them, and all their bones they have broken small.
And the king commanded, and they brought those men that had accused Daniel, and they cast them into the den of lions, them, their children, and their wives; and the lions had the mastery of them, and brake all their bones in pieces, before they came to the bottom of the den.
And the king commanded, and they brought those men that had accused Daniel, and they cast them into the den of lions, them, their children, and their wives; and the lions had the mastery of them, and brake all their bones in pieces, before they came to the bottom of the den.
Then the king was very glad, and gave orders for them to take Daniel up out of the hole. So Daniel was taken up out of the hole and he was seen to be untouched, because he had faith in his God.
The king commanded, and they brought those men who had accused Daniel, and they cast them into the den of lions, them, their children, and their wives; and the lions had the mastery of them, and broke all their bones in pieces, before they came to the bottom of the den.
The king gave another order, and those men who had maliciously accused Daniel were brought and thrown into the lions’ den– they, their children, and their wives. They did not even reach the bottom of the den before the lions overpowered them and crushed all their bones.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Da samlet disse mennene seg og fant at Daniel ba om hjelp foran sin Gud.
12Så kom de nær og sa til kongen angående dekretet: Har du ikke skrevet under på et dekret, at enhver som ber til noen Gud eller menneske innen tretti dager, unntatt deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det er riktig, i henhold til loven til mederne og perserne, som ikke kan endres.
13Da svarte de og sa til kongen: Den Daniel, som er fra Juda, har ingen respekt for deg, konge, eller for dekretet du har signert; han ber sin bønn tre ganger om dagen.
14Da kongen hørte disse ordene, var han meget opprørt, og satte sitt hjerte på å redde Daniel; og han arbeidet helt til solnedgang for å redde ham.
15Da samlet disse mennene seg til kongen og sa: Vet, konge, at loven til mederne og perserne er slik at ingen dekret eller lov som du oppretter kan endres.
16Så befalte kongen, og de førte Daniel, og kastet ham i løvehulen. Nå sa kongen til Daniel: Din Gud, som du tjener kontinuerlig, han vil redde deg.
17Og en stein ble brakt og lagt på inngangen til hulen; kongen forseglet den med sitt eget segl og med lordenes segl, så hensikten ikke skulle kunne endres angående Daniel.
18Så gikk kongen til palasset sitt og fastet gjennom natten; de brakte ikke inn musikk foran ham, og søvnen forlot ham.
19Tidlig om morgenen skyndte kongen seg til løvehulen.
20Og da han kom til hulen, ropte han med en trist stemme til Daniel; og kongen sa til Daniel: O Daniel, Guds levende tjener, er din Gud, som du tjener kontinuerlig, i stand til å redde deg fra løvene?
21Da sa Daniel til kongen: O konge, leve lenge.
22Min Gud har sendt sin engel, og har lukket løvenes munn, slik at de ikke har skadet meg; for i hans nærvær ble uskyldighet funnet i meg; og også foran deg, konge, har jeg ikke gjort noe galt.
23Da ble kongen overordentlig glad for ham, og befalte at de skulle ta Daniel opp fra hulen. Så ble Daniel hentet opp fra hulen, og ingen skade ble funnet på ham, fordi han trodde på sin Gud.
4Da forsøkte presidentene og fyrsterne å finne anklager mot Daniel angående riket; men de kunne ikke finne anklage eller feil, for han var trofast, og det ble ikke funnet feil hos ham.
5Da sa disse mennene: Vi skal ikke finne noen anklage mot denne Daniel, med mindre vi finner noe i henhold til loven til hans Gud.
6Deretter samlet disse presidentene og fyrsterne seg til kongen, og sa til ham: Kong Darius, må du leve lenge.
7Alle lederne i riket, guvernørene, fyrsterne, rådgiverne og kapteinene, har blitt enige om å opprette en kongelig lov og lage et fast dekret, at den som ber til noen Gud eller menneske i tretti dager, unntatt deg, konge, skal kastes i løvehulen.
25Da skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og språk som bor på hele jorden; Ønsker dere fred.
26Jeg gir et dekret, at i mitt rike skal folk respektere og frykte for Daniels Gud; for han er den levende Gud som varer evig, hans rike vil aldri bli ødelagt, og hans herredømme skal vare til enden.
27Han redder og befrier, og han virker tegn og undere i himmelen og på jorden, som har reddet Daniel fra løvenes makt.
28Så ble denne Daniel vellykket i Darius' regjeringstid, og i Kyros, persernes regjeringstid.
12Av denne grunn ble kongen sint og veldig opprørt, og befalte at alle de vise mennene i Babylon skulle ødelegges.
13Kongen ble sint og befalte at alle de vise mennene i Babylon skulle drepes.
11Hvor er stedet der løvene bor, og stedet der de unge løvene får mat, hvor både løven, selv den gamle løven, vandret, og løveungene, der ingen skremte dem?
12Løven rev i stykker nok for sine unger, og fôret sine løvinner, og fylte huler med bytte.
13Så ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen talte og sa til Daniel: "Er du den Daniel fra fangenskapet i Juda, som min far kongen hentet ut fra Juda?"
25Og slik var det i begynnelsen av deres opphold der at de fryktet ikke Herren. Derfor sendte Herren løver blant dem som drepte noen av dem.
21Derfor må du la deres barn sulte, og la deres blod utgytes med sverdet; la deres kvinner bli foreldreløse; la deres menn bli drept; la deres unge menn falle i kampen.
1Det gledet Darius å sette over riket hundre og tjue prinsene, som skulle ha tilsyn med hele landet;
2Og over disse tre presidenter; Daniel var den første, så fyrsterne skulle rapportere til dem, og kongen ikke skulle lide skade.
6Knus tennene deres, Gud, i munnen deres; bryt de store tennene til de unge løvene, HERRE.
18Og ved slutten av den tid som kongen hadde fastsatt for å hente dem inn, kom prinsen over hoffmennene med dem inn for Nebukadnesar.
19Og kongen snakket med dem; blant dem alle ble ingen funnet som Daniel, Hananiah, Mishael og Azariah; derfor sto de foran kongen.
6Og han gikk blant løvene, ble en ung løve og lærte å jakte og devourer mennesker.
20Og han befalte de sterkeste soldatene i hæren sin å binde Shadrak, Mesjak og Abednego og kaste dem i den brennende ildovnen.
28Så talte Nebukadnesar og sa: "Velsignet være Shadrak, Mesjak og Abednego sin Gud, som har sendt sin engel og reddet sine tjenere som stolte på ham, og har forandret kongens ord, og overgitt sine legemer, så de ikke måtte tjene eller tilbe noen gud, unntatt deres egen Gud."
29Derfor gir jeg en befaling om at enhver folk, nasjon og språk som taler noe ondt mot Gud av Shadrak, Mesjak og Abednego, skal straffes hardt, og husene deres skal bli til ruiner; fordi det ikke finnes noen annen gud som kan redde på denne måten.
22Derfor, fordi kongens befaling var så streng, og ilden ekstremt het, drepte flammen mennene som tok Shadrak, Mesjak og Abednego.
6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene hans skapte bekymring, så hoftene hans ble løse og knærne hans slo mot hverandre.
24Da ble kong Nebukadnesar forundret og reiste seg i hast, og han talte og sa til sine rådgivere: "Kastet vi ikke tre menn bundet midt i ilden?" De svarte og sa til kongen: "Jo, o konge."
24Derfor gikk Daniel inn til Arioch, som kongen hadde beordret til å drepe de vise mennene i Babylon: han sa til ham: Ødelegg ikke de vise mennene i Babylon; før meg inn for å gi kongen tolkningen.
25Så førte Arioch Daniel inn for kongen i hast, og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant fangene fra Juda, som vil fortelle kongen tolkningen.
6Blant dem var Daniel, Hananiah, Mishael og Azariah:
17Så gikk Daniel hjem og kunngjorde saken for Hananiah, Mishael, og Azariah, hans kamerater:
18At de ville be om barmhjertighet fra Gud i himmelen for denne hemmeligheten; slik at Daniel og hans kamerater ikke skulle gå til grunne med resten av de vise mennene i Babylon.
16Deres barn skal også bli knust foran dem; husene deres skal bli plyndret, og kvinnene deres skal bli utnyttet.
13Da ble Nebukadnesar rasende og beordret at Shadrak, Mesjak og Abednego skulle hentes. Så ble disse mennene brakt fram for kongen.
10Løvens brøl, stemmen fra den ville løven, og tennene til løveungene blir brutt.
11Da sa Daniel til Melzar, som prinsen over hoffmennene hadde satt til å være ansvarlig for Daniel, Hananiah, Mishael og Azariah,