Daniel 8:18
Og mens han talte med meg, lå jeg i en dyp søvn med ansiktet mot bakken, men han berørte meg og løftet meg opp.
Og mens han talte med meg, lå jeg i en dyp søvn med ansiktet mot bakken, men han berørte meg og løftet meg opp.
Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og stilte meg opp.
Mens han talte med meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Han rørte ved meg og reiste meg opp der jeg sto.
Mens han talte med meg, sank jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Han rørte ved meg og reiste meg opp der jeg sto.
Mens han talte til meg, lå jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og reiste meg opp der jeg stod.
Mens han talte med meg, ble jeg tung av søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og stilte meg opp der jeg stod.
Mens han snakket til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og fikk meg til å stå opp.
Mens han talte til meg, var jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og reiste meg opp til min plass.
Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet ned mot jorden, men han rørte ved meg og reiste meg opp.
Mens han talte med meg, lå jeg i dyp søvn med ansiktet vendt mot bakken; men han tok meg til seg og reiste meg opp.
Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet ned mot jorden, men han rørte ved meg og reiste meg opp.
Mens han talte med meg, falt jeg bevisstløs til jorden med ansiktet ned. Men han rørte ved meg og reiste meg opp der jeg sto.
While he was speaking to me, I fell into a deep sleep, with my face to the ground. Then he touched me and raised me to my feet.
Mens han talte med meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot bakken, men han rørte borti meg og reiste meg opp til der jeg sto.
Og der han talede med mig, faldt jeg i en dyb Søvn paa mit Ansigt til Jorden; da rørte han ved mig og kom mig til at staae paa mit Sted.
Now as he was speaking with me, I was in a deep sleep on my face toward the ground: but he touched me, and set me upright.
Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden, men han rørte meg og satte meg oppreist.
Now as he was speaking with me, I was in a deep sleep on my face toward the ground: but he touched me, and set me upright.
Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden; men han rørte ved meg og satte meg oppreist.
Mens han talte til meg, falt jeg ned i en dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og stilte meg opp der jeg stod.
Mens han talte med meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden; men han rørte ved meg og satte meg opprett.
Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden: men han rørte ved meg og reiste meg opp til å stå der jeg var.
Now as he was speakynge vnto me, I waxed faynte, so that I suncke downe to the grounde. But he toke holde vpon me, and set me vp agayne,
Nowe as he was speaking vnto me, I being a sleepe fell on my face to the ground: but he touched me, and set me vp in my place.
Now as he was speaking vnto me, I fell in a slumber vpon my face to the grounde: but he touched me, and set me vp in my place.
Now as he was speaking with me, I was in a deep sleep on my face toward the ground: but he touched me, and set me upright.
Now as he was speaking with me, I fell into a deep sleep with my face toward the ground; but he touched me, and set me upright.
And in his speaking with me, I have been in a trance on my face, on the earth; and he cometh against me, and causeth me to stand on my station,
Now as he was speaking with me, I fell into a deep sleep with my face toward the ground; but he touched me, and set me upright.
Now as he was speaking with me, I fell into a deep sleep with my face toward the ground; but he touched me, and set me upright.
Now while he was talking to me, I went into a deep sleep with my face to the earth: but touching me, he put me on my feet where I had been.
Now as he was speaking with me, I fell into a deep sleep with my face toward the ground; but he touched me, and set me upright.
As he spoke with me, I fell into a trance with my face to the ground. But he touched me and stood me upright.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Og han sa til meg: I to tusen og tre hundre dager; deretter skal helligdommen renses.
15Og det skjedde, da jeg, ja jeg, Daniel, hadde sett visjonen og søkt etter betydningen, se, det sto foran meg en mannskikkelse.
16Og jeg hørte en manns stemme mellom breddene til Ulai, som ropte, Gabriel, la denne mannen forstå visjonen.
17Så kom han nær der jeg sto; da han kom, ble jeg redd og falt på ansiktet; men han sa til meg: Forstå, O menneskebarn: For ved tidens ende skal visjonen være.
8Derfor ble jeg stående alene, og så denne store visjonen. Jeg følte meg helt utmattet; jeg mistet all styrke og hadde ikke mer kraft igjen.
9Likevel hørte jeg stemmen fra ordene hans; og da jeg hørte stemmen, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
10Og se, en hånd berørte meg og reiste meg opp på knærne og håndflatene mine.
11Og han sa til meg: O Daniel, en høyt elsket mann, forstå ordene jeg taler til deg, og stå oppreist: for jeg er nå sendt til deg. Og da han hadde sagt dette til meg, sto jeg der og skalv.
14Nå er jeg kommet for å la deg forstå hva som skal skje med ditt folk i de siste dager; for visjonen er for mange dager fremover.
15Og da han hadde talt slike ord til meg, satte jeg ansiktet mot jorden, og jeg ble stum.
16Og se, en som lignet en mann, berørte leppene mine; da åpnet jeg munnen min og sa til ham som stod foran meg: O min herre, jeg har vært overveldet av sorg i visjonen, og jeg har ikke mer styrke.
17For hvordan kan jeg som tjeneren din tale med deg? For jeg har ikke mer styrke igjen, og jeg klarer knapt å puste.
18Da kom det igjen en som hadde utseendet av en mann og styrket meg,
19Og sa: O mann høyt elsket, frykt ikke: fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk. Og da han hadde talt til meg, ble jeg styrket, og jeg sa: La min herre tale; for du har styrket meg.
1Og han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp på føttene dine, så vil jeg tale til deg.
2Og Ånden kom inn i meg da han talte til meg, og han reiste meg opp på føttene mine, så jeg hørte ham som talte til meg.
1Og engelen som snakket med meg, kom igjen og vekket meg, som en mann som blir vekket fra sin søvn,
22Og Herrens hånd var der over meg; og han sa til meg: Stå opp, gå ut på sletten, så vil jeg tale med deg der.
23Jeg reiste meg, og gikk ut på sletten; og se, Herrens herlighet stod der, lik den herligheten jeg så ved Chebar-elven; og jeg falt på ansiktet mitt.
24Da kom ånden inn i meg og reiste meg opp på mine føtter, og talte med meg og sa til meg: Gå, lukk deg inne i huset ditt.
3Og han strakte ut hånden sin, og tok meg ved håret; og Ånden løftet meg opp mellom jorden og himmelen, og førte meg i Guds visjoner til Jerusalem, til døren av den indre porten som vender mot nord; hvor det var et sete for bildet av sjalusi, som provoserer til sjalusi.
4Og, se, Israels Guds herlighet var der, i overensstemmelse med visjonen jeg hadde sett på sletten.
3Visjonen var lik den jeg hadde sett ved elven Kebar, og jeg falt ned på ansiktet mitt i tilbedelse.
19Og han sa: Se, jeg vil gjøre deg kjent med hva som skal skje i slutten av denne vreden; for ved den bestemte tid skal enden komme.
27Og jeg, Daniel, falt omkul og ble syk i mange dager; deretter reiste jeg meg opp og gjorde kongens ærend; jeg ble forundret over visjonen, men ingen forstod den.
6Og jeg hørte ham tale til meg fra huset; og mannen sto ved siden av meg.
13Jeg så i visjonene i hodet mitt på sengen, og se, en vokter og en hellig kom ned fra himmelen.
21Ja, mens jeg ba, kom Gabriel, som jeg hadde sett i visjonen tidligere, og han fløy raskt til meg og berørte meg ved tidspunktet for kveldsofferet.
22Og han informerte meg, og snakket med meg, og sa: O Daniel, jeg er nå kommet for å gi deg innsikt og forståelse.
16Jeg gikk bort til en av dem som sto der, og spurte ham om sannheten i alt dette. Han forklarte meg betydningen av det hele.
2I Guds visjoner førte han meg inn i Israels land og satte meg på et meget høyt fjell, som hadde utsikt over en by på sør.
1Herren hånd var over meg, og Han førte meg ut i Herrens ånd og satte meg ned midt i dalen som var full av knokler,
24Deretter tok ånden meg opp, og førte meg i en visjon inn i Kaldea, til dem av fangenskapet. Så steg visjonen som jeg hadde sett opp fra meg.
15Så passerte en ånd foran mitt ansikt; håret på kroppen min reiste seg.
16Det stod stille, men jeg kunne ikke skille formen; et bilde var foran øynene mine, og jeg hørte en stemme som sa,
5Da løftet jeg blikket og så, og behold, en mann kledd i lin, hvis hofter var ombundet med fint gull fra Uphaz.
9Og da jeg så opp, se, en hånd ble sendt til meg; og, se, en rull av en bok var der.
1Og det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden, da jeg satt i mitt hus, og de eldste av Juda satt foran meg, at Herrens Guds hånd kom over meg.
8Og jeg hørte, men jeg forsto ikke; så sa jeg: O min Herre, hva vil skje med alt dette mot slutten?
16Han har sagt, han som hørte Guds ord og så visjoner fra den Høyeste, som så den Allmektige mens han var i transe, men likevel hadde sine øyne åpne:
8Og om morgenen kom Herrens ord til meg og sa,
28Som utseendet av buen i skyen på regnværsdagen, slik var utseendet av lyset rundt omkring. Dette var utseendet av likheten av Herrens herlighet. Og da jeg så det, falt jeg ned på ansiktet mitt, og jeg hørte stemmen av en som talte.
14Så løftet ånden meg opp og tok meg bort, og jeg gikk med bitterhet, i åndens intensitet; men Herrens hånd var sterk over meg.
8Igjen kom Herrens ord til meg og sa,
4Og mannen sa til meg: Menneske, se med øynene dine, hør med ørene dine, og legg hjertet ditt til alt jeg skal vise deg; for jeg har ført deg hit for å vise deg dette: forkynn alt du ser til Israels hus.
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
26Over dette våknet jeg og så; min søvn var søt for meg.
10Slik var visjonene i hodet mitt mens jeg lå i sengen: jeg så, og se, et tre midt på jorden som strakte seg opp til himmelen.
1I det tredje året av kong Belshazzars styre fikk jeg en visjon, jeg, Daniel, etter den første visjonen som ble vist meg første gang.
8Og jeg, Johannes, så disse tingene og hørte dem. Og da jeg hadde hørt og sett, falt jeg ned for føttene til engelen som viste meg disse tingene for å tilbe ham.