Daniel 9:19
O Herre, hør; O Herre, tilgi; O Herre, hør og gjør; vent ikke, for din egen skyld, O min Gud: for din by og ditt folk kalles med ditt navn.
O Herre, hør; O Herre, tilgi; O Herre, hør og gjør; vent ikke, for din egen skyld, O min Gud: for din by og ditt folk kalles med ditt navn.
Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, lytt og handle! Dryg ikke, for din egen skyld, min Gud, for din by og ditt folk bærer ditt navn.
Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og handle! Dryg ikke, for din egen skyld, min Gud, for ditt navn er nevnt over din by og ditt folk.
Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og gjør noe! Dryg ikke, for din egen skyld, min Gud, for ditt navn er nevnt over din by og ditt folk.
Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, lytt og handle! Forsink det ikke, for din egen skyld, min Gud, for ditt navn er kalt over din by og ditt folk.
Herre, hør; Herre, tilgi; Herre, lytt og gjør; ikke vent, for din egen skyld, min Gud. For din by og ditt folk er kalt ved ditt navn.
Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, lytt og handle! Drøy ikke, for din egen skyld, min Gud! For din by og ditt folk er kalt med ditt navn.
Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, akt på det og gjør det, nøl ikke, for din egen skyld, min Gud, for ditt navn er på din by og ditt folk.
Herre, hør; Herre, tilgi; Herre, lytt og handle; nøl ikke for din egen skyld, å min Gud, for din by og ditt folk er kalt ved ditt navn.
Herre, hør; Herre, tilgi; Herre, lytt og handle; nøl ikke, for ditt eget skyld, min Gud, for din by og ditt folk bærer ditt navn.
Herre, hør; Herre, tilgi; Herre, lytt og handle; nøl ikke for din egen skyld, å min Gud, for din by og ditt folk er kalt ved ditt navn.
Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og gjør, forsink ikke, for din egen skyld, min Gud, for ditt navn er påkalt over din by og ditt folk.
Lord, hear! Lord, forgive! Lord, pay attention and act! Do not delay, for Your own sake, my God, because Your city and Your people bear Your name.
Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, lytt og handle! Dryg ikke for din egen skyld, min Gud, fordi ditt navn er nevnt over din by og ditt folk.
Herre, hør! Herre, forlad! Herre, giv Agt paa og gjør det, tøv ikke, for din (egen) Skyld, min Gud! fordi din Stad og dit Folk ere kaldte efter dit Navn.
O Lord, hear; O Lord, forgive; O Lord, hearken and do; defer not, for thine own sake, O my God: for thy city and thy people are called by thy name.
Å, Herre, hør! Å, Herre, tilgi! Å, Herre, lytt og gjør noe, utsett ikke, for din egen skyld, min Gud: for din by og ditt folk er kalt med ditt navn.
O Lord, hear; O Lord, forgive; O Lord, listen and act; do not delay, for Your own sake, O my God: for Your city and Your people are called by Your name.
Herre, hør; Herre, tilgi; Herre, akt på og grip inn; utsett ikke, for din egen skyld, min Gud, for din by og ditt folk er kalt med ditt navn.
Å, Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, lytt og gjør noe! Nøl ikke, for din egen skyld, min Gud, for ditt navn er kalt over din by og ditt folk.”
Herre, hør; Herre, tilgi; Herre, lytt og gjør; utsett ikke, for din egen skyld, min Gud, fordi din by og ditt folk er kalt ved ditt navn.
Å Herre, hør; Å Herre, tilgi; Å Herre, la deg bevege og handle; vent ikke lenger; for ditt navns ære, Å min Gud, for din by og ditt folk bærer ditt navn.
O LORDE, heare: O forgeue LORDE: O LORDE considre, tary not ouer longe: but for thine owne sake do it, O my God: for thy cite and thy people is called after thy name.
O Lorde, heare, O Lorde forgiue, O Lorde consider, and doe it: deferre not, for thine owne sake, O my God: for thy Name is called vpon thy citie, and vpon thy people.
O Lorde heare, O forgeue Lorde, O Lorde consider and do it, defer not, for thyne owne sake O my God: because thy name is called vpon thy citie, & vpon thy people.
O Lord, hear; O Lord, forgive; O Lord, hearken and do; defer not, for thine own sake, O my God: for thy city and thy people are called by thy name.
Lord, hear; Lord, forgive; Lord, listen and do; don't defer, for your own sake, my God, because your city and your people are called by your name.
O lord, hear, O Lord, forgive; O Lord, attend and do; do not delay, for Thine own sake, O my God, for Thy name is called on Thy city, and on Thy people.'
O Lord, hear; O Lord, forgive; O Lord, hearken and do; defer not, for thine own sake, O my God, because thy city and thy people are called by thy name.
O Lord, hear; O Lord, forgive; O Lord, hearken and do; defer not, for thine own sake, O my God, because thy city and thy people are called by thy name.
O Lord, give ear; O Lord, have forgiveness; O Lord, take note and do; let there be no more waiting; for the honour of your name, O my God, because your town and your people are named by your name.
Lord, hear; Lord, forgive; Lord, listen and do; don't defer, for your own sake, my God, because your city and your people are called by your name.
O Lord, hear! O Lord, forgive! O Lord, pay attention, and act! Don’t delay, for your own sake, O my God! For your city and your people are called by your name.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Og nå, O Herre vår Gud, som har ført ditt folk ut av Egyptens land med en mektig hånd, og som har fått stort navn; vi har syndet, vi har handlet ondt.
16O Herre, i henhold til all din rettferdighet, jeg ber deg om at din vrede og harme vender seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell; for våre synder og våre forfedres urettferdigheter har gjort Jerusalem og ditt folk til en skam blant alle som omgir oss.
17Nå derfor, O vår Gud, hør din tjener sin bønn og hans trygler, og la ditt ansikt skinne over din ødelagte helligdom, for din æres skyld.
18O min Gud, vend ditt øre og hør; åpne dine øyne, og se våre ødeleggelser og byen som kalles ved ditt navn; for vi fremfører ikke vår bønn for deg på grunn av våre rettferdige handlinger, men for din store barmhjertighet.
20Og mens jeg talte og ba, og bekjente min synd og syndene til mitt folk Israel, og fremførte min bønn for HERREN min Gud for din hellige fjell;
38Hvis de vender tilbake til deg med hele sitt hjerte og med hele sin sjel i landet for deres fangenskap, dit de har ført dem som fanger, og ber mot sitt land, som du gav til deres fedre, og mot byen som du har valgt, og mot huset som jeg har bygget for ditt navn:
39Så hør fra himmelen, selv fra din bolig, deres bønn og deres bønner, oppretthold deres sak og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
40Nå, min Gud, jeg ber deg, la øynene dine være åpne, og la ørene dine være oppmerksomme på bønnen som gjøres på dette stedet.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt; jeg sørget i mange dager, fastet og ba foran himmelens Gud,
5og sa: Jeg ber deg, Gud i himmelen, den store og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder budene dine:
6La ørene dine være åpne, og øynene dine se, så du kan høre bønnene til din tjener, som jeg nå ber foran deg, dag og natt, for dine tjenere, Israels barn. Jeg bekjenner syndene til Israels barn, som vi har syndet mot deg. Både jeg og mitt fars hus har syndet.
9Hjelp oss, Gud, vår frelse, for æren av ditt navn: frels oss, og rens våre synder, for ditt navns skyld.
32La derfor, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser barmhjertighet, la ikke all denne nøden virke liten for deg, som har kommet over oss, over våre konger, over våre høvdinger, over våre prester, over våre profeter, over våre fedre, og over alt ditt folk, fra Assyriakongene til i dag.
7O Herre, du er rettferdig, men vi står her med skam; over mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem, og hele Israel, både de som er nære og de som er langt borte, i alle de landene hvor du har sendt dem bort, på grunn av deres synder mot deg.
8O Herre, vi kjenner skam, vi, våre konger, våre prinser og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
9Til vår Gud tilhører barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har opprørt oss mot ham.
19Vær oppmerksom på din tjener sin bønn, og hans bønn, O Herre, min Gud, så du hører på hans rop og bønnene som din tjener ber til deg.
11For din navns skyld, O HERRE, tilgi meg mine synder; for de er store.
6Og sa: O min Gud, jeg skammer meg og rødmer over å løfte ansiktet mitt til deg, min Gud; for våre misgjerninger er blitt mange, og våre onde gjerninger stiger opp til himmelen.
3Og jeg vendte mitt ansikt mot Herren Gud for å søke ham med bønn og faste, kledd i sekk og aske.
4Og jeg ba til HERREN, min Gud, og bekjente min synd og sa: O Herre, den store og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser barmhjertighet til dem som elsker ham og holder hans bud.
13Som det står skrevet i loven til Moses, har alt dette onde rammet oss; vi har ikke bedt til HERREN vår Gud for å vende om fra våre urett og forstå din sannhet.
21Hør derfor på bønnene til din tjener og ditt folk Israel, når de ber mot dette stedet. Hør du fra din bolig, selv fra himmelen; og når du hører, tilgi.
19Fordi ditt hjerte var mykt, og du har ydmyket deg selv for Herren da du hørte hva jeg talte om dette stedet og om innbyggerne, at de skulle bli til ødeleggelse og forbannelse; du har revet klærne dine og grått for mitt ansikt. Jeg har også hørt deg, sier Herren.
9Vær ikke sint, O HERRE, og ikke huske våre misgjerninger til evig tid: Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
28Likevel, ha aktelse for bønnene fra din tjener, og hans supplicationer, O Herre min Gud, å høre på ropet og bønnene som din tjener ber til deg i dag:
29At dine øyne kan være åpne mot dette huset natt og dag, selv mot stedet som du har sagt, Mitt navn skal være der: at du må høre på bønnen som din tjener vil gjøre mot dette stedet.
30Og hør din tjener og ditt folk Israel når de ber mot dette stedet; hør i himmelen, din bolig: og når du hører, tilgi.
49Da hør du deres bønn og deres supplication i himmelen, din bolig, og oppretthold deres sak,
50Og tilgi ditt folk som har syndet mot deg, og all deres overtramp hvorved de har overtrådt mot deg, og gi dem medfølelse for dem som førte dem bort til fangenskap, så de kan ha medfølelse med dem:
9For vi var slaver; men vår Gud har ikke forlatt oss i vårt fangenskap, men har vist oss barmhjertighet i øynene på kongene i Persia, for å gi oss oppreisning, for å gjenoppbygge vårt Guds hus og reparere ødeleggelsene, og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
10Og nå, O vår Gud, hva skal vi si etter alt dette? For vi har forlatt dine bud,
24Og hvis ditt folk Israel slårss mot fienden, fordi de har syndet mot deg; og skal vende om og bekjenne ditt navn, og be og be om nåde foran deg i dette huset;
25Så hør fra himmelen, og tilgi synden til ditt folk Israel, og bring dem tilbake til landet som du gav dem og deres fedre.
13Og etter alt som har skjedd oss på grunn av våre onde gjerninger og vårt store overtramp, der du, vår Gud, har straffet oss mindre enn det vi fortjener og har gitt oss en slik frelse;
9«Hvis det onde kommer over oss, som sverd, dom, pest eller hungersnød, og vi står foran dette huset og i ditt nærvær (for ditt navn er i dette huset), og roper til deg i vår nød, så vil du høre og hjelpe.»
14Hvis mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg selv, og ber, og søker mitt ansikt, og vender seg fra sine onde veier; da vil jeg høre fra himmelen, og tilgi deres synd, og helbrede deres land.
33Når ditt folk Israel blir slått ned for fienden, fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake til deg, og bekjenner ditt navn, og ber, og gjør supplication til deg i dette huset:
34Da hør i himmelen, og tilgi synden til ditt folk Israel, og før dem tilbake til landet som du gav til deres fedre.
9Og nå ber jeg dere, be Gud om hans nåde mot oss; det er deres skyld; vil han ta hensyn til dere? sier Herren over hærskarene.
59Og la disse mine ord, som jeg har gjort supplication med foran Herren, være nær til Herren vår Gud dag og natt, at han må opprettholde saken til sin tjener, og saken til sitt folk Israel til enhver tid, som saken skal kreve:
20Vi bekjenner, Å HERREN, vår ondskap og syndene til våre fedre: for vi har syndet mot deg.
27Fordi hjertet ditt var følsomt, og du ydmyket deg selv for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet, og mot innbyggerne der, og ydmyket deg for meg, og rev klærne dine, og gråt for mitt ansikt; jeg har også hørt deg, sier Herren.
9Og sa til dem: Slik sier Herren, Israels Gud, til hvem dere har sendt meg for å føre frem bønnen deres.
19Tilgi, ber jeg deg, synden til dette folk, i henhold til din store barmhjertighet, og slik du har tilgitt dem fra Egypt til nå.»
21Men gjør du for meg, Gud Herren, for ditt navns skyld: fordi din barmhjertighet er god, frels meg.
11O Herre, jeg ber deg, la øret ditt være oppmerksomt til bønnen til din tjener, og til bønnen til dine tjenere som ønsker å frykte navnet ditt; la din tjener lykkes i dag, og gi ham din nåde i denne mannens øyne, for jeg var kongens smaker.
16Herre, hør opp og se; åpne, Herre, øynene dine og se; og hør ordene fra Sennacherib, som har sendt ham for å bespotte den levende Gud.
52At dine øyne kan være åpne for supplicationen fra din tjener, og for supplicationen fra ditt folk Israel, å høre på dem i alt de kaller på deg.
4Da sa kongen til meg: Hva ønsker du? Så ba jeg til Gud i himmelen.