5 Mosebok 1:9

Norsk King James

Og jeg sa til dere på den tiden: Jeg er ikke i stand til å bære dere alene:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 18:18 : 18 Du vil sikkert slite deg ut, både du og dette folket som er med deg; for denne saken er for tung for deg; du kan ikke klare det alene.
  • 4 Mos 11:11-14 : 11 Moses sa til Herren: Hvorfor har du påført din tjener lidelse? og hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, at du legger hele byrden av dette folket på meg? 12 Har jeg unnfanget dette folket? Har jeg født dem, så du sier til meg: Bær dem i din favn, som en ammende far bærer sitt barn, til det land som du svor til deres fedre? 13 Hvor skal jeg hente kjøtt til å gi dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt å spise. 14 Jeg klarer ikke å bære alt dette folket alene, for det er for tungt for meg.
  • 4 Mos 11:17 : 17 Og jeg vil komme ned og tale med deg der; og jeg vil ta av den ånd som er over deg, og legge den på dem; og de skal bære byrden av folket sammen med deg, så du ikke må bære den alene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    12Hvordan kan jeg alene bære deres byrde, deres belastning og deres strid?

    13Ta kloke og forstandige menn, kjent blant stammene deres, så skal jeg gjøre dem til ledere over dere.

  • 81%

    12Har jeg unnfanget dette folket? Har jeg født dem, så du sier til meg: Bær dem i din favn, som en ammende far bærer sitt barn, til det land som du svor til deres fedre?

    13Hvor skal jeg hente kjøtt til å gi dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt å spise.

    14Jeg klarer ikke å bære alt dette folket alene, for det er for tungt for meg.

  • 10Herren, deres Gud, har gjort dere til mange, og se, dere er i dag så mange som stjernene på himmelen.

  • 74%

    18Og jeg befalte dere på den tiden om alle de ting dere skulle gjøre.

    19Og da vi forlot Horeb, dro vi gjennom den store og fryktinngydende ørkenen, som dere så på veien mot amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss; og vi kom til Kadesh-barnea.

    20Og jeg sa til dere: Dere er kommet til amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss.

  • 74%

    42Og Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjempe; for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått foran fiendene deres.

    43Så talte jeg til dere, men dere ville ikke høre, men gjorde opprør mot Herren, og dro på egen hånd opp i fjellet.

  • 29Da sa jeg til dere: Frykt ikke, og vær ikke redde for dem.

  • 18Du vil sikkert slite deg ut, både du og dette folket som er med deg; for denne saken er for tung for deg; du kan ikke klare det alene.

  • 73%

    31Og i ørkenen, hvor dere har sett hvordan Herren, deres Gud, bar dere, som en far bærer sin sønn, på hele veien dere har gått, frem til dette stedet.

    32Likevel trodde dere ikke Herren, deres Gud,

    33Som gikk foran dere, for å lete etter et sted å slå leir i, i ild om natten, for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og i en sky om dagen.

    34Og Herren hørte stemmen av ordene deres, og ble sint, og svor og sa:

  • 5(Jeg sto mellom Herren og dere på den tiden for å vise dere Herrens ord; for dere var redde for ilden, og gikk ikke opp på fjellet;) og han sa,

  • 2Og Herren sa til meg:

  • 72%

    22Og dere kom nær til meg, hver og en av dere, og sa: Vi vil sende menn foran oss, slik at de kan utforske landet for oss og gi oss beskjed om hvilken vei vi må gå opp, og i hvilke byer vi skal komme.

    23Og det var godt i mine øyne; derfor tok jeg tolv menn av dere, en fra hver stamme:

  • 37Også Herren var sint på meg for deres skyld, og sa: Du skal heller ikke gå inn dit.

  • 72%

    23Likeså da Herren sendte dere fra Kadeshbarnea og sa: Gå opp og ta besittelse av landet som jeg har gitt dere; da gjorde dere opprør mot Herrens bud og trodde ham ikke, og hørte ikke hans stemme.

    24Dere har vært opprørere mot Herren fra den dagen jeg lærte å kjenne dere.

  • Jos 1:5-6
    2 vers
    72%

    5Ingen skal kunne stå imot deg alle dager av ditt liv. Som jeg var med Moses, vil jeg være med deg; jeg vil ikke svikte deg, og jeg vil ikke forlate deg.

    6V vær sterk og modig, for du skal tildele landet til dette folket, landet jeg sverget å gi deres forfedre.

  • 23Og jeg ba Herren på den tiden og sa,

  • 71%

    21Men Herren var sint på meg for deres skyld, og sverget at jeg ikke skulle komme over Jordan, eller gå inn i det gode landet, som Herren din Gud gir deg til eiendom:

    22Men jeg må dø i dette landet, jeg får ikke komme over Jordan; men dere skal dra over og ta eierskap i det gode landet.

  • 19For jeg var redd for vreden og den kraftige vreden som Herren var harm på dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte meg også da.

  • 11Og Herren sa til meg: Stå opp, begynn reisen foran folket, så de kan gå inn og innta landet som jeg sverget til deres fedre å gi dem.

  • 18Og jeg befalte dere på den tiden og sa: Herren deres Gud har gitt dere dette landet til å ta i besittelse; dere skal dra over bevæpnet foran deres brødre, barna av Israel, alle som er klare for krig.

  • 8Se, jeg har satt landet foran dere: gå inn og ta det i eie, som Herren svoret til deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.

  • 17At Herren sa til meg:

  • 71%

    9Og jeg frelste dere fra egypternes hånd og fra alle som undertrykte dere, og drev dem bort for deres ansikt, og ga dere deres land.

    10Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; frykt ikke for amorittenes guder, som dere bor hos; men dere har ikke lyttet til min røst.

  • 26Men Herren var sint på meg for deres skyld og ville ikke høre meg; og Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.

  • 10Jeg førte dere opp fra Egypts land og ledet dere gjennom ørkenen i førti år for å eie Amorittenes land.

  • 16I samsvar med alt det du ønsket fra Herren din Gud ved Horeb, på samlingsdagen, da du sa: La meg ikke høre Herrens stemme mer, min Gud, og la meg ikke se denne store ilden lenger, så jeg ikke dør.

  • 17Og jeg vil komme ned og tale med deg der; og jeg vil ta av den ånd som er over deg, og legge den på dem; og de skal bære byrden av folket sammen med deg, så du ikke må bære den alene.

  • 1Og Herren talte til Moses og sa:

  • 3Til et land som flyter med melk og honning; for jeg vil ikke gå midt iblant dere, for dere er et stivbent folk; ellers vil jeg utrydde dere på veien.

  • 26Og Herren talte til Moses og Aron og sa,

  • 8Men mine brødre som dro opp med meg fikk folkets hjerter til å smuldre av frykt; men jeg fulgte helhjertet Herren min Gud.

  • 9For HERREN har drevet ut store og sterke nasjoner foran dere; men for dere har ingen vært i stand til å stå imot dere inntil denne dag.

  • 15Og han sa til ham: Hvis ikke ditt nærvær går med meg, så før oss ikke herfra.

  • 69%

    26Men dere ville ikke gå opp, men gjorde opprør mot Herren, deres Guds befaling:

    27Og dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, førte han oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittenes hånd, for å ødelegge oss.

  • 28Frykt for at landet som du førte oss ut av kan si: Fordi Herren ikke klarte å føre dem inn i det landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.

  • 13Dessuten talte Herren til meg og sa: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivt sinn folk.