Forkynneren 2:12
Og jeg snudde meg for å se på visdom, galskap og dårskap; for hva kan mennesket gjøre som følger etter kongen? Selv det som allerede er gjort.
Og jeg snudde meg for å se på visdom, galskap og dårskap; for hva kan mennesket gjøre som følger etter kongen? Selv det som allerede er gjort.
Så vendte jeg meg til å skue visdom, og galskap og dårskap. For hva kan den gjøre som kommer etter kongen? Bare det som allerede er gjort.
Jeg vendte meg til å se på visdom, galskap og dårskap. For hva kan det mennesket gjøre som kommer etter kongen? Bare det som alt er gjort.
Jeg vendte meg til å se på visdom, vanvidd og dårskap. For hva kan den mannen gjøre som kommer etter kongen? Ikke annet enn det som allerede er gjort.
Så vendte jeg meg til å se på visdom, tapperhet og dårskap. For hva kan mannen gjøre etter kongen? Det som allerede er gjort.
Og jeg vendte meg for å se på visdom, og galskap og dårskap. For hva kan mannen gjøre som kommer etter kongen? Bare det som har blitt allerede gjort.
Så vendte jeg meg for å se visdom, galskap og dårskap; for hva skal det mennesket gjøre, som kommer etter kongen? Det de allerede har gjort.
Så vendte jeg meg for å betrakte visdommen, også dårskapen og dumheten. For hva kan mennesket gjøre som kommer etter kongen, annet enn det som allerede er gjort?
Så vendte jeg meg for å se på visdom, galskap og dårskap. For hva kan mennesket gjøre som kommer etter kongen? Ikke noe annet enn det som allerede er gjort.
Da vendte jeg blikket mot visdom, galskap og dårskap – for hva kan en mann gjøre etter en konge, annet enn det som allerede er gjort?
Så vendte jeg meg for å se på visdom, galskap og dårskap. For hva kan mennesket gjøre som kommer etter kongen? Ikke noe annet enn det som allerede er gjort.
Og jeg vendte meg for å se på visdom og galskap og dårskap, for hva kan mannen gjøre som kommer etter kongen, annet enn det som allerede er gjort?
So I turned my attention to consider wisdom, madness, and folly. For what can anyone do who comes after the king? Only what has already been done.
Så vendte jeg meg for å se på visdom, og dårskap og dårskap: for hva kan mannen gjøre som kommer etter kongen? Selv det som er gjort lenge før ham.
Derefter vendte jeg mig for at see Viisdom og Galenskab og Daarlighed; thi hvad (skal) det Menneske (gjøre), som skal komme efter Kongen? det, som hine allerede have gjort.
And I turned myself to behold wisdom, and madness, and folly: for what can the man do that cometh after the king? even that which hath been already done.
Så vendte jeg meg til å se på visdom, dårskap og vannvidd. For hva kan mennesket gjøre som kommer etter kongen? Det som allerede har blitt gjort.
I turned to consider wisdom, madness, and folly. For what can the man do who comes after the king? Only what has already been done.
Jeg vendte meg for å vurdere visdom, sinnssykdom og dårskap. Hva kan kongens etterfølger gjøre? Bare det som allerede er gjort.
Så vendte jeg meg til visdom, og galskap, og dårskap, men hva er mennesket som kommer etter kongen? Det som allerede er gjort!
Jeg vendte meg til å se visdom og galskap og dårskap. For hva kan mennesket gjøre som kommer etter kongen? Det som er gjort lenge før.
Og jeg gikk igjen for å søke visdom og tåpelige veier. Hva kan mannen gjøre som kommer etter kongen? Det samme som han gjorde før.
Then turned I me to considre wy?dome, erroure and foolishnesse (for what is he amonge men, that might be compared to me ye kynge in soch workes?)
And I turned to beholde wisedome, and madnes and follie: (for who is the man that will come after the King in things, which men nowe haue done?)
Then turned I me to consider wisdome, errour, and foolishnesse (for what is he among men that myght be compared to me the kyng in such workes?)
¶ And I turned myself to behold wisdom, and madness, and folly: for what [can] the man [do] that cometh after the king? [even] that which hath been already done.
I turned myself to consider wisdom, madness, and folly: for what can the king's successor do? Just that which has been done long ago.
And I turned to see wisdom, and madness, and folly, but what `is' the man who cometh after the king? that which `is' already -- they have done it!
And I turned myself to behold wisdom, and madness, and folly: for what `can' the man `do' that cometh after the king? `even' that which hath been done long ago.
And I turned myself to behold wisdom, and madness, and folly: for what [can] the man [do] that cometh after the king? [even] that which hath been done long ago.
And I went again in search of wisdom and of foolish ways. What may the man do who comes after the king? The thing which he has done before.
I turned myself to consider wisdom, madness, and folly: for what can the king's successor do? Just that which has been done long ago.
Wisdom is Better than Folly Next, I decided to consider wisdom, as well as foolish behavior and ideas. For what more can the king’s successor do than what the king has already done?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Så jeg ble stor, og vokste mer enn alle som var før meg i Jerusalem; også min visdom var med meg.
10Og alt hva mine øyne begjærte, holdt jeg ikke tilbake; jeg holdt ikke tilbake noen glede fra mitt hjerte; for mitt hjerte gledet seg over alt jeg hadde arbeidet med, og dette var min del av alt jeg hadde oppnådd.
11Så jeg så på alle verkene som mine hender hadde utført, og på arbeidet jeg hadde fullført; og, se, alt var tomhet, en jakt etter vind, og det var ingen gevinst under solen.
13Så så jeg at visdom overgår dårskap, så langt lyset overgår mørket.
14Den kloke manns øyne er i hodet hans; men dårskapen vandrer i mørket; og jeg innså også at én skjebne skjer med dem alle.
15Så sa jeg i mitt hjerte: Som det skjer med dårskapen, skjer det også med meg; og hvorfor skulle jeg da være klokere? Jeg sa at dette også er tomt.
16For det er ingen erindring av den vise mer enn dårskapen; det som nå er, vil i fremtiden bli glemt. Og hvordan dør den vise? Som dårskapen.
17Derfor hatet jeg livet; fordi arbeidet som gjøres under solen er tungt for meg; for alt er tomt og en jakt på vind.
18Ja, jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde utført under solen; for jeg måtte etterlate det til mannen som kommer etter meg.
19Og hvem vet om han skal være en klok mann eller en tåpe? Likevel skal han herske over alt jeg har arbeidet med, og som jeg har vist visdom under solen. Dette er også meningsløst.
20Derfor ga jeg opp alt arbeid jeg hadde gjort under solen med en følelse av fortvilelse.
21For det er en mann hvis arbeid er i visdom, kunnskap, og rettferdighet; selv til en mann som ikke har arbeidet, vil han etterlate det som sin arv. Dette er også tomt og en stor ondskap.
22For hva har mennesket av all sin arbeidsinnsats og sin bekymring under solen?
9Det som har vært, vil komme til å bli; og det som er gjort, vil bli gjort igjen; det er ingen nyhet under solen.
10Er det noe man kan si, Se, dette er nytt? Det har vært tidligere.
11Det finnes ingen minner om det som har vært; ingen vil huske fremtidige ting.
12Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.
13Jeg, Prekeren, har søkt med visdom på alle ting som skjer under himmelen: denne vanskelige oppgaven har Gud gitt menneskene som en prøvelse.
14Jeg har sett alle verkene som er gjort under solen; og, se, alt er meningsløst og en plagsom byrde.
15Det som er skjevt kan ikke gjøres rett; og det som mangler kan ikke telles.
16Jeg samtalte med mitt hjerte og sa: Se, jeg har oppnådd stor status, og har fått mer visdom enn alle som har vært før meg i Jerusalem; mitt hjerte har hatt mye erfaring med visdom og kunnskap.
17Og jeg ga mitt hjerte til å forstå visdom, og til å kjenne galskap og dårskap; jeg så at dette også er en plagsom byrde.
1Jeg sa i mitt hjerte: La oss forsøke; jeg vil glede meg over moro, derfor nyte fornøyelse; og, se, dette er også tomt.
2Jeg sa om latter: Det er galskap; og om glede: Hva er nytten?
3Jeg søkte i mitt hjerte etter vin for å forstå visdom; og for å utforske dårskap, inntil jeg kunne se hva som er godt for menneskene å gjøre under himmelen alle livets dager.
4Jeg gjorde meg store verk; jeg bygde meg hus; jeg plantet meg vinmarker.
25Jeg la mitt hjerte i å forstå, og søkte visdom og årsaken til ting; jeg ønsket å forstå ondskapen i galskap og også dumhet.
7Så jeg vendte tilbake, og jeg så tomhet under solen.
15Det som har vært, er nå; og det som skal komme, har allerede vært; og Gud krever det som er forbi.
11Når så mange ting øker meningsløsheten, hva har da mennesket å vinne?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i dette livet, alle dagene av hans meningsfulle liv som er som en skygge? Hvem kan fortelle en mann hva som vil skje etter ham her under solen?
22Derfor innser jeg at det ikke finnes noe bedre enn at et menneske skal glede seg over sitt eget arbeid; for det er hans del; for hvem kan vise ham hva som kommer etter?
15Jeg vurderte alle de levende som vandrer under solen, sammen med den som skal etterfølge ham.
16Det er ingen ende på alle folkene, selv de som har vært før dem; de som kommer etter, skal heller ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også tomhet og indre uro.
2Meningsløshetens meningsløsheter, sier Prekeren; alt er meningsløst.
3Hva nytte har et menneske av alt sitt arbeid som han gjør under solen?
16Når jeg rettet mitt hjerte for å forstå visdom og se arbeidet som utføres på jorden: (for det finnes også de som sliter med å finne søvn dag og natt.)
17Da så jeg hele Guds verk, at en mann ikke kan forstå arbeidet som utføres under solen; for selv om en mann arbeider for å søke det, skal han ikke finne det; ja, videre, selv om en vis mann tror han forstår det, skal han ikke kunne finne det.
13Denne visdommen har jeg også sett under solen, og den var stor for meg:
25For hvem kan spise, eller hvem kan lengre mer etter slike ting?
8Det er meningsløsheters meningsløshet, sier forkynneren; alt er meningsløst.
8For hva har den kloke mer enn dåren? Hva har den fattige, som vet å leve rett?
9Det er bedre å se med egne øyne enn å jage etter begjær; dette er også meningsløst og gir uro i sjelen.
9Alt dette har jeg sett, og jeg har anvendt mitt hjerte til alle gjøremål som blir gjort under solen: det finnes et tidspunkt når en mann hersker over en annen til sin egen ulempe.
10Og jeg så de onde bli begravet, som hadde vært i det hellige, og de ble glemt i byen der de hadde vært; dette er også tomhet.
3Ja, bedre er han enn begge, som ikke har vært til, og som ikke har sett det onde som skjer under solen.
4Igjen vurderte jeg alt slitet og alle rettferdige gjerninger, som naboen er misunnelig på. Dette er også tomhet og indre uro.
1For alt dette har jeg omtalt i mitt hjerte for å forklare det; at de rettferdige, de vise, og deres gjerninger, er i Guds hender: ingen kjenner verken kjærlighet eller hat ut fra det som skjer.
3Dette er en ondskap blant alt som skjer under solen, at det er én skjebne for alle: ja, også menneskers hjerter er fulle av ondskap, og galskap er i dem mens de lever, og etter dette går de til de døde.
14Det er en meningsløshet på jorden; det finnes rettferdige menn som opplever det onde, og onde menn som opplever det gode; jeg sa at dette også er meningsløst.