Esters bok 5:9
Haman gikk den dagen ut glad og med lett hjerte; men da han så Mordekai ved kongens port som ikke reiste seg for ham, ble han rasende på Mordekai.
Haman gikk den dagen ut glad og med lett hjerte; men da han så Mordekai ved kongens port som ikke reiste seg for ham, ble han rasende på Mordekai.
Den dagen gikk Haman bort glad og med lett hjerte. Men da Haman så Mordekai i kongens port, og at han verken reiste seg eller rørte seg for ham, ble han fylt av harme mot Mordekai.
Haman gikk ut den dagen glad og vel til mote. Men da Haman fikk se Mordekai ved kongens port, at han verken reiste seg eller viste ærefrykt for ham, ble Haman fylt av harme mot Mordekai.
Haman gikk ut den dagen glad og vel til mote. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, og at han verken reiste seg eller viste frykt for ham, ble Haman fylt av raseri mot Mordekai.
Haman gikk ut den dagen, glad og fornøyd. Men da han så Mordekai ved kongens port, at han ikke reiste seg eller viste frykt for ham, ble Haman fylt av sinne mot Mordekai.
Haman gikk ut den dagen, glad og med et godt hjerte. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, at han ikke reiste seg eller flyttet seg for ham, ble han fylt av harme mot Mordekai.
Den dagen gikk Haman glad og ved godt mot. Men da han så Mordekai ved kongens port, som verken reiste seg eller viste ham aktelse, ble Haman fylt av harme mot Mordekai.
Den dagen dro Haman glad og fornøyd av gårde. Men da Haman så Mordekai i kongens port, som ikke reiste seg eller rørte seg for ham, ble Haman fylt av vrede mot Mordekai.
Den dagen dro Haman ut glad og med et godt hjerte. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, og at han verken reiste seg eller rørte seg for ham, ble han fylt av vrede mot Mordekai.
Haman dro den dagen ut med glede og et lyst sinn, men da han så Mordekai ved kongens port, som verken reiste seg eller gjorde en oppvisning for ham, ble han overveldet av harme mot Mordekai.
Den dagen dro Haman ut glad og med et godt hjerte. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, og at han verken reiste seg eller rørte seg for ham, ble han fylt av vrede mot Mordekai.
Haman gikk ut den dagen glad og fornøyd til sinns. Men da han så Mordekai ved kongens port, og Mordekai verken reiste seg eller viste frykt for ham, ble Haman fylt med raseri mot Mordekai.
Haman went out that day joyful and with a glad heart. But when he saw Mordecai at the king’s gate, who neither rose nor showed fear in his presence, Haman was filled with rage toward Mordecai.
Haman gikk lykkelig og med et godt hjerte den dagen. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, og han hverken reiste seg eller bevegde seg for ham, ble Haman fylt med vrede mot Mordekai.
Da gik Haman den samme Dag ud, glad og ved et godt Mod; men som Haman saae Mardochæus i Kongens Port, at han stod ikke op, ei heller rørte sig for ham, da blev Haman opfyldt med Hastighed mod Mardochæus.
Then went Haman forth that day joyful and with a glad heart: but when Haman saw Mordecai in the king's gate, that he stood not up, nor moved for him, he was full of indignation against Mordecai.
Haman gikk den dagen glad og med et lett hjerte. Men da Haman så Mordekai i kongens port, at han hverken sto opp eller rørte seg for ham, ble han fylt med harme mot Mordekai.
Then Haman went forth that day joyful and with a glad heart. But when Haman saw Mordecai in the king's gate, that he did not stand up nor move for him, he was full of indignation against Mordecai.
Den dagen gikk Haman ut glad og med god hjertelyst, men da han så Mordekai i kongens port, at han ikke reiste seg eller beveget seg for ham, ble han fylt med vrede mot Mordekai.
Haman gikk den dagen glad og fornøyd bort, men da han så Mordekai sitte i kongens port uten å reise seg eller vise ærbødighet, ble Haman full av harme mot Mordekai.
Den dagen gikk Haman bort full av glede og godt mot. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, og han verken reiste seg eller beveget seg for ham, ble han fylt av vrede mot Mordekai.
Den dagen gikk Haman ut fylt med glede og et godt hjerte; men da han så Mordekai ved kongens port og at han ikke reiste seg eller viste noen frykt for ham, ble Haman fylt med sinne mot Mordekai.
Then wente Aman forth the same daye ioyfull and mery in his mynde. And whan he sawe Mardocheus in the kynges gate, yt he stode not vp and kneled before him, he was full of indignacion at Mardocheus.
Then went Haman forth the same day ioyfull and with a glad heart. But when Haman sawe Mordecai in the Kings gate, that he stoode not vp, nor moued for him, then was Haman full of indignation at Mordecai.
Then went Haman foorth the same day ioyfull and mery in his minde: But when the same Haman sawe Mardocheus in the kinges gate, that he stoode not vp nor moued for him, he was ful of indignation at Mardocheus.
¶ Then went Haman forth that day joyful and with a glad heart: but when Haman saw Mordecai in the king's gate, that he stood not up, nor moved for him, he was full of indignation against Mordecai.
Then went Haman forth that day joyful and glad of heart: but when Haman saw Mordecai in the king's gate, that he didn't stand up nor move for him, he was filled with wrath against Mordecai.
And Haman goeth forth on that day rejoicing and glad in heart, and at Haman's seeing Mordecai in the gate of the king, and he hath not risen nor moved for him, then is Haman full of fury against Mordecai.
Then went Haman forth that day joyful and glad of heart: but when Haman saw Mordecai in the king's gate, that he stood not up nor moved for him, he was filled with wrath against Mordecai.
Then went Haman forth that day joyful and glad of heart: but when Haman saw Mordecai in the king's gate, that he stood not up nor moved for him, he was filled with wrath against Mordecai.
Then on that day Haman went out full of joy and glad in heart; but when he saw Mordecai in the king's doorway, and he did not get to his feet or give any sign of fear before him, Haman was full of wrath against Mordecai.
Then Haman went out that day joyful and glad of heart, but when Haman saw Mordecai in the king's gate, that he didn't stand up nor move for him, he was filled with wrath against Mordecai.
Haman Expresses His Hatred of Mordecai Now Haman went forth that day pleased and very much encouraged. But when Haman saw Mordecai at the king’s gate, and he did not rise nor tremble in his presence, Haman was filled with rage toward Mordecai.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter disse tingene forfremmet kong Ahasuerus Haman, sønn av Hammedatha, Agagitten, og satte ham over alle prinsene som var med ham.
2Og alle kongens tjenere som var i kongens port, bøyde seg og viste Haman ære, for kongen hadde beordret dette. Men Mordekai bøyde seg ikke og viste ham ikke ære.
3Da sa kongens tjenere som var i kongens port til Mordekai: «Hvorfor bryter du kongens ordre?»
4Det skjedde at da de talte til ham daglig og han ikke hørte på dem, fortalte de Haman, for å finne ut hva som skulle skje med Mordekai; for han hadde sagt til dem at han var jøde.
5Og da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble Haman fylt med raseri.
6Haman anså det ikke som nok å legge hånd på Mordekai alene; fordi de hadde fortalt ham om Mordekais folk, søkte han å utrydde alle jødene i hele Ahasuerus' rike.
9Og la disse klærne og hesten bli gitt til en av kongens mest æreverdige prinser, slik at han kan kle mannen som kongen ønsker å hedre, og føre ham på hesteryggen gjennom byens gater, og proklamere foran ham: Slik skal det gjøres for mannen som kongen ønsker å hedre.
10Da sa kongen til Haman: Skynd deg, og ta klærne og hesten, som du har sagt, og gjør slik mot Mordekai jøden, som sitter ved kongens port: la ingenting unnlate av alt det du har sagt.
11Da tok Haman klærne og hesten, kledde han, og førte ham på hesteryggen gjennom byens gater, og proklamerte foran ham: Slik skal det gjøres for mannen som kongen ønsker å hedre.
12Og Mordekai kom tilbake til kongens port. Men Haman skyndte seg hjem, i sorg med hodet dekket.
13Og Haman fortalte Zeresh, sin kvinne, og alle vennene sine om alt som hadde hendt. Da sa hans vismenn og Zeresh, hans kvinne, til ham: Hvis Mordekai er av jødenes avkom, og du allerede har begynt å miste makten over ham, vil du ikke kunne seire mot ham, men du vil helt sikkert falle for ham.
14Og mens de fortsatt snakket med ham, kom kongens kammerherrer og hastet for å hente Haman til banketten som Ester hadde forberedt.
10Likevel behersket Haman seg; og da han kom hjem, ba han vennene sine og sin kone Zeresh komme.
11Haman fortalte dem om sin rikdom, antall barn, alt kongen hadde gjort for ham, og hvordan han hadde blitt hevet over prinsene og de andre tjenerne til kongen.
12Haman sa videre: Ja, dronning Ester lot ingen komme inn med kongen til måltidet hun hadde laget, unntatt meg; og i morgen er jeg også invitert til henne sammen med kongen.
13Likevel betyr ikke alt dette noe så lenge jeg ser Mordekai jøden sittende ved kongens port.
14Da sa hans kone Zeresh og vennene hans: La oss bygge en galge, femti alen høy, og i morgen si til kongen at Mordekai skal henges der; så kan du gå inn til måltidet med kongen og feire. Dette syntes Haman var en utmerket idé, og han lot galgen bli laget.
3Og kongen spurte: Hvilken ære har blitt vist Mordekai for dette? Da svarte kongens tjenere: Det er ikke gjort noe for ham.
4Og kongen sa: Hvem er i gården? Nå var Haman kommet til utenfor gården for å be kongen om å henge Mordekai på galgen han hadde forberedt for ham.
5Og kongens tjenere sa til ham: Se, Haman står i gården. Og kongen sa: La ham komme inn.
6Så Haman kom inn. Og kongen sa til ham: Hva skal gjøres med mannen som kongen vil hedre? Nå tenkte Haman i sitt hjerte: Hvem vil kongen hedre mer enn meg?
7Og Haman svarte kongen: For mannen som kongen ønsker å hedre,
6Og Esther sa, Min fiende er denne ondskapsfulle Haman.
7Og kongen reiste seg fra måltidet i sin raseri og gikk inn i palasshagen. Haman ba ydmykt om livet sitt til dronning Esther, for han innså at noe ondt var bestemt mot ham av kongen.
8Så kom kongen tilbake fra palasshagen inn i rommet hvor de spiste. Haman hadde falt ned på sengen der Esther lå. Da sa kongen, Vil han virkelig tvinge dronningen også foran meg i huset? Idet disse ordene kom ut av kongens munn, dekket de Haman ansiktet.
9Og Harbonah, en av hoffmennene, sa foran kongen, Se, galgen er femti alen høy, som Haman hadde laget for Mordekai, som talte godt om kongen, står i Haman's hus. Da sa kongen, Heng ham der.
10Så hengte de Haman på galgen han hadde forberedt for Mordekai. Da ble kongens vrede stillnet.
1På den dagen ga kong Ahasuerus Hamans hus, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom inn for kongen; for Ester hadde fortalt om deres nære forhold.
2Og kongen tok av seg ringen, som han hadde tatt fra Haman, og gav den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Og Ester talte igjen foran kongen, falt ned for hans føtter, og ba ham med tårer om å fjerne den onde planen Haman hadde utarbeidet mot jødene.
4Ester svarte: Hvis det behager kongen, la kongen og Haman komme til måltidet i dag som jeg har forberedt.
5Da sa kongen: Si til Haman at han må skynde seg med oppgaven, slik Ester har sagt. Så kom kongen og Haman til måltidet som Ester hadde forberedt.
8Hvis jeg har funnet nåde i kongens øyne, og hvis kongen vil oppfylle min bønn, la kongen og Haman komme til måltidet jeg skal lage for dem. I morgen vil jeg gjøre som kongen har sagt.
15Og Mordekai gikk ut fra kongens nærvær i blått og hvitt kongelig antrekk, med en stor gullkrone, og med en kappe av fint linned og purpur; byen Susa gledet seg.
7Da sa kong Ahasuerus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, jeg har gitt Ester Hamans hus, og Haman har blitt hengt, fordi han angrep jødene.
4For Mordekai var høyt ansett i kongens hus, og hans rykte spredte seg gjennom alle provinsene; for denne Mordekai ble stadig mer innflytelsesrik.
6Så gikk Hatach ut til Mordekai ved gate som førte til kongens port.
7Og Mordekai fortalte ham om alt som hadde skjedd med ham, og om beløpet Haman hadde lovet å betale til kongens kasse for å utrydde jødene.
24Fordi Haman, sønnen av Hammedatha, Agagitten, jødenes fiende, hadde planlagt å utrydde jødene, og hadde kastet Pur, altså lodd, for å utslette dem og ødelegge dem;
25Men da Ester kom foran kongen, befalte han med brev at hans onde plan, som han hadde lagt mot jødene, skulle bli snudd mot ham selv, og at han og sønnene hans skulle bli hengt på galgen.
5Og sa: Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde i hans øyne, og saken virker rett for kongen, la det skrives for å oppheve brevene Haman, Hammedathas sønn, har skrevet for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
10Og kongen tok av seg ringen fra hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedatha, Agagitten, jødenes fiende.
11Kongen sa til Haman: «Sølvet er ditt, og folket også; gjør med dem som det passer deg.»
13Så sa Ester: 'Hvis kongen ønsker det, la jødene i Susan få lov til å handle også i morgen, etter dagens dekret, og la Hamans ti sønner bli hengt opp.'
21I de dager, mens Mordekai satt ved kongens port, var to av kongens hoffmenn, Bigthan og Teresh, som holdt vakt ved døren, blitt sinte og forsøkte å legge hånd på kong Ahasuerus.
19Og da jomfruene ble samlet den andre gangen, satt Mordekai ved kongens port.
1Så kom kongen og Haman til festmåltid med dronning Esther.
1Den tredje dagen tok Ester på seg sine kongelige klær og sto i den indre gården i kongens hus, rett foran tronen. Kongen satt på sin tron i det kongelige huset, rett overfor porten.
11Og Mordekai gikk hver dag foran porten til kvinnehuset for å vite hvordan det gikk med Esther, og hva som skulle bli utfallet for henne.
3For Mordekai, jøden, stod nært til kong Ahasuerus, og han var stor blant jødene, godt likt blant sine brødre, som søkte velstand for sitt folk, og talte fred til alle sine etterkommere.