Esters bok 8:3
Og Ester talte igjen foran kongen, falt ned for hans føtter, og ba ham med tårer om å fjerne den onde planen Haman hadde utarbeidet mot jødene.
Og Ester talte igjen foran kongen, falt ned for hans føtter, og ba ham med tårer om å fjerne den onde planen Haman hadde utarbeidet mot jødene.
Ester talte igjen for kongen, hun falt ned for føttene hans og bønnfalt ham med tårer om å avverge den ondskap Haman agagitten hadde pønsket ut, planen han hadde lagt mot jødene.
Ester talte igjen for kongen; hun kastet seg ned for hans føtter, gråt og bønnfalt ham om å få stanset Haman agagittens onde anslag og planen han hadde lagt mot jødene.
Ester talte igjen til kongen. Hun falt ned for føttene hans, gråt og ba inntrengende om å få avverget den ondskapen til Haman, agagitten, og den planen han hadde lagt mot jødene.
Ester snakket igjen til kongen, falt ned for hans føtter og gråt. Hun bønnfalt ham om å avverge ondskapen som Haman, agagitten, hadde planlagt mot jødene.
Ester talte enda en gang til kongen, falt ned for hans føtter og ba gråtende om at han skulle oppheve den onde planen til Haman agagitten, som han hadde lagt mot jødene.
Ester fortsatte å snakke for kongen. Hun falt ned for føttene hans, gråt og ba om nåde for å få stoppet Hamans ondskap og planene han hadde lagt mot jødene.
Ester talte videre for kongen, falt ned for hans føtter, gråtende og bønnfalt ham om å avverge onde planer som Haman agagiten hadde satt i gang mot jødene.
Ester talte også igjen for kongen, falt ned for føttene hans og ba ham med tårer om å sette en stopper for Hamans onde plan, som han hadde lagt mot jødene.
Deretter trådte Ester ned for kongen igjen, falt ned ved hans føtter og tryglet ham med tårer om å oppheve ondsinnigheten til Haman Agagitten og den plan han hadde lagt for å ødelegge jødene.
Ester talte også igjen for kongen, falt ned for føttene hans og ba ham med tårer om å sette en stopper for Hamans onde plan, som han hadde lagt mot jødene.
Ester talte igjen til kongen, kastet seg foran hans føtter og gråt, og bønnfalt ham om å oppheve det onde Haman, agagitten, hadde gjort, og hans onde plan mot jødene.
Esther spoke again to the king, falling at his feet, weeping, and pleading with him to nullify the evil plan of Haman the Agagite and the scheme he had devised against the Jews.
Ester talte igjen til kongen, falt ned for hans føtter, gråt og bønnfalt ham om å oppheve det onde som Haman, agagitten, hadde planlagt mot jødene.
Og Esther blev ved og talede for Kongens Ansigt og faldt ned for hans Fødder, og hun græd og bad om Naade, at han vilde borttage Hamans, den Agagiters, Ondskab og hans Anslag, som han havde tænkt imod Jøderne.
And ther spake yet again before the king, and fell down at his feet, and bought him with tears to put away the mischief of Haman the Agagite, and his device that he had devised against the Jews.
Ester talte enda en gang for kongen, falt ned for føttene hans, og bønnfalt ham med tårer om å stoppe den ondskapen Haman, agagitten, hadde planlagt mot jødene.
And Esther spoke again before the king, and fell at his feet, and pleaded with tears to annul the evil of Haman the Agagite, and his scheme against the Jews.
Esther talte igjen for kongen, falt ned ved føttene hans, og bønnfalt ham med tårer om å sette en stopper for det onde Haman agagitten hadde planlagt mot jødene.
Ester talte igjen til kongen, kastet seg ned for hans føtter, gråt og bønnfalt ham om å avverge det onde som Agagitten Haman hadde planlagt mot jødene.
Ester talte igjen til kongen, falt ned foran hans føtter og tryglet ham med tårer om å oppheve det onde Haman fra Agag hadde planlagt mot jødene.
Så kom Ester igjen fram for kongen, kastet seg ned for hans føtter og tryglet gråtende om å stanse de onde planene til Haman, agagitten, og det han hadde tenkt å gjøre mot jødene.
And Hester spake yet more before the kynge, and fell downe at his fete, & besought him, that he wolde put awaye the wyckednes of Aman the Agagite, and his deuice that he had ymagined against ye Iewes.
And Ester spake yet more before the King, and fell downe at his feete weeping, & besought him that he would put away the wickednes of Haman the Agagite, and his deuice that he had imagined against the Iewes.
And Esther spake yet more before the king, and fel downe at his feete weping, and besought him that he would put away the wickednesse of Haman the Agagite, and his deuice that he had imagined against the Iewes.
¶ And Esther spake yet again before the king, and fell down at his feet, and besought him with tears to put away the mischief of Haman the Agagite, and his device that he had devised against the Jews.
Esther spoke yet again before the king, and fell down at his feet, and begged him with tears to put away the mischief of Haman the Agagite, and his device that he had devised against the Jews.
And Esther addeth, and speaketh before the king, and falleth before his feet, and weepeth, and maketh supplication to him, to cause the evil of Haman the Agagite to pass away, and his device that he had devised against the Jews;
And Esther spake yet again before the king, and fell down at his feet, and besought him with tears to put away the mischief of Haman the Agagite, and his device that he had devised against the Jews.
And Esther spake yet again before the king, and fell down at his feet, and besought him with tears to put away the mischief of Haman the Agagite, and his device that he had devised against the Jews.
Then Esther again came before the king, falling down at his feet, and made request to him with weeping, that he would put a stop to the evil purposes of Haman the Agagite and the designs which he had made against the Jews.
Esther spoke yet again before the king, and fell down at his feet, and begged him with tears to put away the mischief of Haman the Agagite, and his device that he had devised against the Jews.
Then Esther again spoke with the king, falling at his feet. She wept and begged him for mercy, that he might nullify the evil of Haman the Agagite and the plot that he had intended against the Jews.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Da rakte kongen ut den gyldne staven mot Ester, som et tegn på hans gunst. Så reiste Ester seg og stod foran kongen,
5Og sa: Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde i hans øyne, og saken virker rett for kongen, la det skrives for å oppheve brevene Haman, Hammedathas sønn, har skrevet for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
6For hvordan kan jeg bære å se det onde som skal komme over mitt folk? Og hvordan kan jeg tåle å se ødeleggelsen av mitt folk?
7Da sa kong Ahasuerus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, jeg har gitt Ester Hamans hus, og Haman har blitt hengt, fordi han angrep jødene.
1På den dagen ga kong Ahasuerus Hamans hus, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom inn for kongen; for Ester hadde fortalt om deres nære forhold.
2Og kongen tok av seg ringen, som han hadde tatt fra Haman, og gav den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
5Da svarte kong Ahasuerus og sa til dronning Esther, Hvem er han, og hvor er han, som tør å gjøre dette?
6Og Esther sa, Min fiende er denne ondskapsfulle Haman.
7Og kongen reiste seg fra måltidet i sin raseri og gikk inn i palasshagen. Haman ba ydmykt om livet sitt til dronning Esther, for han innså at noe ondt var bestemt mot ham av kongen.
8Så kom kongen tilbake fra palasshagen inn i rommet hvor de spiste. Haman hadde falt ned på sengen der Esther lå. Da sa kongen, Vil han virkelig tvinge dronningen også foran meg i huset? Idet disse ordene kom ut av kongens munn, dekket de Haman ansiktet.
9Og Harbonah, en av hoffmennene, sa foran kongen, Se, galgen er femti alen høy, som Haman hadde laget for Mordekai, som talte godt om kongen, står i Haman's hus. Da sa kongen, Heng ham der.
10Så hengte de Haman på galgen han hadde forberedt for Mordekai. Da ble kongens vrede stillnet.
24Fordi Haman, sønnen av Hammedatha, Agagitten, jødenes fiende, hadde planlagt å utrydde jødene, og hadde kastet Pur, altså lodd, for å utslette dem og ødelegge dem;
25Men da Ester kom foran kongen, befalte han med brev at hans onde plan, som han hadde lagt mot jødene, skulle bli snudd mot ham selv, og at han og sønnene hans skulle bli hengt på galgen.
26Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. For alle ordene i dette brevet, og for det de hadde sett angående denne saken, og hva som hadde skjedd med dem,
10Og kongen tok av seg ringen fra hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedatha, Agagitten, jødenes fiende.
11Kongen sa til Haman: «Sølvet er ditt, og folket også; gjør med dem som det passer deg.»
1Etter disse tingene forfremmet kong Ahasuerus Haman, sønn av Hammedatha, Agagitten, og satte ham over alle prinsene som var med ham.
2Og alle kongens tjenere som var i kongens port, bøyde seg og viste Haman ære, for kongen hadde beordret dette. Men Mordekai bøyde seg ikke og viste ham ikke ære.
3Da sa kongens tjenere som var i kongens port til Mordekai: «Hvorfor bryter du kongens ordre?»
4Det skjedde at da de talte til ham daglig og han ikke hørte på dem, fortalte de Haman, for å finne ut hva som skulle skje med Mordekai; for han hadde sagt til dem at han var jøde.
5Og da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble Haman fylt med raseri.
6Haman anså det ikke som nok å legge hånd på Mordekai alene; fordi de hadde fortalt ham om Mordekais folk, søkte han å utrydde alle jødene i hele Ahasuerus' rike.
7Og Mordekai fortalte ham om alt som hadde skjedd med ham, og om beløpet Haman hadde lovet å betale til kongens kasse for å utrydde jødene.
8Han ga ham også kopien av skrivet med dekretet som var gitt i Susa for å utrydde dem, for å vise det til Esther og be henne gå inn til kongen for å be om nåde og fremsi et ønske for henne og hennes folk.
9Og Hatach kom og fortalte Esther ordene fra Mordekai.
10Igjen talte Esther til Hatach og ga ham et budskap til Mordekai.
12Og Mordekai kom tilbake til kongens port. Men Haman skyndte seg hjem, i sorg med hodet dekket.
13Og Haman fortalte Zeresh, sin kvinne, og alle vennene sine om alt som hadde hendt. Da sa hans vismenn og Zeresh, hans kvinne, til ham: Hvis Mordekai er av jødenes avkom, og du allerede har begynt å miste makten over ham, vil du ikke kunne seire mot ham, men du vil helt sikkert falle for ham.
14Og mens de fortsatt snakket med ham, kom kongens kammerherrer og hastet for å hente Haman til banketten som Ester hadde forberedt.
12Og kongen sa til dronning Ester: 'Jødene har drept og ødelagt fem hundre menn i kongens palass, og de ti sønnene til Haman; hva har de gjort i resten av provinsene? Hva er din bønn? Det skal bli innvilget; eller hva er din videre forespørsel? Det skal gjøres.'
13Så sa Ester: 'Hvis kongen ønsker det, la jødene i Susan få lov til å handle også i morgen, etter dagens dekret, og la Hamans ti sønner bli hengt opp.'
4Og kongen sa: Hvem er i gården? Nå var Haman kommet til utenfor gården for å be kongen om å henge Mordekai på galgen han hadde forberedt for ham.
5Og kongens tjenere sa til ham: Se, Haman står i gården. Og kongen sa: La ham komme inn.
12Og de sa til Mordekai Esthers ord.
10Da sa kongen til Haman: Skynd deg, og ta klærne og hesten, som du har sagt, og gjør slik mot Mordekai jøden, som sitter ved kongens port: la ingenting unnlate av alt det du har sagt.
4Ester svarte: Hvis det behager kongen, la kongen og Haman komme til måltidet i dag som jeg har forberedt.
5Da sa kongen: Si til Haman at han må skynde seg med oppgaven, slik Ester har sagt. Så kom kongen og Haman til måltidet som Ester hadde forberedt.
1Så kom kongen og Haman til festmåltid med dronning Esther.
12Haman sa videre: Ja, dronning Ester lot ingen komme inn med kongen til måltidet hun hadde laget, unntatt meg; og i morgen er jeg også invitert til henne sammen med kongen.
13Likevel betyr ikke alt dette noe så lenge jeg ser Mordekai jøden sittende ved kongens port.
7Ester svarte: Min bønn og mitt ønske er dette:
8Hvis jeg har funnet nåde i kongens øyne, og hvis kongen vil oppfylle min bønn, la kongen og Haman komme til måltidet jeg skal lage for dem. I morgen vil jeg gjøre som kongen har sagt.
29Da skrev dronning Ester, datter av Abihail, og for jøden Mordekai, med myndighet, for å bekrefte dette andre Purim-brevet.
15Da ba Esther dem om å returnere dette svaret til Mordekai.
1Den tredje dagen tok Ester på seg sine kongelige klær og sto i den indre gården i kongens hus, rett foran tronen. Kongen satt på sin tron i det kongelige huset, rett overfor porten.
3Da svarte dronning Esther og sa, Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, o konge, og hvis det gleder deg, la livet mitt bli spart, som jeg ber om, og mitt folk i min forespørsel:
5Da tilkalte Esther Hatach, en av hoffmennene som kongen hadde utnevnt til å være hennes tjener, og ga ham et budskap til Mordekai for å finne ut hva som hadde skjedd og hvorfor.
8Haman sa til kong Ahasuerus: «Det finnes et folk spredt blant folkene i alle provinsene i ditt rike; de har andre lover enn alle andre, og de følger ikke kongens lover. Derfor er det ikke til din fordel å la dem leve.»
31For å bekrefte disse Purim-dagene i deres fastsatte tider, slik som jøden Mordekai og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de hadde bestemt for seg selv og sine etterkommere, med hensyn til fastene og klagene sine.