Esters bok 9:22
Som dagene da jødene fikk hvile fra fiendene sine, og måneden som ble forvandlet fra sorg til glede, og fra gråt til en god dag: at de skulle gjøre dem til fest- og glededager, å sende gaver til hverandre, og gaver til de fattige.
Som dagene da jødene fikk hvile fra fiendene sine, og måneden som ble forvandlet fra sorg til glede, og fra gråt til en god dag: at de skulle gjøre dem til fest- og glededager, å sende gaver til hverandre, og gaver til de fattige.
som de dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som for dem ble vendt fra sorg til glede, og fra klage til en god dag, at de skulle gjøre dem til dager med fest og glede, med å sende matgaver til hverandre og gaver til de fattige.
slik som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og den måneden som ble forvandlet for dem fra sorg til glede og fra sorg til høytidsdag, at de skulle gjøre dem til gledes- og festdager, sende gaver av mat til hverandre og gaver til de fattige.
slik som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og den måneden som ble forvandlet for dem fra sorg til glede og fra sørgedag til en god dag, så de skulle gjøre dem til dager med fest og glede, sende matgaver til hverandre og gaver til de fattige.
Disse dagene skal minnes og feires i hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by. Disse dagene av Purim skal aldri gå ut av bruk blant jødene, og feiringen av dem skal fortsette blant deres etterkommere.
som de dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og den måneden som ble vendt for dem fra sorg til glede, og fra klage til en god dag; at de skulle gjøre dem til dager med festing og glede, og sende matgaver til hverandre, og gi gaver til de fattige.
som de dagene Jødene fikk ro fra sine fiender, og at måneden som ble vendt fra sorg til glede og fra sorg til fest skulle feires med fest og glede, utveksling av gaver og gaver til de fattige.
som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og den måneden som ble forvandlet for dem fra sorg til glede og fra sørgedag til festdag. De skulle gjøre dem til dager med fest og glede, og sende gaver til hverandre og til de fattige.
som dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som var blitt snudd for dem fra sorg til glede, fra klage til fest. De skulle gjøre disse dagene til dager med fest og glede, sending av gaver til hverandre og gaver til de fattige.
som de dager da jødene hvilte fra sine fiender, og den måneden som ble for dem omgjort fra sorg til glede og fra sørgeskikk til en god dag; at de skal gjøre disse dagene til fest- og gledesdager, til deling med hverandre og til å gi gaver til de fattige.
som dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som var blitt snudd for dem fra sorg til glede, fra klage til fest. De skulle gjøre disse dagene til dager med fest og glede, sending av gaver til hverandre og gaver til de fattige.
fordi disse dagene var de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender. I denne måneden ble deres sorg vendt til glede, og deres sørgedag ble en høytidsdag. Derfor skulle de gjøre disse dagene til fest- og glededager, med å sende gaver til hverandre og til de fattige.
as the days when the Jews gained relief from their enemies, and as the month that was turned for them from sorrow to joy and from mourning to a holiday; that they should make them days of feasting and joy, and send gifts of food to one another and gifts to the poor.
som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og som den måneden da sorgen ble forvandlet til glede og klage til en gledens dag. De skulle gjøre dem til dager med fest og glede og sende gaver til hverandre og gaver til de fattige.
efter de Dage, paa hvilke Jøderne havde faaet Ro for deres Fjender, og den Maaned, som var omvendt for dem fra Bedrøvelse til Glæde og fra Sorg til en lystig Dag, at gjøre de samme (Dage) til Gjæstebuds og Glædes Dage, og (Dage, paa hvilke) den Ene skulde sende den Anden Dele og Gaver til de Fattige.
As the days wherein the Jews rted from their enemi, and the month which was turned unto them from sorrow to joy, and from mourning into a good day: that they should make them days of feasting and joy, and of sending portions one to another, and gifts to the poor.
Som dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som ble vendt fra sorg til glede for dem, og fra gråt til en god dag: at de skulle gjøre dem til dager med fest og glede, og sende hverandre matgaver, og gaver til de fattige.
As the days wherein the Jews rested from their enemies, and the month which was turned for them from sorrow to joy, and from mourning into a good day: that they should make them days of feasting and joy, and of sending portions one to another, and gifts to the poor.
som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og måneden som ble vendt til glede for dem fra sorg, og fra sørging til en god dag; at de skulle gjøre dem til dager med fest og glede, og sende porsjoner til hverandre, og gaver til de trengende.
Som dager da jødene hvilte fra sine fiender, og den måneden som ble snudd for dem fra sorg til glede, og fra klage til en god dag, for å gjøre dem til dager med fest og glede, og sende gaver til hverandre og gaver til de trengende.
som dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som ble vendt for dem fra sorg til glede, og fra klage til en god dag; at de skulle gjøre dem til festdager med glede, og med å sende porsjoner til hverandre, og gaver til de fattige.
som dager hvor jødene fikk hvile fra sine hatere, og måneden som for dem ble vendt fra sorg til glede, og fra gråt til en god dag; og at de skulle holde dem som dager med fest og glede, ved å sende gaver til hverandre og gode ting til de fattige.
as the days wherein the Jews had rest from their enemies, and the month which was turned unto them from sorrow to gladness, and from mourning into a good day; that they should make them days of feasting and gladness, and of sending portions one to another, and gifts to the poor.
As the days wherein the Jews rested from their enemies, and the month which was turned unto them from sorrow to joy, and from mourning into a good day: that they should make them days of feasting and joy, and of sending portions one to another, and gifts to the poor.
as the daies wherin ye Iewes came to rest from their enemies, & as a moneth wherin their payne was turned to ioye, and their sorowe in to prosperite: that they shulde obserue the same as dayes of wealth and gladnes, and one to sende giftes vnto another, & to distribute vnto the poore.
According to the dayes wherein the Iewes rested from their enemies, and the moneth which was turned vnto them from sorowe to ioy, and from mourning into a ioyfull day, to keepe them the dayes of feasting, and ioy, and to sende presents euery man to his neyghbour, and giftes to the poore.
As the dayes wherein the Iewes came to rest from their enemies, and as a moneth wherein their paine was turned to ioy, and their sorowe into a ioyful day: and that in those dayes they should make feastes and gladnesse, and one to send giftes vnto another, and to distribute vnto the poore.
As the days wherein the Jews rested from their enemies, and the month which was turned unto them from sorrow to joy, and from mourning into a good day: that they should make them days of feasting and joy, and of sending portions one to another, and gifts to the poor.
as the days in which the Jews had rest from their enemies, and the month which was turned to them from sorrow to gladness, and from mourning into a good day; that they should make them days of feasting and gladness, and of sending portions one to another, and gifts to the needy.
as days on which the Jews have rested from their enemies, and the month that hath been turned to them from sorrow to joy, and from mourning to a good day, to make them days of banquet and of joy, and of sending portions one to another, and gifts to the needy.
as the days wherein the Jews had rest from their enemies, and the month which was turned unto them from sorrow to gladness, and from mourning into a good day; that they should make them days of feasting and gladness, and of sending portions one to another, and gifts to the poor.
as the days wherein the Jews had rest from their enemies, and the month which was turned unto them from sorrow to gladness, and from mourning into a good day; that they should make them days of feasting and gladness, and of sending portions one to another, and gifts to the poor.
As days on which the Jews had rest from their haters, and the month which for them was turned from sorrow to joy, and from weeping to a good day: and that they were to keep them as days of feasting and joy, of sending offerings to one another and good things to the poor.
as the days in which the Jews had rest from their enemies, and the month which was turned to them from sorrow to gladness, and from mourning into a good day; that they should make them days of feasting and gladness, and of sending presents of food to one another, and gifts to the needy.
as the time when the Jews gave themselves rest from their enemies– the month when their trouble was turned to happiness and their mourning to a holiday. These were to be days of banqueting, happiness, sending gifts to one another, and providing for the poor.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15For jødene som var i Susan samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre menn; men de tok ikke hånd om byttet.
16Men de andre jødene i kongens provinser samlet seg og sto opp for livene sine, fikk hvile fra fiendene sine, og drepte syttifem tusen av motstanderne; men de rørte ikke ved byttet.
17På den trettende dagen i måneden Adar; og den fjortende dagen hvilte de, og gjorde den til en festdag og glede.
18Men jødene i Susan samlet seg på den trettende og den fjortende dagen; og den femtende dagen hvilte de, og gjorde den til en festdag og glede.
19Derfor satte jødene i landsbyene som bodde i de ubeefede byene den fjortende dagen i måneden Adar til en festdag og en dag for glede, og til å sende porsjoner til hverandre.
20Og Mordekai skrev dette, og sendte brev til alle jødene i alle provinsene til kong Ahasuerus, både nært og fjernt,
21For å stadfeste dette blant dem, at de skulle holde den fjortende dagen i måneden Adar, og den femtende dagen av samme, hvert år,
1I den tolvte måneden, kjent som måneden Adar, på den trettende dagen i samme måned, da kongens ordre og hans dekret nærmet seg gjennomføring, den dagen da jødenes fiender håpet å få makt over dem, ble det snudd om, slik at jødene fikk makten over dem som hatet dem.
2Jødene samlet seg i sine byer over hele provinsene til kong Ahasuerus for å handle mot dem som ville skade dem; og ingen kunne motstå dem; for frykten for dem falt over alle folkeslag.
3Og alle lederne i provinsene, stattholderne, deputerte og kongens utsendinger hjalp jødene; fordi frykten for Mordekai påvirket dem.
23Og jødene forpliktet seg til å handle som de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem;
24Fordi Haman, sønnen av Hammedatha, Agagitten, jødenes fiende, hadde planlagt å utrydde jødene, og hadde kastet Pur, altså lodd, for å utslette dem og ødelegge dem;
26Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. For alle ordene i dette brevet, og for det de hadde sett angående denne saken, og hva som hadde skjedd med dem,
27Så bekreftet jødene og forpliktet seg, for seg selv og sine etterkommere, og for alle som sluttet seg til dem, ikke å svikte, at de ville holde disse to dagene i henhold til deres skrifter, og til deres fastsatte tid hvert år;
28Og at disse dager skulle bli minnet og feiret i hver generasjon, hver familie, hver provins og hver by; og at disse Purim-dagene ikke skulle svikte blant jødene, og at minnet om dem ikke skulle gå tapt fra deres etterkommere.
29Da skrev dronning Ester, datter av Abihail, og for jøden Mordekai, med myndighet, for å bekrefte dette andre Purim-brevet.
30Og han sendte brevene til alle jødene i de hundre og tjue-sju provinsene i kongeriket Ahasuerus med meldinger om fred og sannhet,
31For å bekrefte disse Purim-dagene i deres fastsatte tider, slik som jøden Mordekai og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de hadde bestemt for seg selv og sine etterkommere, med hensyn til fastene og klagene sine.
32Og dekretet til Ester bekreftet disse Purim-sakene; og det ble skrevet i boken.
15Og Mordekai gikk ut fra kongens nærvær i blått og hvitt kongelig antrekk, med en stor gullkrone, og med en kappe av fint linned og purpur; byen Susa gledet seg.
16Jødene hadde lys, glede, fryd og ære.
17Og i hver provins, og i hver by, hvor kongens befaling og dekret kom, hadde jødene glede og fryd, fest og en god dag. Og mange av folkene i landet sluttet seg til jødedommen; for frykten for jødene falt over dem.
11Her ga kongen jødene i hver by rett til å samle seg og stå for sitt liv, for å utrydde, drepe og utslette alle som ville angripe dem, både små og kvinner, og ta byttet fra dem.
12På en dag i alle provinsene til kong Ahasuerus, nemlig på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar.
13Kopien av skrivet for et påbud som skulle gis i hver provins, ble annonsert for alle folk, og at jødene skulle være forberedt på den dagen for å ta hevn over sine fiender.
3I det tredje året av sitt styre, holdt han fest for alle sine prinsesser og tjenere; styrere fra Persia og Media, samt prinsene fra provinsene, var til stede foran ham:
4Da viste han rikdommen i sitt glitrende rike og æren av sin store majestet i hundre og åtti dager.
5Og da disse dagene var over, holdt kongen fest for alle som var til stede i Sushan-palasset, både store og små, i syv dager, i hagen i kongens palass.
22Og de feiret usyrnet brød i syv dager med glede; for Herren hadde gjort dem glade, og vendt hjerte til Assyria-kongen mot dem, for å styrke dem i arbeidet med Guds hus, Israels Gud.
12Og hele folket gikk av sted for å spise og drikke, og for å sende porsjoner, og for å feire med stor glede, fordi de hadde forstått ordene som var blitt kunngjort for dem.
7I den første måned, det vil si måneden Nisan, i det tolvte året av kong Ahasuerus' regjering, kastet de loddet Pur for Haman dag etter dag, og måned etter måned, til den tolvte måneden, det er måneden Adar.
18Kongen holdt en stor fest for alle sine prinser og sine tjenere, en fest for Esther; han ga frihet til provinsene og delte ut gaver, i samsvar med kongens anseelse.
10Da sa han til dem: Gå av sted, spis det fete, og drikk det søte, og send porsjoner til de som ikke har noe forberedt: for denne dagen er hellig; ikke vær lei dere; for gleden i Herren er deres styrke.
9Da ble kongens skriftere kalt sammen i den tredje måneden, som er måneden Sivan, på den tjuetredje dagen; og det ble skrevet i samsvar med alt som Mordekai befalte til jødene, til de underordnede, og til de forste og herskerne i provinsene fra India til Etiopia, 127 provinser. Det ble skrevet til hver provins etter dens skriftspråk, og til hver folk etter deres språk, og til jødene i henhold til deres skriftspråk og språk.
1På den dagen ga kong Ahasuerus Hamans hus, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom inn for kongen; for Ester hadde fortalt om deres nære forhold.
16Så gikk folket ut og hentet dem, og bygde hyttene, hver på taket av sitt hus, og i sine gårder, og i gårdene til Guds hus, og på gaten ved vannporten, og på gaten ved Efraims port.
17Og hele menigheten av dem som var kommet tilbake fra fangenskapet bygde hyttene og satte seg under dem; for siden dagen til Jeshua, sønn av Nun, til den dag hadde ikke israelittene gjort slik. Og det var stor glede.
18Og dag etter dag, fra den første dagen til den siste dagen, leste han i lovboken til Gud. De holdt fest i syv dager; og på den åttende dagen var det en høytidelig sammenkomst, i henhold til sedvanen.
3Og i hver provins, dit kongens befaling og dekret kom, var det stor sorg, faste, gråt og klage blant jødene; og mange lå i sekk og aske for å bli utryddet.
12Så ble kongens skrivere kalt inn den trettende dagen i den første måneden, og de skrev i henhold til alt Haman hadde beordret til kongens stattholdere, guvernørene i hver provins, og lederne for hvert folk, i kong Ahasuerus' navn, med kongens segl.
13Brevene ble sendt med post til alle kongens provinser, for å utrydde, drepe og føre til utryddelse av alle jøder, både unge og gamle, små barn og kvinner, på én dag, nemlig den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, og for å ta byttet deres som bytte.
14Kopien av skrivningen for et påbud som skulle gis i hver provins, ble offentliggjort slik at alle skulle være forberedt til denne dagen.
19Slik sier Herren, Gud over hærskaren; Faste i den fjerde måneden, i den femte, i den syvende og i den tiende, skal bli glede og fest for Judas hus; derfor elsk sannheten og fred.
7Da sa kong Ahasuerus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, jeg har gitt Ester Hamans hus, og Haman har blitt hengt, fordi han angrep jødene.
43Også den dagen ofret de store ofre og gledet seg; for Gud hadde gitt dem stor glede: konene og barna gledet seg, slik at gleden fra Jerusalem ble hørt langt bort.
23Hele menigheten tok råd om å feire i ytterligere syv dager, og de feiret med glede.
5Slik seiret jødene over alle fiendene sine med sverd, drap og ødeleggelse, og de gjorde som de selv ville med dem som hatet dem.