2 Mosebok 18:26
Og de dømte folket til alle tider; de store sakene bragte de til Moses, men hvert lite spørsmål dømte de selv.
Og de dømte folket til alle tider; de store sakene bragte de til Moses, men hvert lite spørsmål dømte de selv.
De dømte folket til alle tider. De vanskelige sakene brakte de til Moses, men hver liten sak dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid; de vanskelige sakene brakte de til Moses, men hver liten sak dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid. De vanskelige sakene brakte de til Moses, men alle små saker dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid. De vanskelige sakene brakte de til Moses, mens de mindre sakene dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid. De vanskelige sakene bringte de til Moses, men i alle små saker dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid; enhver stor sak brakte de til Moses, men enhver liten sak dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid. De større sakene brakte de til Moses, men de mindre sakene dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid; de vanskelige sakene brakte de til Moses, men de små sakene dømte de selv.
De dømte folket i alle saker; de vanskelige sakene førte de til Moses, mens de små sakene dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid; de vanskelige sakene brakte de til Moses, men de små sakene dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid. De vanskelige sakene brakte de til Moses, men hver liten sak dømte de selv.
They judged the people at all times. They brought the difficult cases to Moses, but they decided the simple ones themselves.
De dømte folket i alle små saker. Alle de store sakene brakte de til Moses, men alle små saker dømte de selv.
Og de dømte Folket i al (beleilig) Tid; (hver) svar Sag skulde de føre for Mose, og selv skulde de dømme hver liden Sag.
And they judged the people at all seasons: the hard causes they brought unto Moses, but every small matter they judged themselves.
De dømte folket til enhver tid. De vanskelige sakene brakte de til Moses, men de mindre sakene dømte de selv.
And they judged the people at all times; the hard cases they brought to Moses, but every small matter they judged themselves.
De dømte folket til alle tider. De vanskelige sakene brakte de til Moses, men alle små saker dømte de selv.
Og de dømte folket til enhver tid; de vanskelige sakene brakte de til Moses, men de små saker dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid. Den vanskelige saken brakte de til Moses, men hver liten sak dømte de selv.
Og de dømte i folks saker til enhver tid: de vanskelige sakene brakte de til Moses; men alle små saker dømte de selv.
And they iudged the people at all seasons, ad broughte the harde causes vnto Moses: and iudged all small maters them selues.
that they might allwaye iudge the people. As for soch causes as were herde, they brought them vnto Moses, and iudged the small matters them selues.
And they iudged the people at all seasons, but they brought the hard causes vnto Moses: for they iudged all small matters themselues.
And they iudged the people at all seasons: but brought the harde causes vnto Moyses, and iudged all small matters them selues.
And they judged the people at all seasons: the hard causes they brought unto Moses, but every small matter they judged themselves.
They judged the people at all times. They brought the hard causes to Moses, but every small matter they judged themselves.
and they have judged the people at all times; the hard matter they bring in unto Moses, and every small matter they judge themselves.
And they judged the people at all seasons: the hard causes they brought unto Moses, but every small matter they judged themselves.
And they judged the people at all seasons: the hard causes they brought unto Moses, but every small matter they judged themselves.
And they were judges in the causes of the people at all times: the hard questions they put before Moses; but on every small point they gave decisions themselves.
They judged the people at all times. They brought the hard causes to Moses, but every small matter they judged themselves.
They judged the people under normal circumstances; the difficult cases they would bring to Moses, but every small case they would judge themselves.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Og det skjedde på følgende dag, at Moses satte seg for å dømme folket, og folket stod rundt Moses fra morgen til kveld.
14Og da svigerfaren til Moses så alt det han gjorde for folket, sa han: Hva er dette for noe som du gjør for folket? Hvorfor sitter du alene, mens hele folket står rundt deg fra morgen til kveld?
15Og Moses sa til sin svigerfar: Fordi folket kommer til meg for å spørre om Gud.
16Når de har en sak, kommer de til meg; jeg dømmer mellom en og en annen, og jeg gjør dem kjent med Guds forskrifter og hans lover.
17Og Mosis svigerfar sa til ham: Det du gjør er ikke bra.
18Du vil sikkert slite deg ut, både du og dette folket som er med deg; for denne saken er for tung for deg; du kan ikke klare det alene.
19Hør nå på min røst, jeg vil gi deg råd, og Gud skal være med deg: Vær for folket ovenfor Gud, slik at du kan ta spørsmålene til Gud.
20Og du skal lære dem forskrifter og lover, og vise dem veien de skal gå, og det arbeidet de må gjøre.
21Dessuten skal du velge ut dyktige menn fra hele folket, slike som frykter Gud, menn av sannhet som hater grådighet; og sett dem over folket som ledere for tusen, ledere for hundre, ledere for femti, og ledere for ti.
22Og la dem dømme folket til alle tider; og i hvert store spørsmål skal de bringe det til deg, men i hvert lite spørsmål skal de dømme selv; slik blir det lettere for deg, og de skal bære byrden sammen med deg.
23Hvis du gjør dette, og Gud befaler deg det, da skal du kunne utholde, og alt dette folket skal også gå til sine plasser med fred.
24Så hørte Moses på stemmen til sin svigerfar og gjorde alt det han sa.
25Og Moses valgte dyktige menn fra hele Israel og gjorde dem til ledere for folket, ledere for tusener, ledere for hundrevis, ledere for femti, og ledere for ti.
18Dommere og embetsfolk skal du sette over deg i alle dine porter, som Herren din Gud gir deg, i dine stammer; og de skal dømme folket med rettferdig dom.
13Ta kloke og forstandige menn, kjent blant stammene deres, så skal jeg gjøre dem til ledere over dere.
14Og dere svarte meg og sa: Det du har sagt, er godt for oss å gjøre.
15Så tok jeg de ledende blant stammene deres, kloke og kjente menn, og gjorde dem til ledere over dere, ledere over tusener, over hundre, over femti og over ti, samt til offiserer blant stammene deres.
16Og jeg ga deres dommere på den tiden ordren om å høre sakene mellom deres brødre og dømme rettferdig mellom hver mann og hans bror, og den fremmede som er hos ham.
17Dere skal ikke ha respekt for personer i dommen; men dere skal høre den lille like godt som den store; dere skal ikke være redde for menneskers ansikt; for dommen tilhører Gud. Den saken som er for vanskelig for dere, bring den til meg, så skal jeg høre den.
18Og jeg befalte dere på den tiden om alle de ting dere skulle gjøre.
6Og han sa til dommerne: "Vær oppmerksomme på hva dere gjør, for dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren, som er med dere i rettsavgjørelsene."
8Hvis det oppstår en sak som er for vanskelig for deg å avgjøre, mellom blod og blod, mellom krav og krav, og mellom slag og slag, som er stridigheter innenfor dine porter: da skal du reise deg opp og gå til det stedet som Herren din Gud vil velge;
9Og du skal komme til prestene levittene, og til dommeren som er der i disse dager, og søke om dom; og de skal vise deg avgjørelsen:
10Og du skal handle i henhold til dommen som de fra det stedet som Herren har valgt, skal vise deg; og du skal sørge for å følge alt det de instruerer deg om:
27Og Moses lot svigerfaren dra, og han reiste tilbake til sitt eget land.
5Og Moses brakte deres sak frem for Herren.
1Hvis det oppstår en konflikt mellom mennesker og de kommer til doms, så skal dommerne avgjøre saken; da skal de frikjenne den rettferdige og dømme den skyldige.
1Dette er de dommer som du skal sette fram for dem.
18Når Herren reiste opp dommere for dem, var han med dommeren og reddet dem ut av hendene på sine fiender i dommerens dager; for Herren angret på grunn av deres klager over dem som undertrykte og plaget dem.
19Men da dommeren døde, vendte de tilbake og ble enda mer korrupte enn foreldrene, ved å følge andre guder, tjene dem og bøye seg for dem; de stoppet ikke fra sine egne gjerninger eller fra sin stivsinnede vei.
8Videre i Jerusalem satte Jehosjafat levitter, prester og ledere fra familiene i Israel til å dømme for Herren og løse konflikter når de kom tilbake til Jerusalem.
3Og Moses kom og fortalte folket alle Herrens ord, og alle dommene; og hele folket svarte med én stemme og sa: Alle de ord som Herren har talt, vil vi gjøre.
8Og Moses fortalte sin svigerfar alt det Herren hadde gjort mot Farao og egypterne for Israels skyld, og all den nød som hadde rammet dem på veien, og hvordan Herren hadde reddet dem.
16Likevel reiste Herren opp dommere, som frelste dem ut av hendene på dem som plyndret dem.
5Og Moses sa til dommerne i Israel: Drep hver av dem som tilbad Baalpeor.
7Og Moses samlet folkets eldste og la frem for dem alle de ordene som Herren hadde befalt ham.
1Moses talte til stammene i Israel og sa: Dette er hva Herren har befalt.
17Da skal begge mennene, mellom hvem striden er, stå foran Herren, foran prestene og dommerne som skal være i de dager;
14Og han sa til de eldste: Vent her for oss til vi kommer tilbake til dere; og se, Aron og Hur er med dere; dersom noen har noe å ta seg til, la ham komme til dem.
4Hvis dere har saker som angår dette livet, la dem dømme som er blant dere minst ansett.
1Da Jethro, presten i Midian og Mosis svigerfar, hørte om alt det som Gud hadde gjort for Moses og Israel, folket hans, og at Herren hadde ført Israel ut av Egypt,
40Og Moses fortalte Israels barn alt det Herren hadde befalt Moses.
28Så befalte Moses om dem til presten Eleazar, og Josva, sønn av Nun, og de ledende fedrene for Israels barn:
18Og i omtrent førti år bar han over med deres dårlige vaner i ørkenen.
48Og offiserene som var over tusener i hæren, kapteinene over tusener, og kapteinene over hundre, kom nær til Moses:
46Disse er lovene og forskriftene som Herren gav mellom seg selv og Israel-sønnene på Sinai-fjellet ved Moses' hånd.
16Og han dro fra år til år på omgang til Betel, Gilgal og Mizpeh og dømte Israel der.
16Og Herren sa til Moses: Samle til meg sytti menn av de eldste i Israel, som du vet er de eldste av folket og deres overordnede; og før dem til møtet, så de kan stå der med deg.
24Og i strid skal de stå for dom; de skal dømme etter mine dommer; og de skal følge mine lover og forskrifter i alle mine forsamlinger; og de skal hellige mine sabbater.
2Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis verden skal bli dømt av dere, er dere da ikke i stand til å dømme de minste saker?