2 Mosebok 32:30
Og det skjedde neste dag at Moses sa til folket: "Dere har syndet en stor synd; og nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg få tilgivelse for deres synd."
Og det skjedde neste dag at Moses sa til folket: "Dere har syndet en stor synd; og nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg få tilgivelse for deres synd."
Dagen etter sa Moses til folket: Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres.
Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres.»
Dagen etter sa Moses til folket: Dere har begått en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres.
Dagen etter sa Moses til folket: 'Dere har begått en stor synd. Jeg skal nå gå opp til Herren, kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.'
Det skjedde dagen etter, at Moses sa til folket: Dere har syndet en stor synd; og nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd.
Neste dag sa Moses til folket: "Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg stige opp til Herren, kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd."
Neste dag sa Moses til folket: 'Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.'
Det skjedde dagen etter, at Moses sa til folket: "Dere har syndet en stor synd: og nå skal jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd."
Neste morgen sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd, og nå skal jeg gå opp til Herren, for kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd.»
Det skjedde dagen etter, at Moses sa til folket: "Dere har syndet en stor synd: og nå skal jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd."
Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd. Nå skal jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.»
The next day Moses said to the people, "You have committed a great sin. Now I will go up to the LORD; perhaps I can make atonement for your sin."
Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd. Nå skal jeg gå opp til Herren. Kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd.»
Og det skede om anden Dagen, da sagde Mose til Folket: I, I have syndet en stor Synd; dog nu vil jeg stige op til Herren, om jeg maaskee kan gjøre Forligelse for eders Synd.
And it came to pass on the morrow, that Moses said unto the people, Ye have sinned a great sin: and now I will go up unto the LORD; peradventure I shall make an atonement for your sin.
Dagen etter sa Moses til folket: 'Dere har gjort en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.'
It came to pass on the next day, that Moses said to the people, "You have committed a great sin. Now I will go up to the LORD; perhaps I can make atonement for your sin."
Dagen etter sa Moses til folket: "Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren. Kanskje kan jeg bringe forsoning for deres synd."
Dagen etter sa Moses til folket: 'Dere har begått en stor synd. Men nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.'
Dagen etter sa Moses til folket: Dere har syndet en stor synd; nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd.
Dagen etter sa Moses til folket: Dere har gjort en stor synd; men nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje jeg kan skaffe dere tilgivelse for synden.
And on the morowe, Moses sayde vnto the people: Ye haue synned a great synne. But now I will goo vpp vnto the Lorde, to witt whether I can make an attonement for youre synne.
On the morow Moses sayde vnto the people: Ye haue done a greate synnne. Now I wil go vp vnto the LORDE, yf peraduenture I maye make an attonement for youre synnes.
And when the morning came, Moses sayde vnto the people, Yee haue committed a grieuous crime: but now I wil goe vp to the Lord, if I may pacifie him for your sinne.
And on the morowe Moyses said vnto ye people, Ye haue sinned a great sinne: And nowe I will go vp vnto the Lord, peraduenture I may purchase an attonement for your sinne.
¶ And it came to pass on the morrow, that Moses said unto the people, Ye have sinned a great sin: and now I will go up unto the LORD; peradventure I shall make an atonement for your sin.
It happened on the next day, that Moses said to the people, "You have sinned a great sin. Now I will go up to Yahweh. Perhaps I shall make atonement for your sin."
And it cometh to pass, on the morrow, that Moses saith unto the people, `Ye -- ye have sinned a great sin, and now I go up unto Jehovah, if so be I atone for your sin.'
And it came to pass on the morrow, that Moses said unto the people, Ye have sinned a great sin: and now I will go up unto Jehovah; peradventure I shall make atonement for your sin.
And it came to pass on the morrow, that Moses said unto the people, Ye have sinned a great sin: and now I will go up unto Jehovah; peradventure I shall make atonement for your sin.
And on the day after, Moses said to the people, Great has been your sin: but I will go up to the Lord, and see if I may get forgiveness for your sin.
It happened on the next day, that Moses said to the people, "You have sinned a great sin. Now I will go up to Yahweh. Perhaps I shall make atonement for your sin."
The next day Moses said to the people,“You have committed a very serious sin, but now I will go up to the LORD– perhaps I can make atonement on behalf of your sin.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Og Moses vendte tilbake til Herren og sa: "Å Gud, dette folket har syndet en stor synd og har laget seg guder av gull."
32Men nå, hvis du vil tilgi deres synd, så gjør det; men hvis ikke, vennligst stryk meg ut av din bok som du har skrevet."
33Og Herren sa til Moses: "Den som synder mot meg, ham vil jeg stryke ut av min bok."
34Derfor, gå nå og led folket til stedet som jeg har talt til deg om; se, min Engel skal gå foran deg; men på den dagen jeg besøker, vil jeg tilregne synd på dem."
35Og Herren rammet folket fordi de laget kalven som Aron hadde laget.
21Og Moses sa til Aron: "Hva har dette folket gjort mot deg, at du har brakt en så stor synd over dem?"
40Og de stod opp tidlig om morgenen og dro opp til fjelltoppen og sa: «Se, vi er her, og vi vil dra opp til stedet som Herren har lovet; for vi har syndet.»
41Og Moses sa: «Hvorfor ignorerer dere nå Herrens bud? Det vil ikke lykkes.»
7Og Moses sa til Aron: Gå til alteret, og tilby ditt syndoffer og ditt brennoffer, og gjør soning for deg selv og for folket; og tilby folkets offer og gjør soning for dem, som Herren befalte.
16Da kalte Farao på Moses og Aron i hast; og han sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
17Nå, tilgi, ber jeg deg, min synd bare denne gangen, og be til Herren deres Gud, at han kan ta bort denne døden fra meg.
29For Moses hadde sagt: "Hellige dere i dag til Herren, hver av dere over sin sønn og over sin bror; så kan han gi dere en velsignelse i dag."
7Og Herren sa til Moses: "Gå ned; for ditt folk, som du førte ut av Egypt, har korrumpert seg:"
8De har raskt avveket fra veien som jeg har befalt dem; de har laget seg en støpt kalv og tilbedt den, og offret til den og sagt: "Dette er dine guder, Israel, som har ført deg opp fra Egypts land."
9Og Herren sa til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et halsstivt folk:"
11Og Moses bad sin Gud, Herren, og sa: "Herren, hvorfor blusser din vrede opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypts land med stor makt og med en sterk hånd?"
12Hvorfor skulle egypterne si: "Det var for å gjøre dem ondt at han bragte dem ut, for å drepe dem i fjellene og å utslette dem fra jordens overflate?" Vend fra din sterke vrede og ombestem deg om dette onde mot ditt folk.
11Og Herren talte til Moses og sa,
11Og Aron sa til Moses: Ve meg, min herre, jeg ber deg, legg ikke synden på oss, for vi har handlet tåpelig og syndet.
27Og Farao sendte bud og kalte på Moses og Aaron, og sa til dem: Jeg har syndet nå; Herren er rettferdig, men jeg og mitt folk er ugudelige.
2Og vær klar om morgenen, og kom tidlig opp til Sinai-fjellet, og vis deg der for meg på toppen av fjellet.
7Derfor kom folket til Moses og sa: "Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg; be til Herren om at han fjerner slangene fra oss." Og Moses ba for folket.
8Og Moses skyndte seg, bøide sitt hode mot jorden, og tilbad.
9Og han sa: Står jeg nå i nåde for dine øyne, o Herre, la min Herre gå blant oss; for vi er et stivt folk; og tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.
18Men må dere i dag vende dere bort fra å følge Herren? Og det vil bli slik at når dere gjør opprør i dag mot Herren, vil han bli sint på hele menigheten av Israel i morgen.
22Og Moses vendte seg til Herren og sa: Herre, hvorfor har du behandlet dette folket så urettferdig? Hvorfor har du sendt meg?
14Og Herren talte til Moses og sa,
8Og Herren talte til Moses og sa,
15Og israelittene sa til Herren, Vi har syndet: gjør med oss hva som helst som det måtte synes deg godt; frels oss bare, ber vi deg, denne dagen.
41Men neste dag mumlet hele menigheten av Israels barn mot Moses og Aron og sa: 'Dere har drept Herrens folk.'
16Og Herren sa til Moses: Se, du skal sove med dine fedre, og dette folket vil reise seg og vende seg mot de fremmede gudene i landet som de går inn i, og de vil forlate meg og bryte min pakt.
19Og Aron sa til Moses: «Se, i dag har de ofret sitt syndoffer og sitt brennoffer foran Herren; og slike ting har skjedd med meg; og hvis jeg hadde spist syndofferet i dag, ville det vært akseptert for Herren?»
1Og Herren talte til Moses og sa:
15Og Moses talte til Herren og sa,
34Og dette skal være en evig forskrift for dere; for å gjøre soning for Israels barn for alle deres synder en gang i året. Og han gjorde som Herren hadde befalt Moses.
16Og Moses sa til Korah: 'Dere skal stå foran Herren i morgen, dere og de, og Aron:'
25Og da Moses så at folket var nakne; (for Aron hadde gjort dem nakne til sin skam blant sine fiender:)
12Og Herren sa til meg: Reis deg, gå raskt ned fra fjellet; for ditt folk som du har ført ut av Egypt, har fordervet seg; de har raskt avveket fra veien som jeg befalte dem; de har laget seg en støpt kalv.
22De falt ned med ansiktet mot jorden og sa: 'Å Gud, du som gir liv til alle mennesker, hvis én mann synder, vil du da bli vred på hele menigheten?'
13Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med makten din.»
15Og nå, O Herre vår Gud, som har ført ditt folk ut av Egyptens land med en mektig hånd, og som har fått stort navn; vi har syndet, vi har handlet ondt.
1Og da folket så at Moses forsinket kom ned fra fjellet, samlet de seg mot Aron og sa til ham: "Kom, lag oss en gud som kan gå foran oss; for når det gjelder denne Moses, mannen som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke hva som er blitt av ham."
19Tilgi, ber jeg deg, synden til dette folk, i henhold til din store barmhjertighet, og slik du har tilgitt dem fra Egypt til nå.»
5For Herren hadde sagt til Moses: Si til Israels barn: Dere er et stivbent folk; jeg vil komme inn i midten av dere et øyeblikk og utrydde dere; derfor ta nå av dere smykkene, så jeg kan vite hva jeg skal gjøre med dere.
23Og Moses sa til Herren: Folket kan ikke komme opp til Sinai-fjellet; for du befalte oss å sette grenser rundt fjellet og hellige fjellet.
1Og Herren talte til Moses og sa:
16Og jeg så, og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud, og hadde laget dere en støpt kalv; dere hadde raskt falt fra veien som Herren hadde befalt dere.
46Moses sa til Aron: 'Ta et røkelsesfat, legg ild i det fra alteret og legg røkelse på; gå raskt til menigheten og gi soning for dem, for det er vrede utgått fra Herren, og plagen har begynt.'