2 Mosebok 33:18
Og han sa: Jeg ber deg, vis meg din herlighet.
Og han sa: Jeg ber deg, vis meg din herlighet.
Han sa: Vis meg din herlighet, jeg ber deg.
Han sa: La meg få se din herlighet!
Da sa han: La meg få se din herlighet.
Moses sa: "Vis meg Din herlighet!"
Moses sa: Jeg ber deg, la meg få se din herlighet.
Moses sa: Kjære, la meg få se din herlighet.
Da sa Moses: La meg få se din herlighet.
Og han sa: Jeg ber deg, vis meg din herlighet.
Moses svarte: «Jeg ber deg, vis meg din herlighet.»
Og han sa: Jeg ber deg, vis meg din herlighet.
Moses sa: «Vis meg din herlighet!»
Then Moses said, 'Please show me Your glory.'
Da sa Moses: 'Kjære, la meg få se din herlighet.'
Men han sagde: Kjære, lad mig see din Herlighed.
And he said, I beseech thee, shew me thy glory.
Og han sa: Jeg ber deg, vis meg din herlighet.
And he said, I beseech you, show me your glory.
Moses sa: «Vis meg din herlighet.»
Og han sa: 'Vis meg din herlighet.'
Da sa han: La meg få se din herlighet.
Og Moses sa: Å, Herre, la meg få se din herlighet.
And he sayde: I besech the, shewe me thi glorye:
He sayde: Oh let me the se thy glory.
Againe he sayde, I beseech thee, shewe me thy glory.
And he sayde: I beseche thee shewe me thy glorie.
And he said, I beseech thee, shew me thy glory.
He said, "Please show me your glory."
And he saith, `Shew me, I pray Thee, Thine honour;'
And he said, Show me, I pray thee, thy glory.
And he said, Show me, I pray thee, thy glory.
And Moses said, O Lord, let me see your glory.
He said, "Please show me your glory."
And Moses said,“Show me your glory.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg, at jeg skal føre opp dette folket: Du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Men du har sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde i mine øyne.
13Nå ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, vis meg nå din vei, så jeg kan bli kjent med deg og finne nåde i dine øyne; og vurder at dette folket er ditt folk.
14Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
15Og han sa til ham: Hvis ikke ditt nærvær går med meg, så før oss ikke herfra.
16For hvordan skal det bli kjent her at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke i det at du går med oss? Så skal vi være atskilt, jeg og ditt folk, fra alle folkene på jorden.
17Og Herren sa til Moses: Jeg vil gjøre dette også som du har talt, for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.
19Og han sa: Jeg vil la all min godhet gå foran deg, og jeg vil kunngjøre Herrens navn for deg; og jeg vil være nådig mot den jeg vil være nådig mot, og vise barmhjertighet mot den jeg vil vise barmhjertighet.
20Og han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.
21Og Herren sa: Se, det er et sted ved meg, og du skal stå på en klippe.
22Og det skal skje, mens min herlighet passerer forbi, at jeg vil sette deg i en kløft av klippen, og jeg vil dekke deg med hånden mens jeg passerer forbi.
23Og jeg vil ta bort hånden min, og du skal se min baksiden, men mitt ansikt skal ikke bli sett.
17Og han sa til ham: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, så vis meg et tegn på at du taler med meg.
3Moses sa: Jeg vil nå gå bort og se på dette store synet, hvorfor busken ikke brenner.
4Når Herren så at han snudde seg for å se, ropte Gud til ham fra midten av busken og sa: Moses, Moses! Og han sa: Her er jeg.
5Og han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene fra føttene, for stedet hvor du står, er hellig grunn.
6Videre sa han: Jeg er Gud av din far, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Og Moses gjemte ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.
6Og Moses sa, dette er det Herren har befalt dere bør gjøre, og Herrens herlighet skal åpenbare seg for dere.
17Og nå ber jeg deg, la min Herre bli stor i kraft, slik som du har talt,
6Moses og Aron gikk fra folkemengden til inngangen til tabernaklet, og de falt ned på sine ansikter; og Herrens herlighet viste seg for dem.
8Og Moses skyndte seg, bøide sitt hode mot jorden, og tilbad.
9Og han sa: Står jeg nå i nåde for dine øyne, o Herre, la min Herre gå blant oss; for vi er et stivt folk; og tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.
5Og Herren nedsteg i skyen og sto der med ham, og proklamerte Herrens navn.
6Og Herren gikk forbi ham og proklamerte: Herren, Herren Gud, barmhjertig og nådig, tålmodig, og rik på godhet og sannhet,
11Og Moses bad sin Gud, Herren, og sa: "Herren, hvorfor blusser din vrede opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypts land med stor makt og med en sterk hånd?"
2For å se din makt og din herlighet, slik jeg har sett deg i helligdommen.
31Da Moses så det, undret han seg over synet; og da han gikk nærmere for å se på det, kom Herrens røst til ham,
32og sa: Jeg er Gud av dine fedre, Abrahams Gud, Isaks Gud, og Jakobs Gud. Da skalv Moses, og våget ikke å se på.
25Jeg ber deg, la meg dra over, og se det gode landet som ligger på den andre siden av Jordan, det gode fjellet, og Libanon.
13Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med makten din.»
15Og hvis du vil behandle meg slik, så drep meg, jeg ber deg, straks, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne; og la meg ikke se min elendighet.
3Og han sa: Min Herre, hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, må du ikke forlate din tjener, vær så snill.
4Vis meg veiene dine, O HERRE; lær meg stiene dine.
15Og Moses talte til Herren og sa,
16I samsvar med alt det du ønsket fra Herren din Gud ved Horeb, på samlingsdagen, da du sa: La meg ikke høre Herrens stemme mer, min Gud, og la meg ikke se denne store ilden lenger, så jeg ikke dør.
1Og Herren talte til Moses, som sa:
23Og jeg ba Herren på den tiden og sa,
25Herren la sitt ansikt skinne over deg, og vær deg nådig:
3At Herren din Gud må vise oss hvilken vei vi skal gå og hva vi skal gjøre.
32Men nå, hvis du vil tilgi deres synd, så gjør det; men hvis ikke, vennligst stryk meg ut av din bok som du har skrevet."
8Når du sa: Søk etter meg; svarte mitt hjerte til deg: Herre, ditt ansikt vil jeg søke.
19Tilgi, ber jeg deg, synden til dette folk, i henhold til din store barmhjertighet, og slik du har tilgitt dem fra Egypt til nå.»
11Og Herren talte til Moses og sa:
2Og Gud talte til Moses og sa: Jeg er Herren.
1Og Herren talte til Moses, og sa:
13Og han sa: Jeg ber deg, Herre, send meg ved den du ønsker å sende.
34Da dekket en sky teltet for menigheten, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
35Og Moses kunne ikke gå inn i teltet for menigheten, fordi skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
11Og Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til Farao og føre Israels barn ut av Egypt?
16Og Herrens herlighet hvilte over Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager; og den syvende dagen kalte Han på Moses ut av skyens midte.