2 Mosebok 4:31
Og folket trodde; og da de hørte at Herren hadde besøkt Israels barn, og at han hadde sett deres nød, bøyde de hodene og tilbad.
Og folket trodde; og da de hørte at Herren hadde besøkt Israels barn, og at han hadde sett deres nød, bøyde de hodene og tilbad.
Og folket trodde. Da de hørte at Herren hadde sett til israelittene og sett deres lidelse, bøyde de seg og tilba.
Da trodde folket. Da de hørte at Herren hadde sett til israelittene og sett deres nød, bøyde de seg og tilba.
Da trodde folket. Da de fikk høre at Herren hadde sett til Israels barn og sett deres nød, bøyde de seg og tilba.
Folket trodde. Da de hørte at Herren hadde sett til Israels barn og sett deres lidelse, bøyde de seg og tilbad.
Og folket trodde; og da de hørte at Herren hadde besøkt Israels barn og hadde sett deres lidelse, bøyde de hodene og tilba.
Folket trodde, og da de hørte at Herren hadde sett til Israels barn og sett deres nød, bøyde de seg og tilbad.
Folket trodde, og da de hørte at Herren hadde besøkt Israels barn og hadde sett deres lidelse, bøyde de seg og tilba.
Folket trodde, og da de hørte at Herren hadde besøkt Israels barn og sett deres lidelse, bøyde de seg og tilba.
Folket trodde på dem. Da de hørte at Herren hadde sett til Israels barn og merket deres lidelser, bøyde de hodet og tilba ham.
Folket trodde, og da de hørte at Herren hadde besøkt Israels barn og sett deres lidelse, bøyde de seg og tilba.
Folket trodde, og da de hørte at Herren hadde besøkt Israels barn og sett deres nød, bøyde de seg og tilba.
The people believed, and when they heard that the LORD had taken notice of the Israelites and had seen their suffering, they bowed down and worshiped.
Folket trodde, og da de hørte at Herren hadde sett til Israels barn og sett deres lidelse, bøyde de seg og tilba.
Og Folket troede; og der de hørte, at Herren besøgte Israels Børn, og at han havde seet deres Elendighed, da bøiede de sig og tilbade.
And the people believed: and when they heard that the LORD had visited the children of Israel, and that he had looked upon their affliction, then they bowed their heads and worshipped.
Og folket trodde. Da de hørte at Herren hadde sett til Israels barn og hadde sett deres lidelse, bøyde de hodene og tilba.
And the people believed, and when they heard that the LORD had visited the children of Israel, and that he had looked upon their affliction, then they bowed their heads and worshipped.
Folket trodde, og da de hørte at Jahve hadde besøkt Israels barn, og sett deres nød, bøyde de seg ned og tilbad.
Og folket trodde, og da de hørte at Herren hadde sett til Israels barn og sett deres nød, bøyde de seg og tilba.
Folket trodde, og da de hørte at Herren hadde besøkt Israels barn og sett deres nød, bøyde de seg ned og tilba.
Og folket trodde på dem; og da de hørte at Herren hadde tatt saken til Israels barn og sett deres lidelser, bøyde de seg og tilbad.
And the people believed: and when they heard that Jehovah had visited the children of Israel, and that he had seen their affliction, then they bowed their heads and worshipped.
And the people believed: and when they heard that the LORD had visited the children of Israel, and that he had looked upon their affliction, then they bowed their heads and worshipped.
and the people beleued. And whe they herde that the Lord had visited the children of Israel and had loked vpon their tribulacion, they bowed them selues and worshipped
& the people beleued. And whan they herde yt the LORDE vysited the children of Israel, and loked vpon their trouble, they bowed them selues, and worshipped.
And the people beleeued, and when they heard that the Lorde had visited the children of Israel, and had looked vpon their tribulation, they bowed downe, and worshipped.
And the people beleued. And when they hearde that the Lorde had visited the children of Israel, and had looked vpon their tribulation, they bowed the selues, and worshipped.
And the people believed: and when they heard that the LORD had visited the children of Israel, and that he had looked upon their affliction, then they bowed their heads and worshipped.
The people believed, and when they heard that Yahweh had visited the children of Israel, and that he had seen their affliction, then they bowed their heads and worshiped.
and the people believe when they hear that Jehovah hath looked after the sons of Israel, and that He hath seen their affliction; and they bow and do obeisance.
And the people believed: and when they heard that Jehovah had visited the children of Israel, and that he had seen their affliction, then they bowed their heads and worshipped.
And the people believed: and when they heard that Jehovah had visited the children of Israel, and that he had seen their affliction, then they bowed their heads and worshipped.
And the people had faith in them; and hearing that the Lord had taken up the cause of the children of Israel and had seen their troubles, with bent heads they gave him worship.
The people believed, and when they heard that Yahweh had visited the children of Israel, and that he had seen their affliction, then they bowed their heads and worshiped.
and the people believed. When they heard that the LORD had attended to the Israelites and that he had seen their affliction, they bowed down close to the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Og Israel så det store verk som Herren hadde gjort mot egypterne; og folket fryktet Herren og trodde Herren og hans tjener Moses.
29Og Moses og Aron gikk og samlet sammen alle de eldste blant Israels barn.
30Og Aron talte alle de ordene som Herren hadde talt til Moses, og han gjorde tegnene for folkets åsyn.
8Og Moses skyndte seg, bøide sitt hode mot jorden, og tilbad.
24Og Gud hørte deres sukk, og Gud kom i hu sin pakt med Abraham, med Isak og med Jakob.
25Og Gud så til israelittene og hadde omsorg for dem.
3Og da hele Israels barn så hvordan ilden kom ned, og HERRENS herlighet var over huset, bøyde de seg med ansiktet mot bakken og tilbad, og lovpriste HERREN og sa: For han er god; for hans miskunn varer evig.
27Da skal dere si: Det er offeret for Herrens påskemat, som gikk forbi husene til Israels barn i Egypt, da han slo egypterne og frelset våre hus. Og folket bøyde hodet og tilbad.
28Og Israels barn gikk bort og gjorde som Herren hadde befalt Moses og Aron; slik gjorde de.
26Og mannen bøyde hodet, og tilba Herren.
12Da trodde de på hans ord; de syngte til hans pris.
7Og Herren sa: Jeg har virkelig sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt deres rop på grunn av tvangsherrene; for jeg kjenner deres sorger.
10Og hele folket så den skyaktige søylen stå ved tabernaklets dør; og hele folket reiste seg og tilbad, hver mann ved sin teltåpning.
54Og Israels barn gjorde i samsvar med alt som Herren befalte Moses, som de gjorde.
44Likevel så han på deres plage, da han hørte deres rop.
52Og det skjedde, da Abrahams tjener hørte deres ord, tilba han Herren, og bøyde seg mot jorden.
8De har raskt avveket fra veien som jeg har befalt dem; de har laget seg en støpt kalv og tilbedt den, og offret til den og sagt: "Dette er dine guder, Israel, som har ført deg opp fra Egypts land."
9Og Herren sa til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et halsstivt folk:"
8Og hele folket svarte samstemt og sa: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre. Og Moses brakte folkets ord tilbake til Herren.
9Og Herren sa til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tett sky, så folket kan høre når jeg taler til deg, og de skal alltid ha tillit til deg.
4Han tok imot dem fra deres hånd og laget en smeltet kalv med et verktøy. Og de sa: "Dette er din gud, Israel, som førte deg ut av Egypt."
5Da kastet Moses og Aron seg ned på ansiktene sine foran hele Israels menighet.
28Og Herren hørte stemmen av ordene deres da dere talte til meg; og Herren sa til meg: Jeg har hørt stemmen til dette folk som de har talt til deg; de har sagt godt alt det de har talt.
5Slik at de kan tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har åpenbart seg for deg.
39Og da hele folket så det, falt de ned på sine ansikter og sa: Herren, han er Gud; Herren, han er Gud.
5Og de brakte det som Moses befalte foran tabernaklet for forsamlingen; og hele folket kom nær og stod foran Herren.
9Og Jethro gledet seg over all den godhet som Herren hadde gjort mot Israel, som han hadde reddet ut av egypternes hånd.
10Og Jethro sa: Velsignet være Herren, som har reddet dere ut av egypternes hender og fra Faraos makt, som har frelst folket fra egypternes undertrykkelse.
35Og Herren rammet folket fordi de laget kalven som Aron hadde laget.
10Og da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem; og de ble sterkt redde, og Israels barn ropte til Herren.
7Og da vi ropte til Herren, våre fedres Gud, hørte Herren vår stemme, og så vår nød, vårt arbeid og vår undertrykkelse.
41Og de laget en kalv på de dagene, og ofret til avguden, og gledet seg over verkene av sine egne hender.
29Og da de hadde fullført ofringen, bøyde kongen og alle som var til stede sammen med ham seg ned og tilbad.
4Men når de i sin nød vendte seg til Herren, Israels Gud, og søkte ham, ble han funnet av dem.
18Og Josjafat bøyde hodet sitt til bakken; og hele Juda og innbyggerne i Jerusalem falt ned foran Herren og tilba Herren.
4Og det skjedde at da engelen av Herren talte disse ordene til hele Israels barn, hevet folket sine stemmer og gråt.
10Og det skjedde, da Aron talte til hele menigheten av Israels barn, at de så mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
23Og Moses og Aron gikk inn i tabernaklet for forsamlingen, og kom ut for å velsigne folket; og Herrens herlighet åpenbarte seg for hele folket.
7Og han tok paktens bok og leste for folket; og de sa: Alt som Herren har sagt, vil vi gjøre og være lydige.
11Herren sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folk provosere meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, på tross av alle tegnene jeg har vist dem?»
14De vil fortelle dette til innbyggerne i dette landet; de vet at du, Herre, er blant dette folk, at du, Herre, er sett ansikt til ansikt. Skyen din er over dem, og du leder dem med en sky om dagen og med ild om natten.
18Ja, da de hadde laget en støpt kalv, og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt', hadde de gjort store provokasjoner.
7For slik var det at Israels barn hadde syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem ut av Egypt; de fryktet andre guder.
6Og Esra velsignet Herren, den store Gud. Og alle svarte, Amen, Amen, og løftet hendene sine; og de bøyd hodene sine og tilba Herren med ansiktene mot jorden.
9Se, ropet fra Israels barn er kommet til meg, og jeg har også sett undertrykkelsen egypterne utøver mot dem.
34Jeg har sett, jeg har sett nødens tilstand til mitt folk som er i Egypt, og jeg har hørt deres klager, og er kommet ned for å befri dem. Nå, kom, jeg vil sende deg til Egypt.
2Og de kalte folket til å ofre til sine guder; og folket spiste og tilbad dem.
20Og Herren hørte Hiskia og helbredet folket.