2 Mosebok 7:23
Og Farao snudde seg og gikk inn i huset sitt, og han brydde seg ikke om dette.
Og Farao snudde seg og gikk inn i huset sitt, og han brydde seg ikke om dette.
Farao vendte seg om og gikk inn i huset sitt; heller ikke dette tok han til hjertet.
Farao snudde seg og gikk hjem, og han tok ikke dette heller til hjertet.
Farao snudde seg og gikk hjem. Han tok ikke dette til hjertet heller.
Farao snudde seg og gikk hjem, og lot ikke dette påvirke sitt hjerte.
Og Farao snudde seg og gikk inn i sitt hus, og han tok heller ikke dette til hjertet.
Farao vendte tilbake til sitt hus og tok ikke engang dette til hjertet.
Da snudde Farao seg og gikk inn i sitt palass. Han brydde seg ikke engang om dette.
Og Farao vendte seg bort og gikk inn i sitt hus, og han la ikke sitt hjerte til dette heller.
Farao vendte tilbake til sitt hus og tok seg ikke til å tenke mer på dette.
Og Farao vendte seg bort og gikk inn i sitt hus, og han la ikke sitt hjerte til dette heller.
Farao vendte tilbake til huset sitt, og la ikke denne hendelsen på hjertet.
Pharaoh turned and went back to his palace. He did not take this to heart either.
Farao vendte seg bort og gikk hjem, og han tok heller ikke dette til hjertet.
Og Pharao vendte sig og kom til sit Huus, og lagde end ikke dette paa sit Hjerte.
And Pharaoh turned and went into his house, neither did he set his heart to this also.
Farao snudde seg og gikk inn i huset sitt, og brydde seg ikke om dette heller.
And Pharaoh turned and went into his house, neither did he set his heart to this also.
Farao vendte seg bort og gikk inn i huset sitt, og han brydde seg ikke om det engang.
Farao vendte seg bort og gikk inn i huset sitt, og han brydde seg ikke om dette.
Og farao vendte seg og gikk inn i sitt hus, og han tok heller ikke dette til hjerte.
Da gikk Farao inn i sitt hus og tok ikke engang dette til hjertet.
And Pharao turned him selfe and went in to his housse, and set not his herte there vnto.
And Pharao turned himself, & wente home, & set not his hert there on.
Then Pharaoh returned, and went againe into his house, neither did this yet enter into his heart.
And Pharao turned him selfe, and went agayne into his house, and set not his heart thervnto.
And Pharaoh turned and went into his house, neither did he set his heart to this also.
Pharaoh turned and went into his house, neither did he lay even this to heart.
and Pharaoh turneth and goeth in unto his house, and hath not set his heart even to this;
And Pharaoh turned and went into his house, neither did he lay even this to heart.
And Pharaoh turned and went into his house, neither did he lay even this to heart.
Then Pharaoh went into his house, and did not take even this to heart.
Pharaoh turned and went into his house, neither did he lay even this to heart.
And Pharaoh turned and went into his house. He did not pay any attention to this.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Og fisken i elven døde; og elven stank, og egypterne kunne ikke drikke av elvens vann; og det var blod i hele Egypts land.
22Og de egyptiske magikerne gjorde det samme med sine formler; og Faraos hjerte ble forherdet, så han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
13Og han forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, slik Herren hadde sagt.
14Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er forherdet, han vil ikke la folket gå.
15Men da Farao så at han fikk den etterlengtede roen, hardnet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
33Og Moses gikk ut av byen fra Farao og strakte hendene sine mot Herren; og tordnene og haglet opphørte, og regnet kom ikke ned på jorden.
34Og da Farao så at regnet, haglet og tordnene var opphørt, syndet han enda mer og hardet sitt hjerte, han og hans tjenere.
35Og Faraos hjerte ble hardet, og han ville ikke la Israels barn gå; slik Herren hadde sagt ved Moses.
7Og Farao sendte bud, og se, det var ikke én av Israels kuer som var død. Farao ble hardhjertet og lot ikke folket dra.
12Og Herren hardet Faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt til Moses.
32Og Farao hardnet sitt hjerte denne gangen også, og han ville ikke la folket gå.
27Men Herren hardnet Faraos hjerte, og han ville ikke la dem gå.
28Og Farao sa til ham: Gå bort fra meg; vær forsiktig; kom ikke tilbake; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
19Da sa magikerne til Farao: Dette er Guds finger; men Faraos hjerte ble hardnet, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
4Og jeg vil hardne Faraos hjerte, så han vil forfølge dem; og jeg vil få ære gjennom Farao og hele hans hær, så egypterne skal få vite at jeg er Herren. Og de gjorde slik.
5Og det ble sagt til kongen i Egypt at folket hadde rømt; og Faraos hjerte og hans tjenere vendte seg mot folket, og de sa: Hvorfor har vi gjort dette, at vi har latt Israel gå fra å tjene oss?
8Og alle disse dine tjenere skal komme ned til meg, bøye seg for meg og si: "Gå ut, og alle som følger deg!" Deretter vil jeg gå ut." Og han forlot Farao i stor vrede.
9Og Herren sa til Moses: "Farao skal ikke høre på deg, slik at mine mirakler kan bli vist i landet Egypt."
10Og Moses og Aron utførte alle disse underverkene for Farao; men Herren hardet Faraos hjerte, slik at han nektet å la Israels barn dra ut av landet hans.
20Men Herren hardnet Faraos hjerte, så han ville ikke la Israels barn gå.
6Hvorfor forherder dere hjertene deres, slik egypterne og farao forherdet sine hjerter? Da han hadde gjort store under blant dem, lot de folkene gå, og de dro.
8Og Herren hardnet Faraos hjerte, kongen av Egypt, og han forfulgte Israels barn; og Israels barn gikk ut med høy hånd.
1Og Herren sa til Moses: Besøk Farao, for jeg har forharde hans hjerte og hjertene til hans tjenere, for at jeg skal kunne vise mine tegn for ham.
21Og Herren sa til Moses: Når du dra tilbake til Egypt, skal du gjøre alle de under som jeg har gitt deg i hånden foran Farao; men jeg vil harden hans hjerte, så han ikke vil la folket gå.
2Men Farao sa: Hvem er Herren, som jeg skal adlyde og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel dra.
3Og jeg vil forherde Faraos hjerte og gjøre mange tegn og under i Egyptens land.
4Men Farao skal ikke høre på dere, slik at jeg kan legge min hånd på Egypt og føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt med kraftige dommer.
24Og alle egypterne gravde rundt elven etter vann å drikke; for de kunne ikke drikke av elvens vann.
6Og de skal fylle husene dine, husene til alle dine tjenere, og husene til alle egypterne. Dette er noe ingen forfedre har opplevd, siden den dagen de var på jorden, frem til nå. Så snudde han seg og gikk ut fra Farao.
7Og Faraos tjenere sa til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren sin Gud; vet du ikke ennå at Egypt er ødelagt?
11Da kalte også Farao på de vise menn og tryllekunstnere; egypterne gjorde også det samme med sine formler.
6Og Farao befalte samme dag oppsynsmennene over folket og deres tilsynsmenn, og sa:
20Den som fryktet Herrens ord blant Faraos tjenere, fikk sine tjenere og sitt kveg til å flykte inn i husene.
21Men den som ikke tok hensyn til Herrens ord, lot sine tjenere og sine dyr stå ute på marken.
30Og farao sto opp om natten, han og alle sine tjenere og alle egypterne; og det ble et stort rop i Egypt; for det var ikke et hus der det ikke var en død.
31Og han kalte på Moses og Aron om natten og sa: Reis dere og gå ut fra blant mitt folk, dere og Israels barn; og gå, tjen Herren, som dere har sagt.
17Og se, jeg vil hardne egypternes hjerter, så de vil forfølge dem; og jeg vil få ære gjennom Farao og hele hans hær, ved hans vogner og ryttere.
19Og jeg er sikker på at Egypters konge ikke vil la dere gå, ikke engang med en sterk hånd.
24Herren gjorde slik; det kom en fryktelig sverm av fluer over Faraos hus, over tjenernes hus og over hele Egypt; landet ble ødelagt av fluenes sværm.
17Og det skjedde, da farao hadde latt folket gå, at Gud ledet dem ikke gjennom filisternes land, selv om det var nær; for Gud sa: Frykter folkene kanskje når de ser krig, og vender tilbake til Egypt.
4Og kongen av Egypten sa til dem: Hvorfor lar dere folkets arbeid stoppe, Moses og Aron? Gå tilbake og gjør det dere skal.
24Men de hørte ikke, og lyttet ikke, men fulgte i sine onde hjerters råd og i sine dårlige tanker, og de gikk bakover, ikke fremover.
30Og Moses gikk ut fra Farao og ba til Herren.
27Og Farao sendte bud og kalte på Moses og Aaron, og sa til dem: Jeg har syndet nå; Herren er rettferdig, men jeg og mitt folk er ugudelige.