Esekiel 1:24
Og når de gikk, hørte jeg lyden av vingene deres, som lyden av store vannmasser, som stemmen til den Allmektige; når de stod, lot de vingene sine senke seg.
Og når de gikk, hørte jeg lyden av vingene deres, som lyden av store vannmasser, som stemmen til den Allmektige; når de stod, lot de vingene sine senke seg.
Og når de gikk, hørte jeg lyden av vingene deres som lyden av store vann, som Den Allmektiges røst, som lyden av tale, som larmen av en hær; når de sto stille, senket de vingene.
Jeg hørte lyden av vingene deres som lyden av veldige vannmasser, som Den Allmektiges røst, når de gikk – en larm som fra en hærleir. Når de stod stille, lot de vingene synke.
Jeg hørte lyden av vingene deres, som bruset av veldige vannmasser, som Den Allmektiges røst, når de gikk – en larm som lyden av en hær. Når de sto stille, senket de vingene.
Da de gikk, hørte jeg suset av deres vinger, som lyden av mange vann, som stemmen til den Allmektige, som lyden av en hær. Når de stanset, senket de vingene.
Og da de gikk, hørte jeg lyden av vingene deres som lyden av mange vann, som stemmen til Den Allmektige, som lyden av en hær; når de stod, senket de vingene sine.
Og jeg hørte lyden av vingene deres som lyden av store vannmasser, som Den Allmektiges stemme, når de gikk, en bråken lyd som av en hær; når de sto stille, senket de vingene.
Når de gikk, hørte jeg lyden av vingene deres, som lyden av stormfulle vann, som Den Allmektiges stemme, som lyden av en leir. Når de stod stille, senket de vingene.
Når de gikk, hørte jeg lyden av vingene deres, som lyden av store vannmasser, som den Allmektiges stemme, en lyd som lignet en hær: når de sto, senket de vingene sine.
Da de beveget seg, hørte jeg lyden av vingene deres, lik lyden av mektige vann, den Allmektiges røst og en stemme med tale, som lyden fra en hær; når de stod, senket de vingene.
Når de gikk, hørte jeg lyden av vingene deres, som lyden av store vannmasser, som den Allmektiges stemme, en lyd som lignet en hær: når de sto, senket de vingene sine.
Da de gikk, hørte jeg lyden av vingene, som lyden av mektige vann, som stemmen til Den Allmektige, en buldrende lyd, som lyden av en hær. Når de sto, senket de vingene.
When they moved, I heard the sound of their wings like the roar of mighty waters, like the voice of the Almighty, a sound of tumult like the noise of an army. When they stood still, they let down their wings.
Når de beveget seg, hørte jeg lyden av vingene deres som lyden av store vannmasser, som Herrens mektige stemme, som lyden av en hærleir. Når de sto stille, senket de vingene.
Og jeg hørte deres Vingers Lyd som Lyd af store Vande, som den Almægtiges Lyd, naar de gik, (og) et Bulders Lyd som Lyd af en Hær; naar de stode, lode de deres Vinger synke.
And when they went, I heard the noise of their wings, like the noise of great waters, as the voice of the Almighty, the voice of speech, as the noise of an host: when they stood, they let down their wings.
Og da de gikk, hørte jeg lyden av vingene deres som lyden av store vannmasser, som stemmen til Den Allmektige, stemmen av tale, som lyden av en hær. Når de sto stille, lot de vingene sine falle.
And when they went, I heard the noise of their wings, like the noise of great waters, as the voice of the Almighty, the voice of speech, as the noise of an army: when they stood, they let down their wings.
Når de gikk, hørte jeg lyden av vingene deres som lyden av store vann, som Allmektiges stemme, en lyd av larm som lyden av en hær: når de sto, senket de vingene.
Jeg hørte lyden av vingene deres, som lyden av store vannmasser, som lyden av Den Mektige. Når de gikk, var det en lyd av en hær, og når de sto stille, senket de vingene sine.
Og når de gikk, hørte jeg lyden av vingene deres som lyden av mange vann, som Herrens røst, en lyd av larm som lyden av en hær: når de sto stille, senket de vingene.
Når de gikk, hørte jeg lyden av vingene deres som lyden av mange vann, som stemmen til Den Allmektige, lyden av en hær: når de sto, senket de vingene.
And when thy wente forth, I herde the noyse off their wynges, like the noyse of greate waters, as it had bene the voyce off the greate God, and a russhinge together as it were off an hoost off men. And when they stode still, they let downe their
And when they went foorth, I heard the noyse of their wings, like the noyse of great waters, and as the voyce of the Almightie, euen the voyce of speach, as the noyse of an host: and when they stood, they let downe their wings.
And when they went, I hearde the noyse of their wynges, lyke the noyse of great waters, as it had ben the voyce of the almightie, the voyce of speache, as the noyse of an hoast: when they stoode, they let downe their winges.
And when they went, I heard the noise of their wings, like the noise of great waters, as the voice of the Almighty, the voice of speech, as the noise of an host: when they stood, they let down their wings.
When they went, I heard the noise of their wings like the noise of great waters, like the voice of the Almighty, a noise of tumult like the noise of a host: when they stood, they let down their wings.
And I hear the noise of their wings, as the noise of many waters, as the noise of the Mighty One, in their going -- the noise of tumult, as the noise of a camp, in their standing they let fall their wings.
And when they went, I heard the noise of their wings like the noise of great waters, like the voice of the Almighty, a noise of tumult like the noise of a host: when they stood, they let down their wings.
And when they went, I heard the noise of their wings like the noise of great waters, like the voice of the Almighty, a noise of tumult like the noise of a host: when they stood, they let down their wings.
And when they went, the sound of their wings was like the sound of great waters to my ears, like the voice of the Ruler of all, a sound like the rushing of an army: when they came to rest they let down their wings.
When they went, I heard the noise of their wings like the noise of great waters, like the voice of the Almighty, a noise of tumult like the noise of an army: when they stood, they let down their wings.
When they moved, I heard the sound of their wings– it was like the sound of rushing waters, or the voice of the Sovereign One, or the tumult of an army. When they stood still, they lowered their wings.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Og det var en stemme fra himmelhvelvingen som var over hodene deres, når de stod, og hadde latt vingene sine senke seg.
26Og over himmelhvelvingen som var over hodene deres var likheten av en trone, som utseendet av en safirstein; og over likheten av tronen var likheten av utseendet av et menneske som satt oppå det.
4Og jeg så, og se, en virvel kom fra nord, en stor sky, og en ild som foldet seg inn i seg selv, og det var lys omkring den; fra midten av den var det som fargen av rav, ut fra midten av ilden.
5Og fra midten kom likheten av fire levende skapninger. Dette var deres utseende; de hadde form som et menneske.
6Og hver av dem hadde fire ansikter, og hver av dem hadde fire vinger.
7Og føttene deres var rette; sålen av føttene var som sålen av en kalves fot, og de skinte som polert messing.
8Og de hadde hender som et menneske under vingene sine på de fire sidene; hver av dem hadde sine ansikter og vinger.
9Vingene deres var sammenføyd med hverandre; de snudde ikke mens de gikk; de gikk rett frem.
10Når det gjelder ansiktene deres, hadde de ansiktet til et menneske, ansiktet til en løve på høyre side, ansiktet til en okse på venstre side; og de fire hadde også ansiktet til en ørn.
11Slik var ansiktene deres: vingene deres var strukket oppover; to vinger av hver var sammenføyd med hverandre, og to dekket kroppene deres.
12Og de gikk hver for seg rett frem; dit ånden skulle gå, gikk de; de snudde ikke når de gikk.
13Når det gjelder likheten av de levende skapningene, var utseendet deres som brennende kull av ild, og som utseendet av lamper; det beveget seg opp og ned blant de levende skapningene, og ilden var lysende, og fra ilden kom det lyn.
14Og de levende skapningene løp og kom tilbake som utseendet av et lyn.
15Nå, da jeg så de levende skapningene, se, et hjul på bakken ved de levende skapningene, med sine fire ansikter.
16Utseendet av hjulene og arbeidet deres var som fargen av beryl, og de fire hadde likhet; deres utseende og arbeid var som et hjul i midten av et annet hjul.
17Når de gikk, gikk de på sine fire sider; de snudde ikke når de gikk.
18Når det gjelder ringene deres, var de så høye at de var fryktinngydende; og ringene deres var fulle av øyne rundt dem på de fire.
19Og når de levende skapningene gikk, gikk hjulene ved dem; og når de levende skapningene ble hevet fra jorden, ble hjulene hevet.
20Der ånden skulle gå, gikk de; dit var ånden deres på vei; og hjulene ble hevet opp mot dem, for ånden fra de levende skapningene var i hjulene.
21Når disse gikk, gikk de; og når disse stod, stod de; og når disse ble hevet fra jorden, ble hjulene hevet opp mot dem; for ånden fra de levende skapningene var i hjulene.
22Og likheten av himmelhvelvingen over hodene til de levende skapningene var som fargen av en imponerende krystall, strukket ut over hodene deres ovenfor.
23Og under himmelhvelvingen var vingene deres rette, en mot den andre: hver av dem hadde to, som dekket på denne siden, og hver av dem hadde to, som dekket på den siden, kroppene deres.
12Da løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en stemme som av et stort brus, som sa: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
13Jeg hørte også lyden av vingene til de levende skapningene som traff hverandre, og lyden av hjulene ved dem, og en kraftig støy.
5Og lyden av kerubenes vinger ble hørt helt til den ytre gården, som stemmen til Gud den Allmektige.
9Og de hadde brystplater av jern; og lyden av vingene deres var som lyden av vogner trukket av mange hester som galopperer til kamp.
15Og kerubene ble hevet. Dette er det levende vesenet jeg så ved elven Khebar.
16Og når kerubene gikk, gikk hjulene ved dem; og når kerubene hevet vingene for å stige opp fra jorden, snudde hjulene seg ikke fra dem.
17Når de sto, sto også disse; og når de ble hevet opp, hevet også disse seg opp; for ånden til det levende vesenet var i dem.
18Da forlot Herrens herlighet dørstokken til huset, og sto over kerubene.
19Og kerubene hevet vingene sine og steg opp fra jorden i mitt påsyn; da de gikk ut, var hjulene også ved siden av dem, og hver av dem sto ved døren til østporten til Herrens hus; og Israels Guds herlighet var over dem.
21Hver av dem hadde fire ansikter, og hver av dem hadde fire vinger; og likheten til hendene til et menneske var under vingene deres.
22Og likheten av ansiktene deres var de samme ansiktene som jeg så ved elven Khebar; de gikk rett frem.
10Når det gjaldt deres utseende, hadde de fire én likhet, som om et hjul hadde vært midt i et annet hjul.
11Når de gikk, beveget de seg i de fire retninger; de snudde seg ikke når de gikk, men dit hodet så, fulgte de det.
12Og hele kroppen deres, ryggen, hendene, vingene og hjulene var fylt med øyne rundt omkring; også de fire hjulene hadde øyne.
13Når det gjaldt hjulene, hørte jeg en røst som ropte til hjulene: Å hjul!
11Og han satt på en kerub og fløy; han var synlig på vindens vinger.
22Da løftet kerubene sine vinger, og hjulene ved siden av dem; og herligheten til Israels Gud var over dem ovenfor.
2Over tronen sto serafene; hver av dem hadde seks vinger; med to dekket de ansiktet sitt, med to dekket de føttene sine, og med to fløy de.
3Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren hærskarers Gud; hele jorden er full av hans herlighet.
7Og det første beistet var som en løve, det andre beistet var som en kalv, det tredje beistet hadde ansikt som et menneske, og det fjerde beistet var som en flygende ørn.
8og de har seks vinger hver; og de er fulle av øyne innenfor. De hviler ikke dag eller natt, og roper: Hellig, hellig, hellig, Herre Gud, Den Allmektige, som var, og er, og kommer.
10Og han red på en kerub og fløy: ja, han fløy på vindens vinger.
13Vingene til disse kjerubene strakte seg ut i tyve alen: og de sto på føttene, og ansiktene deres vendte innover.
20Og Gud sa: La vannene frembringe mange livsformer, og la fugler som kan fly høyt over jorden.
8Og det viste seg i kerubene som en manns hånd som var under vingene deres.
2Og jeg hørte en røst fra himmelen, som stemmen til mange fossefall, og som stemmen av et stort tordenvær; og jeg hørte stemmen av harper som spilte på harpene sine.
3Som legger stropper i sine rom over vannet; som gjør skyene til sin vogn; som svømmer på vindens vinger.
11Og vingene til kjerubene var tyve alen lange: den ene vingen til den ene kjeruben var fem alen, og strakte seg til veggen i huset; og den andre vingen var også fem alen, og strakte seg til vingen til den andre kjeruben.