Esekiel 20:48
Og alt kjød skal se at jeg, Herren, har tent den; den skal ikke slukkes.
Og alt kjød skal se at jeg, Herren, har tent den; den skal ikke slukkes.
Alle mennesker skal se at jeg, Herren, har tent den; den skal ikke slukkes.
Alt kjøtt skal se at jeg, Herren, har tent den, og den skal ikke slokkes.
Og alt kjød skal se at jeg, Herren, har tændt den: den skal ikke slukkes.
Og alt levende skal se at jeg, Herren, har tent den. Den skal ikke slukkes.
Og alt kjød skal se at jeg, Herren, har tændt den: den skal ikke slukkes.
Og alt Kjød, de skulle see, at jeg, Herren, jeg haver optændt den; den skal ei udslukkes.
And all flesh shall see that I the LORD have kindled it: it shall not be quenched.
Og alt kjøtt skal se at jeg, Herren, har antent den: den skal ikke slukkes.
And all flesh shall see that I the LORD have kindled it: it shall not be quenched.
Alt kjød skal se at jeg, Herren, har antent den; den skal ikke bli slukket.
Og alt kjøtt skal se at jeg, Herren, har tent den, den skal ikke slukkes.
Og alt kjøtt skal se at jeg, Herren, har tent den; den skal ikke slokkes.
Og alt kjød vil se at jeg, Herren, har tent den: den vil ikke bli slukket.
& all flesh shal se, that I the LORDE haue kyndled it, so that no man maye quench it.
And all flesh shall see, that I the Lord haue kindled it, and it shall not bee quenched.
And all fleshe shall see that I the Lorde haue kindled it, and it shall not be quenched.
And all flesh shall see that I the LORD have kindled it: it shall not be quenched.
All flesh shall see that I, Yahweh, have kindled it; it shall not be quenched.
And seen have all flesh, that I, Jehovah, have kindled it -- it is not quenched.'
And all flesh shall see that I, Jehovah, have kindled it; it shall not be quenched.
And all flesh shall see that I, Jehovah, have kindled it; it shall not be quenched.
And all flesh will see that I the Lord have had it lighted: it will not be put out.
All flesh shall see that I, Yahweh, have kindled it; it shall not be quenched.
And everyone will see that I, the LORD, have burned it; it will not be extinguished.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47Og si til sørskogen: Hør Herrens ord; Så sier Herren Gud: Se, jeg vil tenne en ild i deg, og den skal fortære hvert grønt tre i deg, og hvert tørt tre. Den flammende flammen skal ikke slukkes, og alle ansikt fra sør til nord skal bli brent i den.
20Derfor sier Herren Gud: Se, min harme og min vrede skal bli utøst over dette stedet, over mennesket, over dyret, over markens trær og over jordens frukt; og det skal brenne, og det skal ikke slukkes.
4Se, det kastes i ilden som brensel; ilden fortærer begge endene, og midten er brent. Kan det brukes til noe?
5Se, når det var helt, var det ikke egnet til noe; hvor mye mindre kan det da være nyttig når ilden har fortært det?
6Derfor sier Herren Gud: Med vinplanten blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
7Og jeg vil sette mitt ansikt imot dem; de skal gå ut fra en ild, og en annen ild skal fortære dem; og dere skal vite at jeg er Herren, når jeg setter mitt ansikt imot dem.
8Og jeg vil gjøre landet øde, fordi de har syndet, sier Herren Gud.
49Da sa jeg: Å, Herre Gud! De sier om meg: Talte han ikke i lignelser?
14Men jeg vil straffe deg i samsvar med fruktene av dine gjerninger, sier Herren; jeg vil tenne en ild i skogen der, og den skal fortære alt som er rundt omkring.
31Og de sterke skal bli som tau, og den som lager det som en gnist, og de skal begge brenne sammen, og ingen skal kunne slokke dem.
18For ondskap brenner som ilden; den skal fortære torner og tistler, og skal antenne i skogen og kratt, og de skal stige opp som røyken.
24Og alle trærne på marken skal vite at jeg, Herren, har senket det høye treet, har hevet det lave treet, har tørket opp det grønne treet, og fått det tørre treet til å blomstre: Jeg, Herren, har talt og gjort det.
4Slik har Herren Gud vist meg: og, se, Herren Gud kalte til å stride med ild, og den fortærte det store dypet og spiste opp en del.
5At alt kjøtt må vite at jeg, Herren, har trukket mitt sverd ut av sliren; det skal ikke vende tilbake mer.
5Og Herrens herlighet skal åpenbares, og alt kjød skal se det sammen; for Herrens munn har talt.
27Men hvis dere ikke vil høre på meg for å helliggjøre sabbatdagen, og ikke bære byrder, ei heller gå inn gjennom Jerusalems porter på sabbatdagen; da vil jeg tenne en ild i portene, og den skal fortære palassene i Jerusalem, og den skal ikke slukkes.
10Det skal ikke slukkes natt eller dag; røyken derfra skal stige opp for alltid: fra generasjon til generasjon skal det forbli øde; ingen skal passere gjennom det for alltid.
15For, se, Herren vil komme med ild, og med sine vogner som en stormvind, for å utøve sin vrede med styrke, og sin straff med flammer av ild.
16For med ild og med sitt sverd skal Herren stride med alle mennesker; og de som skal falle for Herren, skal bli mange.
31Derfor har jeg utgytt min harme over dem; jeg har fortært dem med ilden av min vrede; deres egne veier vil jeg gjengjelde over deres hoder, sier Herren Gud.
45Dessuten kom Herrens ord til meg og sa,
14Derfor sier Herren over hærskarene, Fordi dere taler dette ordet, se, jeg vil gjøre mine ord i din munn til ild, og dette folket til ved, og det skal fortære dem.
19Å Herre, til deg vil jeg rope; for ild har fortært beitemarkene i ørkenen, og flammen har brent opp alle trærne på markene.
31Jeg vil utgyte min vrede over deg, jeg vil blåse mot deg i flammen av min harme, og overgi deg i hånden på brutale menn, dyktige i ødeleggelse.
32Du skal bli til brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke bli husket mer; for jeg, Herren, har sagt det.
20Hvorfor blir ikke livet vårt avskåret, mens de som er igjen, blir nedbrent av ild?
38Da falt Herrens ild, fortærte brennoffret, veden, steinene, støvet, og slikket opp vannet som var i grøften.
16Derfor skal Herren, hærens Herre, sende sult blant hans fete; og under hans herlighet skal han tenne en brann som brannen av en ild.
17Og lysene til Israel skal være som en ild, og hans Hellige som en flamme: og den skal brenne og fortære hans torner og hans tistler på en dag;
22For en ild er tent i min vrede, og skal brenne til den dypeste del av jorden, og fortære jorden med hennes frukter, og sette fyr på fjellenes fundament.
24Og de skal gå ut og se på likene av mennene som har brutt mot meg; for deres orm skal ikke dø, og deres ild skal ikke slukkes; og de skal være til avsky for alt kjøtt.
14Se, de skal være lik halm; ilden skal brenne dem; de skal ikke kunne redde seg fra flammens makt: det vil ikke være noe kull å varme seg ved, ennå ikke ild å sitte foran.
12Og folket skal være som brennende kalk; som torner i ild, skal de brenne.
14Som ilden brenner i skogen, og som flammen tenner fjellene,
10Haug opp ved, tenn ilden, brenn kjøttet, krydre det godt, og la beinene bli brent.
6Og jeg vil sende ild over Magog og til dem som bor trygt på øyene; de skal vite at jeg er Herren.
21Ja, jeg vil samle dere, og blåse til dere i ilden av min vrede, og dere skal bli smeltet midt i den.
22Som sølv smeltes midt i smelteren, slik skal dere bli smeltet midt i den; og dere skal vite at jeg, Herren, har utgytt min harme over dere.
16Han brenner en del av det i ilden; med en del av det eter han kjøtt; han steker, og blir tilfreds: ja, han varmer seg, og sier: Aha, jeg er varm, jeg har sett ilden.
1For se, dagen kommer som skal brenne som en ovn; og alle de stolte, ja, alle som gjør ondt, skal bli som halm: og denne dagen skal brenne dem opp, sier Herren, så det ikke skal bli igjen verken rot eller grein.
32Og den mest stolte skal snuble og falle, og ingen skal heve ham opp: og jeg vil tenne en ild i hans byer, og den skal fortære alt rundt ham.
7Herrens røst skiller ildflammene.
11Se, alle dere som tenner ild og omgir dere med gnister: Gå i lyset av deres ild og i de gnistene dere har tent. Dette skal dere få av min hånd; dere skal legges ned i sorg.
8Og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg tenner ild på Egypt, og når alle hennes støttespillere skal bli ødelagt.
10Slik at de ikke skal ta noe treverk fra marken, heller ikke felle noen i skogene; for de skal brenne våpnene og ta plunder fra dem som har plyndret dem, og rane dem som har ranet dem, sier Herren Gud.
18Og Jakobs hus skal bli som en ild, og Josefs hus som en flamme, og Esaus hus til halm; og de skal tenne i dem og fortære dem; og ingen av Esaus hus skal bli igjen; for Herren har talt det.
5Men jeg vil sende en ild mot Juda, og den skal fortære palassene i Jerusalem.
8Se, det skjer, og det er fullbyrdet, sier Herren Gud; dette er dagen jeg har omtalt.
48Hvor deres orm ikke dør, og ilden slukker ikke.
27Se, Herrens navn kommer langt borte, brennende med hans vrede, og tyngden av det er stor; hans lepper er fulle av harme, og hans tunge er som en fortærende ild.