Esekiel 27:30
Og de skal la sin stemme høres mot deg, de skal skrike bittert, og de skal kaste støv på hodet sitt og rulle seg i asken.
Og de skal la sin stemme høres mot deg, de skal skrike bittert, og de skal kaste støv på hodet sitt og rulle seg i asken.
De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet, de ruller seg i aske.
De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.
De lar sin røst lyde over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.
De skal rope over deg og klage bittert. De skal kaste støv på hodene sine og rulle seg i aske.
De skal la sin stemme høres mot deg, og skrike i bitterhet; de skal kaste støv over hodene sine, og velte seg i asken.
De skal heve sin røst over deg og gråte bittert, kaste støv på hodene sine og rulle seg i asken.
De løftet sine stemmer over deg og ropte bittert; de strødde støv over hodene og rullet seg i asken.
De skal la sin røst bli hørt mot deg, og gråte bittert, og de skal kaste opp støv på hodene sine, de skal velte seg i aske.
de skal løfte sine røster mot deg, gråte bittert, kaste støv på sine hoder og rulle seg i asken;
De skal la sin røst bli hørt mot deg, og gråte bittert, og de skal kaste opp støv på hodene sine, de skal velte seg i aske.
De vil rope høyt over deg og gråte bittert, strø støv på sine hoder og rulle seg i asken.
They will mourn over you with loud cries, bitterly wailing, throwing dust on their heads and rolling in ashes.
De vil løfte stemmen om deg og skrike bittert; de vil strø støv på hodene sine og rulle seg i asken.
Og de skulle lade deres Røst høre over dig og raabe bitterligen, og de skulle opkaste Støv paa deres Hoveder, de skulle velte sig i Asken.
And shall cause their voice to be heard against thee, and shall cry bitterly, and shall cast up dust upon their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
Og skal la sin røst høres mot deg, og rope bittert, og kaste støv over sitt hode, de skal kaste seg i asken.
And shall cause their voice to be heard against you, and shall cry bitterly, and shall cast up dust upon their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
og få sin røst til å høres over deg, og rope bittert, og strø støv på hodene deres, de skal velte seg i asken:
Og de klager for deg med sin stemme, og gråter bittert, og kaster støv opp på sine hoder, i aske ruller de seg.
og de skal la sin stemme bli hørt over deg, og skal rope bittert og kaste støv på sine hoder, de skal rulle seg i aske.
Og deres stemmer vil lyde over deg, og de vil gråte bittert og strø støv på hodene sine, mens de ruller seg i støvet.
They shal lift vp their voyce because off the, and make a lamentable crye. They shall cast dust vpon their heades, ad lye downe in the asshes.
And shall cause their voyce to be heard against thee, and shal cry bitterly, and shal cast dust vpon their heads, & wallow theselues in the ashes.
And they shall cause their voyce to be heard against thee, and shall crye bitterly, and shall cast dust vpon their heades, and wallowe in the asshes.
And shall cause their voice to be heard against thee, and shall cry bitterly, and shall cast up dust upon their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
and shall cause their voice to be heard over you, and shall cry bitterly, and shall cast up dust on their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
And have sounded for thee with their voice, And cry bitterly, and cause dust to go up on their heads, In ashes they do roll themselves.
and shall cause their voice to be heard over thee, and shall cry bitterly, and shall cast up dust upon their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
and shall cause their voice to be heard over thee, and shall cry bitterly, and shall cast up dust upon their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
And their voices will be sounding over you, and crying bitterly they will put dust on their heads, rolling themselves in the dust:
and shall cause their voice to be heard over you, and shall cry bitterly, and shall cast up dust on their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
They will lament loudly over you and cry bitterly. They will throw dust on their heads and roll in the ashes;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Og de skal klippe seg skallede for deg, ikle seg sekker; de skal gråte for deg med bitterhet i hjertet og høy klage.
32Og i sin klage skal de ta opp en klagesang for deg, og klage over deg, og si: Hvilken by er som Tyrus, som er ødelagt midt i havet?
15Slik sier Herren Gud til Tyros: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede roper, når slaktingen skjer midt i deg?
16Da vil alle prinsene til havet komme ned fra sine troner, legge bort sine kapper, og ta av sine broderte klær; de skal kle seg i skjelving; de skal sitte på bakken og skal skjelve i frykt, og være forundret over deg.
17Og de skal ta opp en klagesang over deg og si: Hvordan har du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende folk, den kjente byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som skapte frykt hos alle som ferdes der!
18Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene som er i havet skal bli skjelvet ved din avgang.
18De skal også belte seg med sekk, og frykt skal omfatte dem; og skam skal hvile på alle ansikter, og de skal være skallet på hodene.
18Og ropte når de så røyken fra hennes brenning og sa: Hvilken by kan være lik denne store byen!
19Og de kastet støv på hodene sine, og skrek, gråt og klagde, og sa: Akk, akk, denne store byen, hvor alle som hadde skip på havet ble rike på grunn av hennes kostbarhet! for i løpet av en time ble hun gjort øde.
26Dine roere har ført deg ut i store vann; den østlige vinden har knust deg midt i havet.
27Dine rikdommer, markeder, varer, sjøfolk, og styrmenn, kalkere og alle dine krigere som er hos deg, og hele ditt følge, skal falle midt i havet på dagen for din undergang.
28Forstedene skal skjelve ved lyden av skriket fra dine styrmenn.
29Og alle som håndterer årene, sjøfolkene, og alle styrmennene på havet, skal komme ned fra skipene sine, og de skal stå på land.
34I tiden da du skal bli knust av havene i dypet av vannene, skal varene dine og hele ditt følge falle i din midte.
35Alle innbyggerne på øyene skal være undrende over deg, og deres konger skal være svært redde; de skal bli forferdet i sitt ansikt.
36Kjøpmennene blant folket skal hvese mot deg; du skal bli en skrekk, og aldri mer være til.
3I gatene deres skal de bruke sekk; på takene av husene og i gatene skal alle hyle, gråtende i sorg.
7Og det skal skje at alle som ser på deg skal flykte fra deg og si: Ninive er lagt øde; hvem vil sørge over henne? Hvem kan trøste deg?
39Og jeg vil også gi deg i deres hånd, og de skal rive ned din høyde, og bryte ned dine høyder: de skal også strippe deg for klærne dine, og ta dine vakre juveler, og etterlate deg naken og bare.
40De skal også bringe opp en folkemengde mot deg, og de skal steine deg med steiner og stikke deg gjennom med sverd.
12Og de skal ta bytte av dine rikdommer og kapre din handel; de skal bryte ned dine murer og ødelegge dine vakre hus; de skal kaste steinene dine, tømmeret ditt og støvet ditt midt i vannet.
18Og la dem skynde seg, og ta opp en klagesang for oss, så våre øyne kan flyte over med tårer, og våre øyelokk kan renne over med vann.
25Dine menn skal falle for sverdet, og dine mektige skal bli nedkjempet i krigen.
26Og portene skal klage og sørge; den ødelagte skal sitte på bakken.
34Uro dere, dere hyrder, og gråt; og rull dere i asken, dere ledende blant flokken; for dagene for deres slakt og for deres spredning er fullført; og dere skal falle som et behagelig kar.
30Og på den dagen skal de brøle mot dem som havets brøl; og hvis noen ser mot landet, se, mørke og sorg, og lyset er skjult på himmelen.
16For å gjøre deres land øde, og til en evig vanære; enhver som går forbi, vil bli forbauset og riste på hodet.
10Eldste av Sion sitter på bakken og Tier; de har strødd støv på hodet; de har ikledd seg sekk; jomfruene i Jerusalem henger hodene ned mot jorden.
26O datter av mitt folk, bind deg med sekk, og rull deg i aske; gjør deg klage, som for en eneste sønn, en bitter klage; for ødeleggeren skal plutselig komme over oss.
8De skal bringe deg ned til graven, og du skal dø som de som blir drept midt i havet.
12Og den dagen kalte Herren Gud av hærskarene til å gråte, til sorg og til å bruke sekk.
7Se, de modige roper utenfor; sendebudene for fred gråter bittert.
8Derfor vil jeg klage og felle tårer; jeg vil gå naken; jeg vil lage en klagesang som drager, og sørge som ugler.
10Og jeg vil forvandle festene deres til gråt, og alle sangene deres til sorg; jeg vil føre sekk over alle liv, og gjøre hodene nakne; og jeg vil gjøre det som sorgen over en eneste sønn, og enden av dette som en bitter dag.
6Folkene skal skjelve av frykt foran dem; ansiktene deres skal bli mørke.
4Og du skal bli brakt ned, og tale ut fra jorden; stemmen din skal hviske fra støvet, som en som kaller fra de døde.
12De skal klage over avlingen, over de gode vinene.
30Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss; og til høydene: Dekke oss.
6Klag, innbyggerne på øya; gå over til Tarshis.
15De som handler med disse varene, og ble rike ved henne, skal stå langt borte av frykt for hennes straff, gråte og klage,
14Men dere skal gråte av hjertesorg, og klage over åndenes plager.
21Hva vil du si når han straffer deg? For du har lært dem å være ledere over deg; skal ikke sorger gripe deg, som en kvinne i fødselsveer?
8De skal bli redde; angst og smerte skal gripe dem; de skal være i smerte som en kvinne som føder; de skal undre seg over hverandre; ansiktene deres skal flamme.
14De skal heve stemmen og synge for Herren, majesteten; de skal rope fra havet.
22Og de skal se mot jorden; og se, nød og mørke, fylt av angst; og de skal drives inn i mørket.
25Og jeg vil sette min sjalusi mot deg, og de skal handle rasende mot deg; de skal ta bort nesen din og ørene dine; din rest skal falle for sverdet; de skal ta dine sønner og døtre; og din rest skal bli fortært av ilden.
26De skal også ta fra deg klærne dine og ta bort dine vakre juveler.
20Gå opp til Libanon, og rop; løft stemmen i Bashan, og rop fra passasjene; for alle dine elskere er ødelagt.
12Og da de løftet blikket fra langt borte og ikke kjente ham igjen, hevet de stemmen og gråt; hver av dem rev sitt kappe i stykker og strødde støv på hodet mot himmelen.
16Og folket som de profeterer til, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnøden og sverdet; og de skal ikke ha noen til å begrave dem, hverken deres hustruer, sønner eller døtre; for jeg vil utgyte deres ondskap over dem.