Esekiel 3:23
Jeg reiste meg, og gikk ut på sletten; og se, Herrens herlighet stod der, lik den herligheten jeg så ved Chebar-elven; og jeg falt på ansiktet mitt.
Jeg reiste meg, og gikk ut på sletten; og se, Herrens herlighet stod der, lik den herligheten jeg så ved Chebar-elven; og jeg falt på ansiktet mitt.
Da reiste jeg meg og gikk ut på sletten. Og se, Herrens herlighet sto der, lik den herlighet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da falt jeg ned med ansiktet mot jorden.
Da reiste jeg meg og gikk ut i dalen. Og se, der stod Herrens herlighet, lik den herlighet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da falt jeg på mitt ansikt.
Jeg reiste meg og gikk ut i dalen. Og se, der sto Herrens herlighet, lik den herlighet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da falt jeg på mitt ansikt.
Så reiste jeg meg og gikk ut i dalen, og se, der stod Herrens herlighet, lik den herligheten jeg hadde sett ved Kebar-elven. Jeg falt på mitt ansikt ned.
Da reiste jeg meg og gikk ut i dalen, og se, der sto Herrens herlighet, som den herlighet jeg så ved Kebar-elven, og jeg falt på mitt ansikt.
Jeg reiste meg og gikk ut i dalen, og se, der stod Herrens herlighet, lik den herlighet jeg hadde sett ved Kebar-elven; og jeg falt ned på mitt ansikt.
Jeg reiste meg og gikk ut i dalen, og se, der stod Herrens herlighet, som den herlighet jeg hadde sett ved Kebar-elven, og jeg falt på mitt ansikt.
Så reiste jeg meg og gikk ut på sletten. Og se, Herrens herlighet sto der, lik herligheten som jeg så ved elven Kebar, og jeg falt på mitt ansikt.
Da sto jeg opp og gikk ut på sletten; og se, Herrens herlighet sto der, lik den herligheten jeg så ved Chebar-elven, og jeg falt ned på mitt ansikt.
Så reiste jeg meg og gikk ut på sletten. Og se, Herrens herlighet sto der, lik herligheten som jeg så ved elven Kebar, og jeg falt på mitt ansikt.
Så sto jeg opp og gikk ut i dalen, og se, Herrens herlighet sto der, lik den herligheten jeg hadde sett ved elven Kebar, og jeg falt på mitt ansikt.
So I got up and went out to the valley, and behold, the glory of the LORD was standing there, like the glory I had seen by the Kebar River, and I fell face down.
Så reiste jeg meg og gikk ut i dalen, og se, Herrens herlighet sto der, lik den herligheten jeg hadde sett ved Khebar-elven. Og jeg falt på mitt ansikt.
Og jeg gjorde mig rede og gik ud i Dalen, og see, der stod Herrens Herlighed, ligesom den Herlighed, hvilken jeg saae ved Chebars Flod; og jeg faldt paa mit Ansigt.
Then I arose, and went forth into the plain: and, behold, the glory of the LORD stood there, as the glory which I saw by the river of Chebar: and I fell on my face.
Så reiste jeg meg og gikk ut på sletten, og se, Herrens herlighet sto der, som den herlighet jeg så ved Kebar-elven: og jeg kastet meg ned på mitt ansikt.
Then I arose, and went into the plain: and, behold, the glory of the LORD stood there, as the glory which I saw by the river of Chebar: and I fell on my face.
Så sto jeg opp og gikk ut i dalen, og se, Herrens herlighet sto der, som herligheten jeg så ved elven Kebar; og jeg falt på mitt ansikt.
Og jeg reiste meg og gikk ut til dalen, og se, der sto Herrens ære, slik som æren jeg hadde sett ved elven Kebar, og jeg falt på mitt ansikt.
Da reiste jeg meg opp og gikk ut i dalen: og se, Jehovas herlighet sto der, som den herlighet jeg så ved elven Kebar; og jeg falt på mitt ansikt.
Så reiste jeg meg og gikk ut i dalen; og jeg så Herrens herlighet hvile der, slik jeg hadde sett den ved elven Kebar; og jeg bøyde meg ned med ansiktet mot jorden.
So when I had rysen vp, and gone forth into the felde: Beholde, the glory off the LORDE stode there, like as I sawe it afore, by the water off Cobar. Then fell I downe vpon my face,
So when I had risen vp, and gone foorth into the fielde, beholde, the glorie of the Lorde stoode there, as the glorie which I sawe by the riuer Chebar, and I fell downe vpon my face.
So when I had risen vp, and gone foorth into the fielde: beholde, the glorie of the Lord stoode there, like the glorie which I sawe by the riuer Chebar: then fell I downe vpon my face.
Then I arose, and went forth into the plain: and, behold, the glory of the LORD stood there, as the glory which I saw by the river of Chebar: and I fell on my face.
Then I arose, and went forth into the plain: and, behold, the glory of Yahweh stood there, as the glory which I saw by the river Chebar; and I fell on my face.
And I rise and go forth unto the valley, and lo, there the honour of Jehovah is standing as the honour that I had seen by the river Chebar, and I fall on my face.
Then I arose, and went forth into the plain: and, behold, the glory of Jehovah stood there, as the glory which I saw by the river Chebar; and I fell on my face.
Then I arose, and went forth into the plain: and, behold, the glory of Jehovah stood there, as the glory which I saw by the river Chebar; and I fell on my face.
Then I got up and went out into the valley; and I saw the glory of the Lord resting there as I had seen it by the river Chebar; and I went down on my face.
Then I arose, and went forth into the plain: and behold, the glory of Yahweh stood there, as the glory which I saw by the river Chebar; and I fell on my face.
So I got up and went out to the valley, and the glory of the LORD was standing there, just like the glory I had seen by the Kebar River, and I threw myself face down.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Og Herrens hånd var der over meg; og han sa til meg: Stå opp, gå ut på sletten, så vil jeg tale med deg der.
2Og se, Guds herlighet, Israels Gud, kom fra øst; hans stemme var som lyden av mange vann, og jorden strålte av hans herlighet.
3Visjonen var lik den jeg hadde sett ved elven Kebar, og jeg falt ned på ansiktet mitt i tilbedelse.
4Og HERRENS herlighet kom inn i huset gjennom porten som vender mot øst.
5Så tok ånden meg opp og førte meg inn i de indre områdene; og se, HERRENS herlighet fylte huset.
6Og jeg hørte ham tale til meg fra huset; og mannen sto ved siden av meg.
11Og gå til de i fangenskap, til barna av ditt folk, og tal til dem, og si: Så sier Herren Gud; om de vil høre eller ikke.
12Da løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en stemme som av et stort brus, som sa: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
13Jeg hørte også lyden av vingene til de levende skapningene som traff hverandre, og lyden av hjulene ved dem, og en kraftig støy.
14Så løftet ånden meg opp og tok meg bort, og jeg gikk med bitterhet, i åndens intensitet; men Herrens hånd var sterk over meg.
15Så kom jeg til de i fangenskap ved Telabib, som bodde ved Chebar-elven, og jeg satt der hvor de satt, og forble der forundret blant dem i syv dager.
16Og det skjedde etter syv dager, at Herrens ord kom til meg, og sa:
24Da kom ånden inn i meg og reiste meg opp på mine føtter, og talte med meg og sa til meg: Gå, lukk deg inne i huset ditt.
27Og jeg så som fargen av rav, som utseendet av ild rundt omkring inni det, fra utseendet av lenden hans og oppover, og fra utseendet av lenden hans og nedover; jeg så som det var utseendet av ild, og det hadde lys rundt omkring.
28Som utseendet av buen i skyen på regnværsdagen, slik var utseendet av lyset rundt omkring. Dette var utseendet av likheten av Herrens herlighet. Og da jeg så det, falt jeg ned på ansiktet mitt, og jeg hørte stemmen av en som talte.
4Så førte han meg til den nordlige porten foran huset; og jeg så, Herren fylte huset med sin herlighet, og jeg falt ned på ansiktet.
1Og det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden, da jeg satt i mitt hus, og de eldste av Juda satt foran meg, at Herrens Guds hånd kom over meg.
2Da så jeg, og se, en likhet som utseendet av ild: fra midjen og nedover var det ild; og fra midjen og oppover, var det som utseendet av lys, som fargen av rav.
3Og han strakte ut hånden sin, og tok meg ved håret; og Ånden løftet meg opp mellom jorden og himmelen, og førte meg i Guds visjoner til Jerusalem, til døren av den indre porten som vender mot nord; hvor det var et sete for bildet av sjalusi, som provoserer til sjalusi.
4Og, se, Israels Guds herlighet var der, i overensstemmelse med visjonen jeg hadde sett på sletten.
1Nå skjedde det i det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, da jeg var blant fangene ved elven Kebar, at himmelen åpnet seg, og jeg så syner av Gud.
22Da løftet kerubene sine vinger, og hjulene ved siden av dem; og herligheten til Israels Gud var over dem ovenfor.
23Og HERRENS herlighet steg opp fra midten av byen og stod på fjellet som er på østsiden av byen.
24Deretter tok ånden meg opp, og førte meg i en visjon inn i Kaldea, til dem av fangenskapet. Så steg visjonen som jeg hadde sett opp fra meg.
9Likevel hørte jeg stemmen fra ordene hans; og da jeg hørte stemmen, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
10Og se, en hånd berørte meg og reiste meg opp på knærne og håndflatene mine.
17Så kom han nær der jeg sto; da han kom, ble jeg redd og falt på ansiktet; men han sa til meg: Forstå, O menneskebarn: For ved tidens ende skal visjonen være.
18Og mens han talte med meg, lå jeg i en dyp søvn med ansiktet mot bakken, men han berørte meg og løftet meg opp.
1Herren hånd var over meg, og Han førte meg ut i Herrens ånd og satte meg ned midt i dalen som var full av knokler,
2Og lot meg gå rundt dem: og se, det var veldig mange i den åpne dalen; og de var meget tørre.
1Og han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp på føttene dine, så vil jeg tale til deg.
2Og Ånden kom inn i meg da han talte til meg, og han reiste meg opp på føttene mine, så jeg hørte ham som talte til meg.
3Og Guds herlighet hadde steget opp fra kjeruben, som den var, til husets terskel. Og han kalte på mannen kledd i lin, som hadde skriveren ved sin side.
3kom Herrens ord tydelig til presten Esekiel, sønn av Buzi, i kaldeernes land ved elven Kebar; og Herrens hånd var over ham der.
4Og jeg så, og se, en virvel kom fra nord, en stor sky, og en ild som foldet seg inn i seg selv, og det var lys omkring den; fra midten av den var det som fargen av rav, ut fra midten av ilden.
18Da forlot Herrens herlighet dørstokken til huset, og sto over kerubene.
19Og kerubene hevet vingene sine og steg opp fra jorden i mitt påsyn; da de gikk ut, var hjulene også ved siden av dem, og hver av dem sto ved døren til østporten til Herrens hus; og Israels Guds herlighet var over dem.
20Dette er det levende vesenet som jeg så under Israels Gud ved elven Khebar; og jeg forstod at de var kerubene.
1I det tjuefemte året av vårt fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen ble ødelagt, kom Herrens hånd over meg og førte meg dit.
2I Guds visjoner førte han meg inn i Israels land og satte meg på et meget høyt fjell, som hadde utsikt over en by på sør.
15Og kerubene ble hevet. Dette er det levende vesenet jeg så ved elven Khebar.
15Og da han hadde talt slike ord til meg, satte jeg ansiktet mot jorden, og jeg ble stum.
4Og den 24. dagen av den første måneden, da jeg var ved siden av den store elven, som er Hiddekel;
5Da løftet jeg blikket og så, og behold, en mann kledd i lin, hvis hofter var ombundet med fint gull fra Uphaz.
23Deretter kom Herrens ord til meg og sa:
9Og da jeg så opp, se, en hånd ble sendt til meg; og, se, en rull av en bok var der.
22Og likheten av ansiktene deres var de samme ansiktene som jeg så ved elven Khebar; de gikk rett frem.
8Og det skjedde, mens de drepte dem, og jeg ble stående, at jeg falt på ansiktet og ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du ødelegge alle de gjenværende av Israel i din vredes utgytelse?
4Og han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal til dem med mine ord.