Esekiel 44:31
Prestene skal ikke spise noe som er dødt av seg selv, eller revet, om det er fugl eller dyr.
Prestene skal ikke spise noe som er dødt av seg selv, eller revet, om det er fugl eller dyr.
Prestene skal ikke spise noe som er selvdødt eller ihjelslitt, enten det er fugl eller dyr.
Prestene skal ikke spise noe som er selvdødt eller sønderrevet, verken av fugl eller av fe.
Prestene skal ikke spise noe selvdødt eller sønderrevet, verken av fugl eller av fe.
Presten skal ikke spise noe selvdødt eller noe som er revet i hjel, verken av fugler eller av andre dyr.
Prestene skal ikke spise av noe som dør av seg selv, eller er revet i hjel, enten det er av fugl eller dyr.
Prester skal ikke spise noe som er dødt av seg selv eller som er revet i hjel, enten av fugler eller av dyr.
Prester skal ikke spise noe som er selvdødt eller revet av rovdyr, verken av fugler eller av dyr.
Prestene skal ikke spise noe som er dødt av seg selv, eller revet, enten det er fugl eller dyr.
Prestene skal ikke spise noe som har dødd av seg selv eller er revet i stykker, verken det er fugl eller dyr.
Prestene skal ikke spise noe som er dødt av seg selv, eller revet, enten det er fugl eller dyr.
Prester skal ikke spise noen selvdød eller ihjelrevet fugl eller dyr.
The priests must not eat any bird or animal that has died naturally or been torn by wild beasts.
Prestene skal ikke spise noe fugl eller dyr som er funnet døde eller er revet i hjel av ville dyr.
(Men) intet Aadsel eller Sønderrevet af Fugle eller af Dyr skulle Præsterne æde.
The priests shall not eat of any thing that is dead of itself, or torn, whether it be fowl or beast.
Prestene skal ikke spise noe som dør av seg selv, eller er revet i stykker, enten det er av fugl eller fe.
The priests shall not eat anything that has died naturally, or was torn, whether it is bird or beast.
Prestene skal ikke spise noe av det som dør av seg selv eller blir revet i stykker, enten det er av fugler eller dyr.
Ikke noe kadaver eller selvdødt fra fugler eller dyr skal prestene spise.
Prestene skal ikke spise noe som dør av seg selv, eller er revet i hjel, enten det er fugl eller dyr.
Prestene skal ikke spise noen fugl eller dyr som er naturlig død eller blitt drept av et annet dyr.
But no deed carion shall the prest eate, ner soch as is deuoured of wilde beestes, foules or catell.
The Priests shal not eate of any thing, that is dead, or torne, whether it be foule or beast.
But the priestes shal eate nothing that is dead by it selfe or torne of foule or of beaste.
The priests shall not eat of any thing that is dead of itself, or torn, whether it be fowl or beast.
The priests shall not eat of anything that dies of itself, or is torn, whether it be bird or animal.
Any carcase and torn thing, of the fowl, and of the beasts, the priests do not eat.
The priests shall not eat of anything that dieth of itself, or is torn, whether it be bird or beast.
The priests shall not eat of anything that dieth of itself, or is torn, whether it be bird or beast.
The priests may not take for food any bird or beast which has come to a natural death or whose death has been caused by another animal.
The priests shall not eat of anything that dies of itself, or is torn, whether it be bird or animal.
The priests will not eat any bird or animal that has died a natural death or was torn to pieces by a wild animal.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Det som dør av seg selv, eller blir revet av villdyr, skal han ikke spise for å vanhellige seg selv med det: Jeg er Herren.
31Og dere skal være hellige menn for meg; verken skal dere spise noe kjøtt som er revet av dyr i marken; dere skal kaste det til hundene.
24Og fettet av dyret som dør av seg selv, og fettet av det som blir revet av dyr, kan brukes til andre formål; men dere skal på ingen måte spise av det.
25For den som spiser fettet av dyret, som mennesker ofrer ildoffer til HERREN, skal bli avskåret fra sitt folk.
26Dessuten skal dere ikke spise noe blod, enten det er av fugl eller dyr, i noen av deres boliger.
29Alle menn blant prestene skal spise av det: det er mest hellig.
30Og noe syndoffer, hvorav noe av blodet bringes inn i møtestedet for å gjøre soning i hellig sted, skal ikke spises: det skal brennes i ilden.
39Og hvis et dyr, som dere kan spise, dør; den som rører ved kadaveret skal være urent til kvelden.
40Og den som spiser av kadaveret skal vaske klærne sine, og være uren til kvelden: han som også bærer kadaveret skal vaske klærne sine, og være uren til kvelden.
41Og hvert krypende dyr som kryper på jorden skal være en avsky; det skal ikke spises.
15Og enhver sjel som spiser det som har dødd av seg selv, eller som er revet av ville dyr, enten det er en av deres egne eller en fremmed, skal både vaske sine klær og vaske seg i vann, og være uren inntil kvelden; så skal han bli ren.
19Og hvert krypende vesen med vinger er urent for dere; de skal ikke spises.
20Men av alle rene fugler kan dere spise.
21Dere skal ikke spise noe som dør av seg selv; dere skal gi det til de fremmede i portene deres, så de kan spise det; eller dere kan selge det til en annen; for dere er et hellig folk for Herren deres Gud. Dere skal ikke koke et kid i melk fra sin mor.
8Av deres kjøtt skal dere ikke spise, og deres kadaver skal dere ikke røre; de er urene for dere.
3Dere skal ikke spise noe urent.
10Ingen fremmed skal spise av de hellige tingene; en midlertidig bosatt prest eller en ansatt skal ikke spise av de hellige tingene.
11Men hvis presten kjøper noen med sine penger, skal han spise av det, og han som er født i hans hus: de skal spise av hans mat.
23For hvert matoffer for presten skal helt brennes: det skal ikke spises.
6Hver mannlig prest skal spise av det: det skal spises på det hellige stedet; det er veldig hellig.
46Dette er loven om dyrene, og om fuglene, og om hvert levende vesen som beveger seg i vannene, og om hvert vesen som kryper på jorden:
47For å skille mellom det urene og det rene, og mellom det dyret som kan spises og det som ikke kan spises.
11Og hvis det er et urent dyr, som de ikke ofrer som et offer til Herren, da skal han stille dyret frem for presten:
14Da sa jeg, Å kjære Herre Gud! se, sjelen min er ikke blitt urent; for jeg har ikke spist av det som dør av seg selv, eller blir revet i stykker; heller kom det ikke urent kjøtt inn i munnen min.
4Men kjøtt med livets blod i, skal dere ikke spise.
29De skal spise matefferen, og syndofferet, og skyldofferet; og hvert hellig element i Israel skal være deres.
30Og det første av alle førstegrødene av alt, og hver offring av alle deres ofringer, skal være prestens; dere skal også gi prestene det første av deigen deres, så han kan be for å få velsignelsen over hjemmet ditt.
11Av alle rene fugler skal dere spise.
19Og kjøttet som berører noe urent skal ikke spises; det skal brennes med ild: men av det kjøttet skal alle som er rene spise av det.
20Men sjelen som spiser av kjøttet av fredsofferet, som tilhører HERREN, og har sin urenhet på seg, skal bli avskåret fra sitt folk.
21Mer enn det skal sjelen som berører noe urent, som menneskers urenhet, eller noe urent dyr, eller noe avskyelig urent, og spiser av kjøttet av fredsofferet, som tilhører HERREN, bli avskåret fra sitt folk.
24Dere skal ikke ofre til Herren det som er knust, brutt eller kuttet; heller ikke skal dere lage noen gave av det i landet deres.
25Verken fra en fremmeds hånd skal dere ofre brødet til deres Gud av noe av disse; for deres fordervelse og feil er i dem: De skal ikke bli akseptert fra dere.
34Og om noe av kjøttet av innvielsen, eller av brødet, blir igjen til morgenen, skal du brenne det som blir til overs med ild: det skal ikke spises, fordi det er hellig.
26Og kroppen din skal bli til mat for alle fugler i luften, og for dyrene på jorden, og ingen skal skremme dem bort.
15Også før de brant fettet, kom prestens tjener og sa til mannen som ofret: Gi rått kjøtt til steking for presten; for han vil ikke ha kokt kjøtt av deg, men rått.
45En fremmed og en leiesoldat skal ikke spise av den.
46I ett hus skal den spises; dere skal ikke ta noe av kjøttet ut av huset; heller ikke skal dere brekke et bein av den.
21Ingen prest skal drikke vin når de går inn i den indre forgården.
15Og de skal ikke vanhellige Israels barns hellige ting, som de tilbyr til Herren;
4Hvilken mann som helst av Arons etterkommere som er spedalsk eller har en rennende sykdom, skal ikke spise av de hellige tingene før han er ren. Den som berører noe som er urent på grunn av de døde, eller en mann hvis sæd er kommet fra ham, skal også avstå.
26Presten som ofrer det for synd skal spise det: i hellig sted skal det spises, i forsamlingsgården til møtestedet.
26Kadaveret av hvert dyr som deler klauven, og ikke er klauvet, eller tygger drøv, er urent for dere: den som rører ved dem skal være uren.
8Og svinet, fordi det har delt kloven, men ikke tygger drøv, er urent for dere: dere skal ikke spise kjøttet deres eller berøre liket.
35Og alt hvor en del av deres kadaver faller, skal være urent; om det er ovn eller stekeplater for gryter, skal de knuses, for de er urene, og skal være urene for dere.
23Bare vær sikker på at dere ikke spiser blodet; for blodet er livet; og dere kan ikke spise livet med kjøttet.
1Og Herren sa til Moses: Tal til prestene, sønnene av Aron, og si til dem: Ingen av dem skal defileres av døde blant sitt folk.
32Og dere skal ikke bære noen synd på grunn av det, når dere har hevet det beste av det: hverken skal dere vanhellige de hellige gaver til Israels barn, slik at dere dør.
11De skal være en avsky for dere; dere skal ikke spise av deres kjøtt, men deres kadaver skal være urent for dere.
3Og dette skal være prestens andel fra folket, fra dem som bringer et offer, enten det er en okse eller et lam. De skal gi prestene skulderen, de to kinnene og innvoldene.