Galaterbrevet 2:11

Norsk King James

Men da Peter kom til Antiokia, konfronterte jeg ham ansikt til ansikt, for han kunne ikke unngå kritikk for sin oppførsel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 15:1 : 1 Og visse menn som kom ned fra Judea, underviste brødrene og sa: Om ikke dere lar dere omskjære etter Moses' lov, kan dere ikke bli frelst.
  • 1 Tim 5:20 : 20 De som synder, irettesett offentlig, så også andre kan frykte.
  • Jak 3:2 : 2 For i mange ting synder vi alle. Hvis noen ikke synder med sine ord, er han en perfekt mann, og i stand til å kontrollere hele kroppen.
  • 1 Joh 1:8-9 : 8 Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. 9 Hvis vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig til å tilgi oss våre synder, og rense oss fra all urettferdighet. 10 Hvis vi sier at vi ikke har syndet, i så fall gjør vi ham til løgner, og hans ord er ikke i oss.
  • Jud 1:3 : 3 Kjære venner, da jeg satte all min flid i å skrive til dere om den felles frelsen, var det nødvendig for meg å skrive til dere og oppfordre dere til å kjempe for troen som en gang ble overgitt til de hellige.
  • Apg 15:30-35 : 30 Så da de var sendt bort, kom de til Antiokia; og da de hadde samlet mengden, overleverte de brevet: 31 Da de hadde lest det, gledet de seg over det gode budskapet. 32 Og Judas og Silas, som også var profeter, ga brødrene oppmuntring med mange ord. 33 Og etter at de hadde oppholdt seg der en tid, dro de fra dem i fred. 34 Likevel ønsket Silas å bli der fortsatt. 35 Paulus og Barnabas fortsatte også i Antiokia, underviste og forkynte Herrens ord, sammen med mange andre.
  • Apg 15:37-39 : 37 Og Barnabas bestemte seg for å ta med seg Johannes, som ble kalt Markus. 38 Men Paulus mente ikke det var greit å ta ham med, han som hadde forlatt dem fra Pamfylen og ikke var med dem i arbeidet. 39 Og de hadde en kraftig uenighet mellom seg, så de skiltes fra hverandre; og Barnabas tok med seg Markus og seilte til Kypros.
  • Apg 23:1-5 : 1 Og Paulus, som så alvorlig på rådet, sa: Menn og brødre, jeg har levd med en god samvittighet for Gud inntil denne dag. 2 Og ypperstepresten Ananias befalte dem som stod ved ham å slå ham på munnen. 3 Da sa Paulus til ham, Gud skal slå deg, du hvitkalkede mur: for sitter du der for å dømme meg etter loven, og befaler meg å bli slått i strid med loven? 4 Og de som stod ved ham sa: Ser du slik til Guds yppersteprest? 5 Da sa Paulus: Jeg visste ikke, brødre, at han var yppersteprest: for det står skrevet: Du skal ikke tale vondt om din folks ledere.
  • 2 Kor 5:16 : 16 Derfor kjenner vi fra nå av ingen mennesker etter det ytre; selv om vi har kjent Kristus på den måten, kjenner vi ham ikke slik lenger.
  • 2 Kor 11:5 : 5 For jeg antar at jeg ikke er noe dårligere enn de fremste apostlene.
  • 2 Kor 11:21-28 : 21 Jeg snakker i forbindelse med skam, som om vi har vært svake. Men hvor som helst noen er modig (jeg snakker tåpelig), er jeg også modig. 22 Er de hebreere? så er jeg. Er de israelitter? så er jeg. Er de Abrahams etterkommere? så er jeg. 23 Er de Kristi tjenere? (Jeg snakker som en tåpe); jeg er mer; i arbeid mer enn noen andre, i pryleslag mer enn beregnet, i fengsel oftere, i døden ofte. 24 Fra jødene har jeg fått førti piskeslag fem ganger, minus ett. 25 Tre ganger er jeg blitt slått med staver, én gang ble jeg steinet, tre ganger har jeg lidd skipsforlis, en natt og en dag har jeg vært i dypet; 26 I reiser ofte, i farer fra vann, i farer fra røvere, i farer fra mine egne landsmenn, i farer fra hedningene, i farer i byen, i farer i ørkenen, i farer på havet, i farer blant falske brødre. 27 I utmattelse og smerte, i våking ofte, i sult og tørst, i faste ofte, i kulde og nakenhet. 28 Bortsett fra de tingene som er utenfor, det som kommer over meg daglig, bekymringen for alle menighetene.
  • 2 Kor 12:11 : 11 Jeg har vært en tåpe når jeg har rost meg; dere har presset meg til det: for jeg skulle ha blitt rost av dere; for jeg er ikke dårligere enn de fremste apostlene, selv om jeg ikke er noe.
  • Gal 2:5 : 5 Til disse ga vi ikke etter, ikke engang for ett øyeblikk, for at sannheten i evangeliet skulle forbli hos dere.
  • Gal 2:7 : 7 Men tvert imot, da de så at evangeliet for de uomskårne var overgitt til meg, slik som evangeliet for de omskårne var overgitt til Peter;
  • Gal 2:9 : 9 Og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble sett på som søyler, så den nåden som var gitt meg, ga de meg og Barnabas høyre hånd til fellesskap, at vi skulle dra til hedningene, og de til de omskårne.
  • Gal 2:14 : 14 Men da jeg så at de ikke handlet i tråd med evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran dem alle: "Hvis du, som er jøde, lever som hedningsfolk og ikke som jøder, hvorfor tvinger du da hedningsfolk til å leve som jøder?"
  • 2 Mos 32:21-22 : 21 Og Moses sa til Aron: "Hva har dette folket gjort mot deg, at du har brakt en så stor synd over dem?" 22 Og Aron sa: "La ikke min herres vrede blusse opp: du vet at dette folket er ondt."
  • 4 Mos 20:12 : 12 Og Herren talte til Moses og Aron: Fordi dere ikke trodde meg, slik at dere helliget meg for Israels barn, skal dere ikke føre denne menigheten inn i det landet som jeg har gitt dem.
  • Jer 1:17 : 17 Derfor, spenn beltet ditt, reis deg, og tal til dem alt det jeg befaler deg: vær ikke redd for ansiktene deres, ellers vil jeg skape forvirring for deg.
  • Jona 1:3 : 3 Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis, bort fra Herren, og han dro ned til Joppa. Der fant han et skip som gikk til Tarsis, betalte billetten og gikk ombord for å dra bort fra Herren.
  • Jona 4:3-4 : 3 Derfor ber jeg deg nå, o Herre, ta livet mitt; for det er bedre for meg å dø enn å leve. 4 Da sa Herren: «Har du virkelig grunn til å være sint?»
  • Jona 4:9 : 9 Og Gud sa til Jona: «Har du grunn til å være sint for planten?» Og han svarte: «Jeg har grunn til å være sint, selv til døden.»
  • Matt 16:17-18 : 17 Og Jesus svarte og sa til ham: Salig er du, Simon Barjona, for kjøtt og blod har ikke åpenbart dette for deg, men min Far som er i himmelen. 18 Og jeg sier også til deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og helvetes porter skal ikke få makt over den.
  • Matt 16:23 : 23 Men han snudde seg og sa til Peter: Gå bort fra meg, Satan; du er en fristelse for meg, for du tenker ikke på de ting som er Guds, men på de som er menneskelige.
  • Apg 11:19 : 19 Nå reiste de som var spredt ut på grunn av forfølgelsen som oppstod om Stefanus, så langt som til Fenicia, Kypros og Antiokia, og forkynte ordet til ingen andre enn jødene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    12For før noen kom fra Jakob, spiste han sammen med hednene; men da de kom, trakk han seg tilbake og holdt seg unna dem, fordi han fryktet dem som var omskåret.

    13Og de andre jødene ble også påvirket av ham; så selv Barnabas ble dratt med av deres hykleri.

    14Men da jeg så at de ikke handlet i tråd med evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran dem alle: "Hvis du, som er jøde, lever som hedningsfolk og ikke som jøder, hvorfor tvinger du da hedningsfolk til å leve som jøder?"

  • 79%

    2Og da Peter kom opp til Jerusalem, stridte de som var av omskjærelsen med ham,

    3og sa: Du har gått inn til uomskårne mennesker og spist sammen med dem.

    4Men Peter gjentok saken fra begynnelsen av og fortalte den i rekkefølge til dem, og sa:

  • 73%

    16åpenbare sin Sønn i meg, så jeg kunne forkynne ham blant folkeslagene; straks konfererte jeg ikke med kjød og blod:

    17Og jeg gikk ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; men jeg dro til Arabia og kom tilbake til Damaskus.

    18Deretter, etter tre år, gikk jeg opp til Jerusalem for å besøke Peter, og ble hos ham femten dager.

    19Men jeg så ingen av de andre apostlene, unntatt Jakob, broren til Herren.

  • 73%

    6Men de som var ansett som viktige betydde ikke noe for meg; Gud ser ikke på folks utseende. De som ble sett på som viktige, la ikke noe til meg.

    7Men tvert imot, da de så at evangeliet for de uomskårne var overgitt til meg, slik som evangeliet for de omskårne var overgitt til Peter;

    8For han som arbeidet kraftfullt gjennom Peter til apostleskapet for de omskårne, var også mektig i meg mot hednene.

    9Og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble sett på som søyler, så den nåden som var gitt meg, ga de meg og Barnabas høyre hånd til fellesskap, at vi skulle dra til hedningene, og de til de omskårne.

    10Bare ønsket de at vi skulle huske de fattige; som jeg også ønsket å gjøre.

  • 5For jeg antar at jeg ikke er noe dårligere enn de fremste apostlene.

  • 17For siden Gud ga dem den samme gaven som han ga oss som trodde på Herren Jesus Kristus; hvem var jeg til å kunne motsette meg Gud?

  • 14Men Peter, som sto opp med de elleve, hevet stemmen sin og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, hør på mine ord:

  • 69%

    21Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia;

    22Og jeg var ukjent ansikt til menighetene i Judea som var i Kristus:

  • 68%

    32Han talte dette klart. Og Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham.

    33Men da han snudde seg og så på disiplene, irettesatte han Peter og sa: «Vik bort fra meg, Satan! For du tenker ikke på det som kommer fra Gud, men på det som kommer fra mennesker.»

  • 68%

    25Og da Peter kom inn, møtte Kornelius ham, og falt ned for hans føtter og tilbad ham.

    26Men Peter tok ham opp og sa: Stå opp; jeg er også bare et menneske.

    27Og mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.

  • Gal 2:1-4
    4 vers
    68%

    1For fjorten år siden dro jeg igjen til Jerusalem med Barnabas og tok også med meg Titus.

    2Og jeg dro opp etter en åpenbaring, og delte med dem evangeliet jeg forkynner blant hednene i et privat møte med de ansett som viktige, for å unngå å løpe forgjeves.

    3Men verken Titus, som var med meg og var greker, ble tvunget til omskjæring:

    4Og dette skjedde på grunn av falske brødre som hadde sneket seg inn blant oss for å kontrollere vår frihet i Kristus Jesus, slik at de kunne bringe oss tilbake til trelldom.

  • 22Da kom nyheten om disse ting til menighetens kjennskap, og de sendte bort Barnabas for at han skulle dra til Antiokia.

  • 2Men etter at vi hadde lidt mye på forhånd og blitt dårlig behandlet, slik dere vet, i Filippi, var vi modige i vår Gud til å forkynne Guds evangelium til dere på tross av stor motstand.

  • 15Og i de dagene sto Peter frem midt i disiplene og sa, (som var omtrent hundre og tjue),

  • 12Men det jeg gjør, vil jeg fortsette med, for jeg vil hindre dem som ønsker anledninger, så hvor de er stolte, skal de bli funnet som vi.

  • 2Men jeg ber dere om at jeg ikke skal være frimodig når jeg er til stede, med den selvtilliten jeg har mot noen, som mener at vi vandrer etter kjødet.

  • 67%

    6Og apostlene og de eldste samlet seg for å drøfte saken.

    7Og da det hadde vært mye diskusjon, stod Peter opp og sa til dem: Brødre, dere vet hvordan Gud for en tid tilbake valgte blant oss, at hedningene skulle høre evangeliets ord gjennom min munn og tro.

  • 19Men Peter og Johannes svarte og sa til dem: "Om det er riktig i Guds øyne å høre på dere mer enn på Gud, kan dere dømme."

  • 13For hva er dere dårligere enn andre menigheter, unntatt at jeg ikke har vært en belastning for dere? Tilgi meg denne feilen.

  • 29Men Peter sa til ham: Selv om alle skulle bli støtt, vil ikke jeg.

  • 29Da svarte Peter og de andre apostlene og sa: Vi bør adlyde Gud mer enn mennesker.

  • 16Men Peter fortsatte å banke; og da de åpnet døren og så ham, ble de forbløffet.

  • 15Vær også på vakt imot ham; for han har sterkt motarbeidet våre ord.

  • 11Og da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg helt sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødene fryktet.

  • 11Og da jeg ikke kunne se for lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg, og kom inn i Damaskus.

  • 18Siden mange skryter i kjødet, vil jeg også være stolt.

  • 2Da Paulus og Barnabas hadde en kraftig uenighet med dem, bestemte de at Paulus og Barnabas, samt noen andre, skulle dra opp til Jerusalem til apostlene og de eldste om denne saken.

  • 58Og etter en liten stund, så en annen og sa: Du er også en av dem. Og Peter sa: Mann, jeg er ikke.

  • 6Vi søkte ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre, selv om vi hadde hatt rett til å være en byrde som Kristi apostler.

  • 55Og da de hadde tent et bål midt i hallen og satt seg ned sammen, satt Peter blant dem.

  • 8Da sa Peter, fylt med Den Hellige Ånd, til dem: "Dere folkeledere og eldste i Israel,