Galaterbrevet 2:6
Men de som var ansett som viktige betydde ikke noe for meg; Gud ser ikke på folks utseende. De som ble sett på som viktige, la ikke noe til meg.
Men de som var ansett som viktige betydde ikke noe for meg; Gud ser ikke på folks utseende. De som ble sett på som viktige, la ikke noe til meg.
Men fra dem som ble regnet for å være noe—hva de enn var, betyr ikke noe for meg; Gud gjør ikke forskjell på personer—de som ble regnet for å være noe, hadde ikke noe å legge til for min del.
Men fra dem som ble regnet som noe – hva de enn var før, det er likegyldig for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – for meg la de som ble regnet som noe, ikke noe til.
Men fra dem som blir regnet for å være noe — hva de før har vært, betyr ikke noe for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk — for min del la de ansette ingenting til.
Men av dem som så ut til å være noe, (hva de enn var, gjør ingen forskjell for meg: Gud tar ikke hensyn til menneskers personer:) for de som så ut til å være noe i møte la ikke noe til meg.
Fra de som blir ansett for å være betydningsfulle (hva de tidligere var, betyr ingenting for meg; Gud tar ikke hensyn til menneskers ansikt), ga de betydningsfulle ikke noe tillegg.
Men de som ble ansett som betydningsfulle – hva de var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – disse la ikke noe til min lære.
Men de som syntes å være noe - hva de nå engang var, det gjør meg ingen forskjell; Gud gjør ikke forskjell på folk - disse som syntes å være noe, la intet til meg.
Men fra dem som virket å være noe – det er ikke viktig for meg hvem de var; Gud tar ikke hensyn til menneskers posisjoner – de betydde ingenting ekstra for meg.
Men fra dem som syntes å være noe – hva de enn var, gjør ingen forskjell for meg; Gud tar ikke hensyn til person – de som syntes å være noe, tilføyde ingenting til meg.
Men de som fremsto med noe – uansett hva det enn måtte bety for meg (for Gud gir ingen person særbehandling) – bidro ikke med noe til meg.
Når det gjelder dem som ble regnet for å være noe (hva de enn var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk) – disse som var ansett la ikke noe til for meg.
Når det gjelder dem som ble regnet for å være noe (hva de enn var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk) – disse som var ansett la ikke noe til for meg.
Fra dem som hadde ry, (hva de enn var, gjør ingen forskjell for meg; Gud gjør ikke forskjell på personer), de med anseelse tilføyde meg ingenting.
Now from those who seemed to be important—whatever they were makes no difference to me; God does not show partiality—those of reputation contributed nothing to me.
Men fra de som ble ansett som noe – hva de engang var, gjør ingen forskjell for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – de som ble ansett, la ingenting til min forkynnelse.
Men de, som ansaaes for at være Noget, — hvor Meget de vare, vedkommer mig ikke; Gud seer ikke paa Menneskens Person — ja de Anseede lagde Intet til min Lærdom.
But of these who seemed to be somewhat, (whatsoever they were, it maketh no matter to me: God accepteth no man's person:) for they who seemed to be somewhat in conference added nothing to me:
Men fra de som virket å ha en viss posisjon (hvordan de var, gjør ingen forskjell for meg, Gud gjør ikke forskjell på folk), de betydde ingenting nytt for meg.
But from those who seemed to be something (whatever they were, it makes no difference to me: God accepts no man's person), for those who seemed to be something added nothing to me:
Men fra de som ble ansett for å være viktige (uansett hva de var, gjør det ingen forskjell for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk) - de respekterte ga meg ingenting.
Og fra de som ble ansett som noe - hva de var, spiller ingen rolle for meg, Gud gjør ikke forskjell på folk - de anselige la ikke noe til det jeg forkynner.
Men fra dem som ble ansett for å være noe (hva de enn var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk), de som var ansett, tilføyde ingenting til meg.
Men de som syntes å være viktige (hva de enn var, har ingen betydning for meg: Gud ser ikke på menneskers anseelse), de viktigste tilførte meg ingenting nytt.
Of the which seme to be great (what they were in tyme passed it maketh no matter to me: God loketh on no mans person) neverthelesse they which seme great added nothynge to me.
As for the that semed to be greate, what they were in tyme passed, it maketh no matter to me. For God loketh not on the outwarde appearaunce of men. Neuertheles they which semed greate, taught me nothinge:
But by them which seemed to be great, I was not taught (whatsoeuer they were in time passed, I am nothing the better: God accepteth no mans person) for they that are the chiefe, did adde nothing to me aboue that I had.
Of them which seemed to be somewhat (what they were in time passed, it maketh no matter to me, God accepteth no mans person) for they which seemed chiefe, added nothyng to me.
But of these who seemed to be somewhat, (whatsoever they were, it maketh no matter to me: God accepteth no man's person:) for they who seemed [to be somewhat] in conference added nothing to me:
But from those who were reputed to be important (whatever they were, it makes no difference to me; God doesn't show partiality to man)--they, I say, who were respected imparted nothing to me,
And from those who were esteemed to be something -- whatever they were then, it maketh no difference to me -- the face of man God accepteth not, for -- to me those esteemed did add nothing,
But from those who were reputed to be somewhat (whatsoever they were, it maketh no matter to me: God accepteth not man's person)-- they, I say, who were of repute imparted nothing to me:
But from those who were reputed to be somewhat (whatsoever they were, it maketh no matter to me: God accepteth not man's person)--they, I say, who were of repute imparted nothing to me:
But from those who seemed to be important (whatever they were has no weight with me: God does not take man's person into account): those who seemed to be important gave nothing new to me;
But from those who were reputed to be important (whatever they were, it makes no difference to me; God doesn't show partiality to man)--they, I say, who were respected imparted nothing to me,
But from those who were influential(whatever they were makes no difference to me; God shows no favoritism between people)– those influential leaders added nothing to my message.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Men tvert imot, da de så at evangeliet for de uomskårne var overgitt til meg, slik som evangeliet for de omskårne var overgitt til Peter;
8For han som arbeidet kraftfullt gjennom Peter til apostleskapet for de omskårne, var også mektig i meg mot hednene.
9Og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble sett på som søyler, så den nåden som var gitt meg, ga de meg og Barnabas høyre hånd til fellesskap, at vi skulle dra til hedningene, og de til de omskårne.
10Bare ønsket de at vi skulle huske de fattige; som jeg også ønsket å gjøre.
11Men da Peter kom til Antiokia, konfronterte jeg ham ansikt til ansikt, for han kunne ikke unngå kritikk for sin oppførsel.
12For før noen kom fra Jakob, spiste han sammen med hednene; men da de kom, trakk han seg tilbake og holdt seg unna dem, fordi han fryktet dem som var omskåret.
2Og jeg dro opp etter en åpenbaring, og delte med dem evangeliet jeg forkynner blant hednene i et privat møte med de ansett som viktige, for å unngå å løpe forgjeves.
3Men verken Titus, som var med meg og var greker, ble tvunget til omskjæring:
4Og dette skjedde på grunn av falske brødre som hadde sneket seg inn blant oss for å kontrollere vår frihet i Kristus Jesus, slik at de kunne bringe oss tilbake til trelldom.
5Til disse ga vi ikke etter, ikke engang for ett øyeblikk, for at sannheten i evangeliet skulle forbli hos dere.
14Men da jeg så at de ikke handlet i tråd med evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran dem alle: "Hvis du, som er jøde, lever som hedningsfolk og ikke som jøder, hvorfor tvinger du da hedningsfolk til å leve som jøder?"
15Vi som er jøder av natur, og ikke syndere blant hedningene,
5For jeg antar at jeg ikke er noe dårligere enn de fremste apostlene.
17For siden Gud ga dem den samme gaven som han ga oss som trodde på Herren Jesus Kristus; hvem var jeg til å kunne motsette meg Gud?
15Men da Gud, som hadde utvalgt meg fra mors liv, og kalt meg ved sin nåde, fikk behag i å
16åpenbare sin Sønn i meg, så jeg kunne forkynne ham blant folkeslagene; straks konfererte jeg ikke med kjød og blod:
17Og jeg gikk ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; men jeg dro til Arabia og kom tilbake til Damaskus.
6Vi søkte ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre, selv om vi hadde hatt rett til å være en byrde som Kristi apostler.
6Og dette har jeg fremhevet om meg selv og Apollos for deres skyld; for at dere skulle lære av oss å ikke tenke om mennesker mer enn det som står skrevet, så ingen av dere må heve seg over den andre.
10Prøver jeg nå å overbevise mennesker, eller Gud? Er jeg ute etter å gjøre mennesker til lags? For hvis jeg fortsatt skulle glede mennesker, ville jeg ikke vært Kristi tjener.
11Men jeg vitner for dere, brødre, at det evangeliet som ble forkynt av meg, ikke er etter menneskenes tanker.
12For jeg mottok det ikke fra mennesker, og jeg ble ikke lært det, men ved åpenbaring av Jesus Kristus.
10Men ved Guds nåde er jeg hva jeg er; og hans nåde som ble gitt meg var ikke forgjeves; jeg arbeidet mer enn alle de andre, men det var ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
11Derfor, enten det er jeg eller de, slik forkynner vi, og slik trodde dere.
12Men det jeg gjør, vil jeg fortsette med, for jeg vil hindre dem som ønsker anledninger, så hvor de er stolte, skal de bli funnet som vi.
11For det er ingen forskjell på personer hos Gud.
7Fordi de for hans navns skyld gikk ut, uten å ta noe fra hedningene.
21Og de sa til ham: "Vi har hverken fått brev fra Judea angående deg, eller noen av brødrene som har besøkt oss har sagt eller gjort noe dårlig om deg."
22Og jeg var ukjent ansikt til menighetene i Judea som var i Kristus:
5Hvem er så Paul, og hvem er Apollos, men de tjenere dere har trodd på, slik Herren ga til hver enkelt?
3Men for meg er det ikke viktig å bli dømt av dere eller av menneskers dom; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
2Hvis jeg ikke er apostel for andre, så er jeg det uten tvil for dere: for dere er beviset på min apostelgjerning i Herren.
11Jeg har vært en tåpe når jeg har rost meg; dere har presset meg til det: for jeg skulle ha blitt rost av dere; for jeg er ikke dårligere enn de fremste apostlene, selv om jeg ikke er noe.
6For selv om jeg ønsker å rose meg, vil jeg ikke være tåpelig; jeg vil si sannheten: men nå avstår jeg, så ingen skal tenke mer om meg enn det de ser eller hører.
17Hvis du derfor anser meg som en partner, ta imot ham som om han var meg.
2Og alle brødrene som er med meg, til menighetene i Galatia:
10Jeg har tillit til dere gjennom Herren, at dere ikke vil ha en annen mening; men han som forstyrrer dere, skal få sin dom.
4Selv om jeg også kan ha tillit til det som er i kjødet. Hvis noen mener at de kan stole på seg selv, så har jeg enda mer å si:
4Men som Gud hadde gitt oss tillatelse til å bli betrodd med evangeliet, så taler vi; ikke for å behage mennesker, men Gud, som kjenner våre hjerter.
13For hva er dere dårligere enn andre menigheter, unntatt at jeg ikke har vært en belastning for dere? Tilgi meg denne feilen.
8For selv om jeg skulle rose meg noe mer av vår autoritet, som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til deres ødeleggelse, skammer jeg meg ikke.
17Fikk jeg noe ut av dere ved noen av dem jeg sendte til dere?
14Men Gud forby at jeg skal rose meg, unntatt i korset til vår Herre Jesus Kristus, ved hvem verden er korsfestet for meg, og jeg for verden.
19Og ikke bare det, men han ble også valgt av menighetene til å reise med oss med denne gaven, som vi forvalter til Guds ære, og som en bekreftelse på deres villige sinn.
34Så åpnet Peter sin munn og sa: Sannlig, jeg forstår at Gud ikke er partisk:
22Er de hebreere? så er jeg. Er de israelitter? så er jeg. Er de Abrahams etterkommere? så er jeg.
6Og apostlene og de eldste samlet seg for å drøfte saken.
9Og da jeg var sammen med dere, og manglet noe, var jeg ikke til byrde for noen; det som jeg manglet, supplerte brødrene fra Makedonia. I alt har jeg unngått å være en belastning for dere, og slik vil jeg fortsette.
12Så mange som ønsker å skape et godt inntrykk, tvinger dere til å la dere omskjære; bare for å unngå forfølgelse for Kristi kors.
15Brødre, jeg taler etter menneskelig måte; selv om det bare er en menneskelig pakt, hvis den er bekreftet, kan ingen oppheve den eller legge noe til.