1 Mosebok 15:8
Men han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal arve dette?
Men han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal arve dette?
Han sa: Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg skal få det i arv?
Han sa: «Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få det i eie?»
Han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få det i eie?
Men han sa: "Herre Gud, hvordan skal jeg kunne vite at jeg vil arve det?"
Og han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal arve det?
Da sa han: Herre, Herre, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det?
Da svarte han: "Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få arve det?"
Da sa han: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal arve det?
Da spurte Abram: «Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg vil arve det?»
Da sa han: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal arve det?
Da sa han: Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg skal arve det?
But Abram said, "Lord GOD, how can I know that I will possess it?"
Men han sa: «Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg skal få eie det?»
Da sagde han: Herre, Herre, hvorpaa skal jeg kjende, at jeg skal eie det?
And he said, Lord GOD, whereby shall I know that I shall inherit it?
Og han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få det til eiendom?
And he said, Lord GOD, how shall I know that I shall inherit it?
Abram sa: "Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det?"
Men han sa: 'Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det?'
Abram sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det?
Og han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal ta det i eie?
And he sayde: LORde God whereby shall I knowe that I shall possesse it?
But Abram sayde: LORDE LORDE, Wherby shall I knowe, that I shall possesse it?
And he said, O Lord God, whereby shall I knowe that I shall inherite it?
And he sayde: Lorde God wherby shall I knowe that I shall inherite it?
And he said, Lord GOD, whereby shall I know that I shall inherit it?
He said, "Lord Yahweh, how will I know that I will inherit it?"
and he saith, `Lord Jehovah, whereby do I know that I possess it?'
And he said, O Lord Jehovah, whereby shall I know that I shall inherit it?
And he said, O Lord Jehovah, whereby shall I know that I shall inherit it?
And he said, O Lord God, how may I be certain that it will be mine?
He said, "Lord Yahweh, how will I know that I will inherit it?"
But Abram said,“O Sovereign LORD, by what can I know that I am to possess it?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter disse hendelsene kom Herrens ord til Abram i et syn og sa: Frykt ikke, Abram. Jeg er ditt skjold og din store belønning.
2Da sa Abram: Herre Gud, hva skal du gi meg, siden jeg ikke har barn, og arving i mitt hus er denne Eliezer fra Damaskus?
3Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg avkom, og en som er født i mitt hus er min arving.
4Og se, Herrens ord kom til ham og sa: Denne mannen skal ikke være din arving, men en som skal komme fra ditt eget innabords skal være din arving.
5Så førte han ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, dersom du kan telle dem. Og han sa til ham: Slik skal dine barn bli.
6Og han trodde på Herren, og Han regnet ham det til rettferdighet.
7Og han sa til ham: Jeg er Herren som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet som arv.
9Da sa han til ham: Ta en kvige på tre år, en geit på tre år, en vær på tre år, en turteldue og en ung due.
17Reis deg opp, gå gjennom landet, både i lengde og bredde, for jeg vil gi det til deg.
11Og sa: Til deg vil jeg gi Kanaan, deres arv.
18Og han sa: Til deg vil jeg gi landet Kanaan, deres arv.
8Og jeg vil føre dere inn i landet som jeg sverget å gi til Abraham, til Isak og til Jakob; jeg vil gi dere dette landet som arv; jeg er Herren.
13Og, behold, Herren sto over den og sa: Jeg er Herren, Gud av Abraham, din far, og Gud av Isak: landet som du ligger på, vil jeg gi det til deg og til dine etterkommere;
15for hele landet som du ser, vil jeg gi til deg og dine etterkommere for alltid.
2Og HERREN viste seg for ham og sa: Gå ikke ned til Egypt; bo i landet som jeg skal si deg.
3Bli i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg; for til deg og ditt avkom vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil oppfylle den ed jeg sverget til Abraham, din far.
8Og jeg vil gi deg, og din etterkommer, landet der du bor som fremmed, hele landet Kanaan, som en evig eiendom; og jeg vil være deres Gud.
8Se, jeg har satt landet foran dere: gå inn og ta det i eie, som Herren svoret til deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.
7Herren åpenbarte seg for Abram og sa: 'Til dine etterkommere vil jeg gi dette landet.' Der bygde Abram et alter for Herren som hadde åpenbart seg for ham.
1Herren hadde sagt til Abram: 'Dra ut fra landet ditt, fra slekten din, og fra fars huset ditt, til det landet som jeg vil vise deg.'
12Og det landet som jeg ga til Abraham og Isak, det skal jeg gi til deg, og jeg vil gi dette landet til din etterkommer.
4Og gi deg Abrahams velsignelse, til deg og til dine etterkommere; at du må arve landet hvor du er fremmed, som Gud gav til Abraham.
3og sa til ham: Gå ut av ditt land og fra ditt folk, og kom til det landet jeg vil vise deg.
8Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å gå ut til et sted han skulle motta som arv; og han gikk ut, uten å vite hvor han skulle reise.
18Siden Abraham helt sikkert skal bli en stor og mektig nasjon, og alle nasjoner på jorden skal bli velsignet gjennom ham?
19For jeg kjenner ham, at han vil befale sine barn og sitt hus etter seg, og de skal holde Herrens vei for å gjøre rett; så Herren kan oppfylle det han har lovet Abraham.
5Og han ga ham ingen eiendom der, ikke engang så mye som å sette sin fot på; likevel lovet han at han ville gi det til ham som eiendom, og til hans etterkommere etter ham, da han ennå ikke hadde noen sønn.
18Den samme dagen gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Til dine etterkommere har jeg gitt dette landet, fra elven Egypt til den store elven, elven Eufrat.
13Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget overfor deg selv, og sa til dem: "Jeg vil gjøre deres etterkommere tallrike som stjernene på himmelen, og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi til deres etterkommere, og de skal arve det for alltid."
9Hele landet ligger foran deg; skill deg fra meg! Hvis du går til venstre, går jeg til høyre; hvis du går til høyre, går jeg til venstre.
7Du er Herren, Gud, som valgte Abram og førte ham ut av Ur i Kaldéa, og ga ham navnet Abraham.
8Du så at hans hjerte var trofast mot deg, og inngikk en pakt med ham for gi landet til kanaaneerne, hittittene, amorittene, perissittene, jebusittene og girgasittene, for å gi det til hans etterkommere; du har oppfylt ditt ord, for du er rettferdig.
24Menneskesønn, de som bor i de øde områdene av Israel sier: 'Abraham var én, og han arvet landet; men vi er mange; landet er gitt oss som arv.'
7Herren, Gud i himmelen, som førte meg bort fra min fars hus og fra mitt folk, som snakket til meg og svor til meg: Jeg vil gi dette landet til din etterkommer. Han skal sende sin engel foran deg, så du kan ta en kvinne til min sønn derfra.
9Slik har Gud tatt vekk dyrene fra deres far og gitt dem til meg.
16Og du skal få din arv blant folkene, og du skal vite at jeg er Herren.
17Og Herrens ord kom til meg og sa:
11Og det skal være når Herren fører deg inn i Kanaanittenes land, som han sverget til deg og dine forfedre, og gir det til deg,
4Og Herren sa til ham: Dette er landet som jeg svor til Abraham, Isak og Jakob, og sa: Jeg vil gi det til dine etterkommere: Jeg har latt deg se det med egne øyne, men du skal ikke gå dit.
2Og jeg vil inngå en pakt med deg, og vil gjøre deg veldig fruktbar.