1 Mosebok 16:13
Og hun kalte på Herrens navn som talte til henne: Du er Gud som ser meg. For hun sa: Har jeg virkelig sett ham som ser meg her?
Og hun kalte på Herrens navn som talte til henne: Du er Gud som ser meg. For hun sa: Har jeg virkelig sett ham som ser meg her?
Da ga hun Herren, som hadde talt til henne, dette navnet: Du er en Gud som ser meg. For hun sa: Har jeg også her sett ham som ser meg?
Da gav hun Herren, som hadde talt til henne, navnet: Du er en Gud som ser meg. For hun sa: Har jeg virkelig her fått se etter at jeg er blitt sett?
Da gav hun Herren, som hadde talt til henne, dette navnet: «Du er Gud som ser meg.» For hun sa: «Har jeg virkelig her fått se ham som ser meg?»
Da kalte hun på Herren som talte til henne og sa: «Du er den Gud som ser meg,» for hun spurte: «Har jeg virkelig sett ham som ser meg?»
Og hun kalte navnet på Herren som talte til henne: Du er en Gud som ser meg, for hun sa: Har jeg virkelig fått se han som ser meg?
Hun kalte Herrens navn som talte med henne: Du er Gud som ser meg. For hun sa: Har jeg virkelig sett ham som ser meg?
Da kalte hun Herrens navn som talte til henne: «Du er Gud som ser.» For hun sa: «Har jeg virkelig sett Gud og holdt meg i live etter å ha sett ham?»
Og hun kalte navnet på Herren som talte til henne: Du Gud som ser meg, for hun sa: Har jeg virkelig sett ham som ser meg?
Og hun kalte Herren, som talte til henne, for 'Du Gud som ser meg', fordi hun sa: 'Har jeg virkelig sett den som ser meg?'
Og hun kalte navnet på Herren som talte til henne: Du Gud som ser meg, for hun sa: Har jeg virkelig sett ham som ser meg?
Så kalte hun Herrens navn som talte til henne: "Du er Gud som ser meg," for hun sa: "Har jeg virkelig sett ham som ser meg her?"
So Hagar called the name of the LORD who spoke to her, 'You are the God who sees me,' for she said, 'Have I truly seen the One who sees me here?'
Da gav hun Herren som hadde talt til henne, navnet: «Du er en Gud som ser meg,» for hun sa: «Har jeg virkelig sett ham som ser meg?»
Og hun kaldte Herrens Navn, som talede med hende: Du er Gud, som seer mig; thi hun sagde: Haver jeg ogsaa hidindtil seet efter den, som mig seer?
And she called the name of the LORD that spake unto her, Thou God seest me: for she said, Have I also here looked after him that seeth me?
Da kalte hun Herrens navn som talte til henne: "Du er Gud som ser meg," for hun sa: "Har jeg virkelig sett Ham som ser meg?"
And she called the name of the LORD who spoke to her, You are the God who sees; for she said, Have I also here seen him who sees me?
Hun kalte Herrens navn som hadde talt til henne, "Du er en Gud som ser," for hun sa: "Har jeg virkelig blitt i live etter å ha sett ham?"
Så kalte hun Herrens navn, han som talte til henne: 'Du er Gud som ser meg,' for hun sa: 'Har jeg virkelig sett ham som ser meg?'
Hun kalte Herrens navn som hadde talt til henne: Du er en Gud som ser, for hun sa: Har jeg virkelig fått se han som ser meg?
Og til Herren som talte med henne, ga hun dette navnet: Du er en Gud som ser; for hun sa: Har jeg ikke her sett Gud og likevel blitt i live?
And she called the name of the LORde that spake vnto her: thou art the God that lokest on me for she sayde: I haue of a suertie sene here the backe parties of him that seith me.
And she called the name of the LORDE yt spake vnto her: Thou art the God that seist me. For she sayde: Of a suertye I haue sene the back partes of him that sawe me.
Then she called the name of the Lorde, that spake vnto her, Thou God lookest on me: for she said, Haue I not also here looked after him that seeth me?
And she called the name of the Lorde that spake vnto her, Thou God lokest on me: for she sayde, haue I not also heare loked after hym that seeth mee?
And she called the name of the LORD that spake unto her, Thou God seest me: for she said, Have I also here looked after him that seeth me?
She called the name of Yahweh who spoke to her, "You are a God who sees," for she said, "Have I even stayed alive after seeing him?"
And she calleth the name of Jehovah who is speaking unto her, `Thou `art', O God, my beholder;' for she said, `Even here have I looked behind my beholder?'
And she called the name of Jehovah that spake unto her, Thou art a God that seeth: for she said, Have I even here looked after him that seeth me?
And she called the name of Jehovah that spake unto her, Thou art a God that seeth: for she said, Have I even here looked after him that seeth me?
And to the Lord who was talking with her she gave this name, You are a God who is seen; for she said, Have I not even here in the waste land had a vision of God and am still living?
She called the name of Yahweh who spoke to her, "You are a God who sees," for she said, "Have I even stayed alive after seeing him?"
So Hagar named the LORD who spoke to her,“You are the God who sees me,” for she said,“Here I have seen one who sees me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Derfor ble brønnen kalt Beer-lahai-roi; den befinner seg mellom Kadesh og Bered.
15Og Hagar fødte en sønn til Abram, og Abram kalte sin sønns navn, som Hagar fødte, Ismael.
16Og hun gikk og satte seg ned overfor ham et godt stykke unna, som en bueskytt; for hun sa, La meg ikke se barnets død. Og hun satte seg overfor ham, hevet stemmen sin og gråt.
17Og Gud hørte guttens stemme; og Guds engel kalte til Hagar fra himmelen og sa til henne, Hva er deg, Hagar? Frykt ikke; for Gud har hørt guttens stemme der han er.
18Reis deg, ta opp gutten og hold ham i hånden; for jeg vil gjøre ham til en stor nasjon.
19Og Gud åpnet øynene hennes, og hun så en brønn med vann; og hun gikk og fylte krukken med vann og ga gutten å drikke.
10Og Herrens engel sa til henne: Jeg vil gjøre din etterkommer meget tallrik, så mange at de ikke kan telles.
11Og Herrens engel sa til henne: Se, du er gravid, og du skal føde en sønn, og du skal kalle ham Ismael, fordi Herren har hørt din nød.
4Og han gikk inn til Hagar, og hun ble gravid. Men da hun så at hun var gravid, ble hennes frue sett ned på i hennes øyne.
5Da sa Sarai til Abram: Min urett rammer deg. Jeg ga min tjenestepike til deg, men nå som hun ser at hun er gravid, er jeg foraktet i hennes øyne. Herren dømme mellom meg og deg.
6Men Abram sa til Sarai: Din tjenestepike er i din hånd; gjør med henne hva du vil. Og da Sarai behandlet henne hardt, flyktet hun fra henne.
7Og Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Shur.
8Og han sa: Hagar, Sarais tjenestepike, hvor kommer du fra, og hvor skal du gå? Og hun sa: Jeg flykter fra min frue Sarai.
14Abraham gav stedet navnet Jehova-Jireh. Det blir sagt til denne dag: På Herrens berg skal det bli vist.
26Og hun sa: "Å, min herre, så sant du lever, jeg er kvinnen som stod her ved deg og ba til HERREN."
27For dette barnet har jeg bedt om, og HERREN har gitt meg min bønn som jeg ba ham om:
13Og, behold, Herren sto over den og sa: Jeg er Herren, Gud av Abraham, din far, og Gud av Isak: landet som du ligger på, vil jeg gi det til deg og til dine etterkommere;
5Han sa til dem: Jeg ser at din fars ansikt ikke er like vennlig mot meg som før; men Gud, min fars Gud, har vært med meg.
12Og han sa: Løft nå dine øyne og se: alle værene som hopper på dyrene er stripete, spraglete og brokete; for jeg har sett alt Laban gjør mot deg.
13Jeg er Gud i Betel, der du salvet søylen og der du avla et løfte til meg: nå stå opp, dra bort fra dette landet og vend tilbake til din slekt.
13Og det skjedde da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, at jeg sa til henne: «Du skal vise meg denne vennligheten; på hvert sted vi kommer til, si om meg: «Han er min bror.»
29Og Jakob spurte ham og sa: Si meg, vær så snill, hva er ditt navn? Og han sa: Hvorfor spør du meg om mitt navn? Og han velsignet ham der.
30Og Jakob kalte stedet Peniel; for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er bevart.
2Og han løftet blikket og så tre menn stå der; og da han så dem, løp han for å møte dem fra teltåpningen og bøyde seg ned mot jorden.
22Og Gud husket Rachel, og Gud hørte henne og åpnet hennes livmor.
23Hun ble gravid og fødte en sønn, og sa: «Gud har tatt bort min vanære.»
24Hun kalte hans navn Josef og sa: «Herren skal legge til meg en annen sønn.»
3Og Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se nå, du er barnløs og får ikke barn; men du skal bli gravid og føde en sønn.
22Barna kjempet inni henne; og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor går jeg gjennom dette?" Hun spurte Herren.
5Jeg har hørt om deg med øret, men nå ser jeg deg med mine egne øyne.
14Og la det bli slik at jenten som jeg ber, Senk din krukke så jeg kan drikke; og hun skal si, Drikk, og jeg vil også la kamelene dine drikke. La henne være den du har utpekt for din tjener Isak; med dette vil jeg vite at du har vist nåde mot min herre.
16Han sa: Denne tiden neste år skal du få en sønn. Hun svarte: Nei, min herre, du Guds mann, ikke si slikt til din tjener.
43Se, jeg står ved brønnen med vann; og det skal skje, når jomfruen kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne, Gi meg, jeg ber deg, litt vann fra din krukke å drikke;
15Og en mann fant ham, og se, han vandret i marken; og mannen spurte ham: Hva leter du etter?
1Og Herren besøkte Sara, som han hadde sagt, og Herren gjorde mot Sara som han hadde talt.
15Og Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sara, din hustru, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men hennes navn skal være Sara.
24Og HERREN viste seg for ham samme natt og sa: Jeg er Gud for Abraham, din far; frykt ikke, for jeg er med deg, og vil velsigne deg og gjøre ditt avkom tallrikt for min tjener Abrahams skyld.
16Han sa: Ved meg selv har jeg sverget, sier Herren, for fordi du har gjort dette og ikke har holdt tilbake din sønn, din eneste sønn,
19Og Gud sa: Sara, din hustru, skal virkelig føde deg en sønn; og du skal gi ham navnet Isak; og jeg vil etablere min pakt med ham som en evig pakt, og med hans etterkommere etter ham.
9Og de sa til ham: Hvor er Sara, din kone? Og han svarte: Hun er i teltet.
42Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaks Gud hadde vært med meg, så ville du uten tvil ha sendt meg bort tomhendt.
13Og Herren sa til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skulle jeg virkelig få barn nå som jeg er gammel?