1 Mosebok 18:29
Og han talte til ham enda en gang og sa: Kanskje det finnes førti der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det for de førti skyld.
Og han talte til ham enda en gang og sa: Kanskje det finnes førti der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det for de førti skyld.
Han talte til ham enda en gang og sa: Kanskje det finnes førti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det for de førti skyld.
Han fortsatte å tale til ham og sa: Kanskje det finnes førti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det for de førti skyld.
Han fortsatte å tale til ham og sa: Kanskje finnes det førti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld.
Han fortsatte å tale til ham og sa: 'Hva om det finnes førti der?' Han sa: 'Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld.'
Og han talte til ham igjen, og sa: Forvent at det er førti funnet der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det for førti skyld.
Han talte igjen til ham og sa: Hva om det finnes førti der? Og han svarte: Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld.
Han talte til ham igjen og sa: 'Kanskje finnes det førti der?' Han svarte: 'Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld.'
Og han talte til ham igjen og sa: Kanskje finnes det førti der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det for førti skyld.
Så talte han igjen og sa: «Hva om det viser seg at det finnes førti der?» Og han sa: «Jeg vil ikke gjøre det for førtis skyld.»
Og han talte til ham igjen og sa: Kanskje finnes det førti der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det for førti skyld.
Han talte til ham igjen og sa: "Kanskje finnes det førti der." Han svarte: "Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld."
Once again Abraham spoke to Him, 'What if forty are found there?' He answered, 'For the sake of forty, I will not do it.'
Han talte videre til ham og sa: 'Kanskje finnes det førti der.' Han svarte: 'Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld.'
Og han blev endnu ved at tale til ham og sagde: Der maatte maaskee findes fyrretyve; og han sagde: Jeg vil ikke gjøre det for de Fyrretyves Skyld.
And he spake unto him yet again, and said, Peradventure there shall be forty found there. And he said, I will not do it for forty's sake.
Han talte til ham igjen og sa: Hva om det finnes førti der? Han sa: Jeg vil ikke gjøre det for de førti sin skyld.
And he spoke to him yet again and said, Suppose there should be forty found there. And he said, I will not do it for the sake of forty.
Igjen talte han til ham og sa: "Om det finnes førti der?" Han sa: "Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld."
Og han fortsatte å tale til ham: 'Kanskje finnes det førti der?' Og han sa: 'Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld.'
Han talte til ham igjen og sa: Hva om det finnes førti der? Han sa: Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld.
Og igjen fortsatte han: Hva om det finnes førti der? Han sa: Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld.
And he spake vnto him yet agayne and sayde: what yf there be.xl. foude there: And he sayde: I wyll not do it for forties sake.
And he proceded further to speake vnto him, and sayde: Peraduenture there might be fourtie founde therin. And he sayde: I wil do nothinge vnto them for those fourtyes sake.
And he yet spake to him againe, and saide, What if there shalbe found fourtie there? Then he answered, I will not doe it for fourties sake.
And he proceaded to speake vnto hym agayne, and sayde: What yf there shall be fourtie founde there? He aunswered: I wyll not do it for fourties sake.
And he spake unto him yet again, and said, Peradventure there shall be forty found there. And he said, I will not do [it] for forty's sake.
He spoke to him yet again, and said, "What if there are forty found there?" He said, "I will not do it for the forty's sake."
And he addeth again to speak unto Him and saith, `Peradventure there are found there forty?' and He saith, `I do `it' not, because of the forty.'
And he spake unto him yet again, and said, Peradventure there shall be forty found there. And he said, I will not do it for the forty's sake.
And he spake unto him yet again, and said, Peradventure there shall be forty found there. And he said, I will not do it for the forty's sake.
And again he said to him, By chance there may be forty there. And he said, I will not do it if there are forty.
He spoke to him yet again, and said, "What if there are forty found there?" He said, "I will not do it for the forty's sake."
Abraham spoke to him again,“What if forty are found there?” He replied,“I will not do it for the sake of the forty.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Og han sa til ham: Åh, la ikke Herren bli sint, og jeg vil tale: Kanskje det finnes tretti der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det, hvis jeg finner tretti der.
31Og han sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale med Herren: Kanskje det finnes tjue der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.
32Og han sa: Åh, la ikke Herren bli sint, og jeg vil tale enda bare én gang: Kanskje ti skal finnes der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for ti's skyld.
33Og Herren gikk sin vei da han hadde sluttet å tale med Abraham; og Abraham vendte tilbake til sitt sted.
19For jeg kjenner ham, at han vil befale sine barn og sitt hus etter seg, og de skal holde Herrens vei for å gjøre rett; så Herren kan oppfylle det han har lovet Abraham.
20Og Herren sa: Fordi ropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er svært alvorlig;
21Jeg vil nå gå ned og se om de har gjort alt i henhold til ropet som har kommet til meg; og hvis ikke, vil jeg også vite.
22Og mennene vendte ansiktene sine bort derfra og gikk mot Sodoma; men Abraham sto enda for Herren.
23Og Abraham nærmet seg og sa: Vil du også ødelegge de rettferdige sammen med de ugudelige?
24Kanskje det finnes femti rettferdige i byen; vil du ødelegge og ikke spare stedet for de femti rettferdige som er der?
25Det ville være langt fra deg å handle slik, å ødelegge de rettferdige sammen med de ugudelige; så de rettferdige ville være som de ugudelige; det ville være helt uforenlig med deg: Skal ikke dommeren over hele jorden handle rett?
26Og Herren sa: Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoma, så vil jeg spare hele stedet for deres skyld.
27Og Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren, da jeg bare er støv og aske:
28Kanskje det mangler fem av de femti rettferdige; vil du ødelegge hele byen for å mangle fem? Og han sa: Hvis jeg finner førti og fem, vil jeg ikke ødelegge den.
16Og mens han nølte, la mennene hånd på ham, og på hånden til hans kone, og på hånden til hans to døtre; Herren var barmhjertig mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
17Og det skjedde at da de hadde ført dem ut, sa han: Flykt for livet; se ikke bak deg, og ikke stans i hele sletten; flykt til fjellet, ellers vil du bli tilintetgjort.
18Og Lot sa til dem: Nei, min Herre!
19Se, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet ved å redde livet mitt; og jeg kan ikke rømme til fjellet, for noe ondt kan ramme meg, og jeg vil dø.
20Se, denne byen ligger nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg fly dit (er den ikke liten?), så skal sjelen min leve.
21Og han sa til ham: Se, jeg har akseptert deg også med hensyn til dette, at jeg ikke vil ødelegge denne byen som du nevner.
22Skynd deg, fly dit; for jeg kan ikke gjøre noe før du har kommet dit. Derfor ble navnet på byen kalt Zoar.
17Og Herren sa: Skal jeg skjule for Abraham det jeg nå gjør;
9Hvem vet om Gud vil endre seg og angre, og spare oss fra sin sterke vrede, så vi ikke går til grunne?
10Og Gud så hva de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei; og Gud angret på det onde han hadde sagt han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.
3Herren angret over dette: Det skal ikke skje, sier Herren.
28Og han så mot Sodom og Gomorra og hele sletten; røyken fra landet steg opp som røyken fra en ovn.
29Og det skjedde at da Gud ødela byene i sletten, så Gud husket Abraham, og sendte Lot ut fra ødeleggelsen, da han ødela byene der Lot bodde.
7Og han sa: Jeg ber dere, brødre, ikke vær onde.
25Dermed falt jeg ned foran Herren i førti dager og førti netter, slik jeg hadde gjort i begynnelsen; fordi Herren sa at han ville ødelegge dere.
30Og jeg søkte etter en mann blant dem, som skulle være en mur og stå i gapet for meg for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det; men jeg fant ingen.
11Og skulle ikke jeg ha medynk med Ninive, den store byen, hvor det bor mer enn seksti tusen mennesker som ikke kan skille mellom høyre og venstre hånd, og mye storfe også?»
4Og Jona begynte å gå inn i byen, og etter en dags reise ropte han: "Ennu førti dager, så skal Ninive bli ødelagt!"
39Og jeg sa til min herre, Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.
13For vi vil ødelegge dette stedet, fordi klagen over dem er blitt stor for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.
3Og han sa: Min Herre, hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, må du ikke forlate din tjener, vær så snill.
3Hvis de vil lytte og vende hver og en fra sin onde vei, vil jeg endre meg angående det onde jeg har tenkt å gjøre mot dem på grunn av deres ugjerninger.
14Og Herren angret over det onde han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk.
6Herren angret over dette: Dette skal heller ikke skje, sier Herren Gud.
3Da sa Herren: Min ånd skal ikke for alltid strides med menneskene, for de er av kjøtt og blod. Likevel skal deres dager være hundre og tjue år.
4Og han ville ikke i lang tid; men etterhvert sa han til seg selv, Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke respekterer mennesker,
13Og han sendte igjen den tredje kapteinen med femti menn. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne foran Elia, og ba ham: O mann av Gud, jeg ber deg, la mitt liv og livet til disse femti tjenerne være dyrebart i dine øyne.
23Og at hele landet er svovel, salt og brennende, at det ikke er sådd, ikke bærer frukt, og at ingen gress vokser der, som ødeleggingen av Sodoma, Gomorra, Admah, og Seboim, som Herren ødela i sin vrede og i sin harme:
9Og det skal skje, hvis det er ti menn i ett hus, at de skal dø.
40Som Gud overveldet Sodoma og Gomorra og de naboende byene der, sier Herren; slik skal ingen mann bo der, heller ikke skal noe menneskesønn bo der.
10Hvis det gjør ondt i mine øyne og ikke adlyder min røst, vil jeg ombestemme meg angående det gode jeg sa jeg ville gjøre for dem.
8Hvis den nasjonen jeg har dømt, vender seg bort fra sin ondskap, vil jeg angre det onde jeg hadde tenkt å gjøre mot dem.
5En gang har jeg talt; men jeg vil ikke svare lenger; ja, to ganger; men jeg vil ikke si mer.