1 Mosebok 19:11
Og de slo mennene ved døren til huset med blindhet, både de små og de store, så de ble utmattet av å finne døren.
Og de slo mennene ved døren til huset med blindhet, både de små og de store, så de ble utmattet av å finne døren.
Og de slo mennene som sto ved husets dør, både små og store, med blindhet, så de strevde seg trette med å finne døren.
Og mennene ved inngangen til huset slo de med blindhet, både små og store, så de strevde seg trette med å finne døren.
Og de slo mennene som sto ved husets inngang, både små og store, med blindhet, så de ble slitne av å lete etter inngangen.
De slo mennene som var ved døråpningen til huset, og de ble slått med blindhet, både små og store, så de ikke fant døren.
De slo mennene som stod ved inngangen til huset med blindhet, både små og store, så de famlet for å finne døren.
De slo mennene som stod ved døren til huset med blindhet, både små og store, slik at de strevde med å finne døren.
Selv de mennene utenfor inngangen til huset slo de med blindhet, fra den minste til den største, så de ikke kunne finne døren.
De slo mennene som sto ved inngangen med blindhet, både små og store, slik at de strevde med å finne døren.
Så slo de de som sto ved døren, både unge og gamle, med blindhet, slik at de strevde med å finne døren.
De slo mennene som sto ved inngangen med blindhet, både små og store, slik at de strevde med å finne døren.
De slo mennene som var ved inngangen til huset, med blindhet, både små og store, slik at de strevde forgjeves med å finne inngangen.
Then they struck the men who were at the door of the house, both young and old, with blindness so that they could not find the doorway.
De slo mennene som var ved inngangen til huset med blindhet, både små og store, så de ble slitne av å lete etter døren.
Og de Mænd, som vare for Husets Dør, sloge de med Blindhed, baade Liden og Stor, og de søgte med Møie at finde Døren.
And they smote the men that were at the door of the house with blindness, both small and great: so that they wearied themselves to find the door.
De slo mennene ved døren til huset med blindhet, både små og store, så de ble slitne av å lete etter døren.
And they struck the men at the door of the house with blindness, both small and great, so that they tired themselves trying to find the door.
De slo mennene som sto ved døråpningen til huset med blindhet, både små og store, slik at de trettet seg ut med å lete etter døren.
Og de mennene som var ved inngangen til huset, slo de med blindhet, både små og store, så de ikke kunne finne inngangen.
Og de slo mennene som var ved døren til huset, med blindhet, både små og store, slik at de strevde for å finne døren.
De slo blindhet over mennene ved døren, både små og store, slik at de strevde forgjeves for å finne døren.
And the men that were at the doore of the house they smote with blyndnesse both small and greate: so that they coude not fynde the doore.
And the men at ye dore of the house were smytte with blyndnesse both small and greate, so that they coude not fynde the dore.
Then they smote the men that were at the doore of the house with blindnes both small and great, so that they were wearie in seeking the doore.
And the men that were at the doore of the house they smoke with blyndenesse both small and great, so that they were weryed in sekyng the doore.
And they smote the men that [were] at the door of the house with blindness, both small and great: so that they wearied themselves to find the door.
They struck the men who were at the door of the house with blindness, both small and great, so that they wearied themselves to find the door.
and the men who `are' at the opening of the house they have smitten with blindness, from small even unto great, and they weary themselves to find the opening.
And they smote the men that were at the door of the house with blindness, both small and great, so that they wearied themselves to find the door.
And they smote the men that were at the door of the house with blindness, both small and great, so that they wearied themselves to find the door.
But the men who were outside the door they made blind, all of them, small and great, so that they were tired out with looking for the door.
They struck the men who were at the door of the house with blindness, both small and great, so that they wearied themselves to find the door.
Then they struck the men who were at the door of the house, from the youngest to the oldest, with blindness. The men outside wore themselves out trying to find the door.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og to engler kom til Sodom om kvelden; og Lot satt ved porten til Sodom. Da Lot så dem, reiste han seg for å møte dem og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
2Og han sa: Se, mine herrer, kom inn til deres tjeners hus, og bli over natten. Vask føttene deres, så skal dere stå opp tidlig om morgenen og dra på veien deres. Men de sa: Nei, vi vil bli i gaten hele natten.
3Men han presset dem sterkt, så de snudde seg og gikk inn til ham, og han laget et måltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
4Men før de la seg, omringet mennene i byen, også mennene i Sodom, huset, både gamle og unge, hele befolkningen fra byen.
5Og de ropte til Lot og sa til ham: Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Bring dem ut til oss, så vi kan ha samleie med dem.
6Og Lot gikk ut av døren til dem og lukket døren bak seg.
7Og han sa: Jeg ber dere, brødre, ikke vær onde.
8Se, jeg har to døtre som ikke har vært med noen menn; la meg, jeg ber dere, bringe dem ut til dere, og gjør med dem det dere anser for rett; bare ikke gjør noe mot disse mennene, for de har søkt beskyttelse under taket mitt.
9Men de svarte: Gå unna! Denne mannen kom hit for å bo, og nå vil han dømme. Nå vil vi behandle deg verre enn dem.
10Men mennene rakte ut hånden og dro Lot inn i huset til dem, og lukket døren.
12Og mennene sa til Lot: Har du flere her? Svigersønner, sønner eller døtre? Hva enn du har i byen, bring dem ut fra dette stedet.
13For vi vil ødelegge dette stedet, fordi klagen over dem er blitt stor for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.
14Og Lot gikk ut og snakket til svigersønnene som hadde giftet seg med døtrene sine, og sa: Stå opp, kom dere bort fra denne byen, for Herren vil ødelegge den. Men han ble oppfattet som en som spøkte av svigersønnene.
15Og da morgenen kom, hastet englene Lot og sa: Stå opp, ta din kone og de to døtrene som er her, ellers vil dere gå tapt sammen med byen.
16Og mens han nølte, la mennene hånd på ham, og på hånden til hans kone, og på hånden til hans to døtre; Herren var barmhjertig mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
17Og det skjedde at da de hadde ført dem ut, sa han: Flykt for livet; se ikke bak deg, og ikke stans i hele sletten; flykt til fjellet, ellers vil du bli tilintetgjort.
18Og Lot sa til dem: Nei, min Herre!
21Så han tok ham inn i sitt hus, og ga fôr til eslene; de vasket føttene sine, og spiste og drakk.
22Mens de gledet seg, se, mennene i byen, noen onde menn, omringet huset og banket på døren, og sa til husets herre, den gamle mannen: "Bring ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan misbruke ham."
23Og mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: "Nei, mine brødre, nei, vær så snill, gjør ikke så vondt; siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne dårskapen."
28Slik var det også i Lots dager; de spiste, de drakk, de kjøpte, de solgte, de plantet, de bygget hus;
29Men den dagen Lot gikk ut av Sodom, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.
5Og det skjedde omtrent da porten ble stengt, da det var mørkt, at mennene gikk ut; hvor de dro, vet jeg ikke; forfølg dem raskt, så dere vil nå dem.
18Og da de kom ned til ham, ba Elisja til Herren og sa: "Slå dette folket med blindhet!" Og han slo dem med blindhet, i henhold til Elisjas ord.
25Men mennene ville ikke høre på ham; så mannen tok sin medhustru og førte henne ut til dem; og de misbrukte henne hele natten til morgen; og da dagens lys begynte å komme, slapp de henne.
26Så kom kvinnen i daggryet og falt sammen ved døren til mannens hus, hvor hennes herre var, til det ble lyst.
27Og hennes herre sto opp om morgenen og åpnet husets dører og gikk ut for å gå sin vei; og se, medhustruen hans var kollapset ved døren til huset, og hendene hennes var på terskelen.
13Innbyggerne i Sodom var onde og syndet sterkt mot Herren.
7Og mennene forfulgte dem veien til Jordan, til der hvor man kan krysse. Og så snart de som forfulgte dem hadde gått ut, stengte de porten.
25Og da han viste dem inngangen inn til byen, slo de byen med sverdet; men de lot mannen og hele hans familie gå.
28Og han så mot Sodom og Gomorra og hele sletten; røyken fra landet steg opp som røyken fra en ovn.
29Og det skjedde at da Gud ødela byene i sletten, så Gud husket Abraham, og sendte Lot ut fra ødeleggelsen, da han ødela byene der Lot bodde.
22Skynd deg, fly dit; for jeg kan ikke gjøre noe før du har kommet dit. Derfor ble navnet på byen kalt Zoar.
23Solen hadde steget opp over jorden da Lot kom inn i Zoar.
24Da sendte Herren svovel og ild ned på Sodom og Gomorra fra himmelen.
25Og han ødela byene, og hele sletten, og alle innbyggerne i byene, og det som vokste på jorden.
11Og de tok alle godene fra Sodoma og Gomorra, og all deres mat, og dro sin vei.
12De tok også Lot, brorsønnen til Abram, som bodde i Sodoma, og hans eiendom, og forlot stedet.
21Så kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre disse tingene. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: Gå raskt ut i gatene og smugene i byen, og bring hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
31Og den førstefødte sa til den yngre: Faren vår er gammel, og det finnes ikke en mann på jorden som kan komme inn til oss etter de skikkene som er vanlige.
6Og da han brente byene Sodoma og Gomorra til aske, dømte han dem og gjorde dem til et eksempel for dem som etterpå skal leve ugudelig;
16I mørket graver de seg gjennom hus de har merket for seg selv.
5Og til de andre sa han i min høring: Gå etter ham gjennom byen og drep dem; vær ikke medfølende, og skån ikke øynene deres.
15Og de svingte av dit for å gå inn og overnatte i Gibeah; da han gikk inn, satte han seg ned i en gate i byen; for ingen tok dem inn i huset for å overnatte.
16Men Peter fortsatte å banke; og da de åpnet døren og så ham, ble de forbløffet.
20Og Herren sa: Fordi ropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er svært alvorlig;