1 Mosebok 19:7
Og han sa: Jeg ber dere, brødre, ikke vær onde.
Og han sa: Jeg ber dere, brødre, ikke vær onde.
og sa: Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke noe så ondt.
Han sa: «Jeg ber dere, brødrene mine, gjør ikke noe ondt!»
Han sa: "Jeg ber dere, brødrene mine, gjør ikke noe ondt."
Han sa: 'Vær så snill, mine brødre, gjør dem ikke noe vondt.'
og sa: «Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke denne ondskapen.»
og sa: Kjære brødre, gjør ikke noe ondt.
og sa: 'Kjære brødre, ikke gjør noe ondt.'
Han sa: «Jeg ber dere, brødre, gjør ikke denne onde handlingen.»
Han sa: «Vennligst, brødre, oppfør dere ikke så ondt.»
Han sa: «Jeg ber dere, brødre, gjør ikke denne onde handlingen.»
og sa: «Mine brødre, jeg ber dere, gjør ikke noe ondt!»
He said, "No, my brothers. Please, don’t do this wicked thing.
og sa: 'Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke så ille ting.'
Og han sagde: Mine Brødre, Kjære, gjører (dem) ikke Ondt.
And said, I pray you, brethren, do not so wickedly.
Og han sa, "Vær så snill, brødre, gjør ikke så ondt.
And said, I pray you, brothers, do not do so wickedly.
Han sa: "Vennligst, mine brødre, ikke gjør denne onde handlingen.
og sa: 'Jeg ber dere, brødre, ikke gjør noe ondt.
Og han sa: Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke så ondt.
Han sa: Brødre, dere må ikke gjøre noe ondt.
and sayde: nay for goddes sake brethren do not so wekedly.
and sayde: O brethren, do not so wickedly.
And said, I pray you, my brethren, do not so wickedly.
And sayde: Nay, for Gods sake brethren, do not so wickedly.
And said, I pray you, brethren, do not so wickedly.
He said, "Please, my brothers, don't act so wickedly.
and saith, `Do not, I pray you, my brethren, do evil;
And he said, I pray you, my brethren, do not so wickedly.
And he said, I pray you, my brethren, do not so wickedly.
And he said, My brothers, do not this evil.
He said, "Please, my brothers, don't act so wickedly.
He said,“No, my brothers! Don’t act so wickedly!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Se, jeg har to døtre som ikke har vært med noen menn; la meg, jeg ber dere, bringe dem ut til dere, og gjør med dem det dere anser for rett; bare ikke gjør noe mot disse mennene, for de har søkt beskyttelse under taket mitt.
9Men de svarte: Gå unna! Denne mannen kom hit for å bo, og nå vil han dømme. Nå vil vi behandle deg verre enn dem.
10Men mennene rakte ut hånden og dro Lot inn i huset til dem, og lukket døren.
11Og de slo mennene ved døren til huset med blindhet, både de små og de store, så de ble utmattet av å finne døren.
12Og mennene sa til Lot: Har du flere her? Svigersønner, sønner eller døtre? Hva enn du har i byen, bring dem ut fra dette stedet.
13For vi vil ødelegge dette stedet, fordi klagen over dem er blitt stor for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.
14Og Lot gikk ut og snakket til svigersønnene som hadde giftet seg med døtrene sine, og sa: Stå opp, kom dere bort fra denne byen, for Herren vil ødelegge den. Men han ble oppfattet som en som spøkte av svigersønnene.
15Og da morgenen kom, hastet englene Lot og sa: Stå opp, ta din kone og de to døtrene som er her, ellers vil dere gå tapt sammen med byen.
16Og mens han nølte, la mennene hånd på ham, og på hånden til hans kone, og på hånden til hans to døtre; Herren var barmhjertig mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
17Og det skjedde at da de hadde ført dem ut, sa han: Flykt for livet; se ikke bak deg, og ikke stans i hele sletten; flykt til fjellet, ellers vil du bli tilintetgjort.
18Og Lot sa til dem: Nei, min Herre!
19Se, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet ved å redde livet mitt; og jeg kan ikke rømme til fjellet, for noe ondt kan ramme meg, og jeg vil dø.
22Mens de gledet seg, se, mennene i byen, noen onde menn, omringet huset og banket på døren, og sa til husets herre, den gamle mannen: "Bring ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan misbruke ham."
23Og mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: "Nei, mine brødre, nei, vær så snill, gjør ikke så vondt; siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne dårskapen."
24Se, her er min datter, en jomfru, og hans medhustru; dem vil jeg gi dere nå, og ydmyke med dem, og gjøre med dem hva som virker godt for dere; men til denne mannen må dere ikke gjøre noe så avskyelig.
4Men før de la seg, omringet mennene i byen, også mennene i Sodom, huset, både gamle og unge, hele befolkningen fra byen.
5Og de ropte til Lot og sa til ham: Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Bring dem ut til oss, så vi kan ha samleie med dem.
6Og Lot gikk ut av døren til dem og lukket døren bak seg.
1Og to engler kom til Sodom om kvelden; og Lot satt ved porten til Sodom. Da Lot så dem, reiste han seg for å møte dem og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
2Og han sa: Se, mine herrer, kom inn til deres tjeners hus, og bli over natten. Vask føttene deres, så skal dere stå opp tidlig om morgenen og dra på veien deres. Men de sa: Nei, vi vil bli i gaten hele natten.
29Og det skjedde at da Gud ødela byene i sletten, så Gud husket Abraham, og sendte Lot ut fra ødeleggelsen, da han ødela byene der Lot bodde.
30Og Lot dro opp fra Zoar og bodde i fjellet, med sine to døtre; for han fryktet å bo i Zoar. Og han bodde i en hule sammen med de to døtrene.
31Og den førstefødte sa til den yngre: Faren vår er gammel, og det finnes ikke en mann på jorden som kan komme inn til oss etter de skikkene som er vanlige.
22Og mennene vendte ansiktene sine bort derfra og gikk mot Sodoma; men Abraham sto enda for Herren.
23Og Abraham nærmet seg og sa: Vil du også ødelegge de rettferdige sammen med de ugudelige?
24Kanskje det finnes femti rettferdige i byen; vil du ødelegge og ikke spare stedet for de femti rettferdige som er der?
25Det ville være langt fra deg å handle slik, å ødelegge de rettferdige sammen med de ugudelige; så de rettferdige ville være som de ugudelige; det ville være helt uforenlig med deg: Skal ikke dommeren over hele jorden handle rett?
26Og Herren sa: Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoma, så vil jeg spare hele stedet for deres skyld.
7Og han frelste den rettferdige Lot, som ble plaget av de ugudeliges skitne livsstil;
8For denne rettferdige mannen som bodde blant dem, ble belastet av deres urettferdige handlinger dag etter dag;
20Og Herren sa: Fordi ropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er svært alvorlig;
12Abram bodde i Kanaans land, mens Lot bodde i byene i dalen og satte opp sine telt i retning av Sodom.
13Innbyggerne i Sodom var onde og syndet sterkt mot Herren.
8Abram sa til Lot: "La det ikke være strid mellom meg og deg, og mellom mine gjetere og dine gjetere, for vi er brødre."
35Og de fikk faren sin til å drikke vin også denne natten. Den yngre stod opp og lå med ham; og han la ikke merke til når hun la seg ned, eller når hun stod opp.
36Slik ble begge døtrene til Lot gravide med faren sin.
7Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre dette? Gud forby at vi, dine tjenere, skulle gjøre noe slikt:
21Og han sa til ham: Se, jeg har akseptert deg også med hensyn til dette, at jeg ikke vil ødelegge denne byen som du nevner.
22Skynd deg, fly dit; for jeg kan ikke gjøre noe før du har kommet dit. Derfor ble navnet på byen kalt Zoar.
29Men den dagen Lot gikk ut av Sodom, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.
30Og han sa til ham: Åh, la ikke Herren bli sint, og jeg vil tale: Kanskje det finnes tretti der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det, hvis jeg finner tretti der.
31Og han sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale med Herren: Kanskje det finnes tjue der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.
32Og han sa: Åh, la ikke Herren bli sint, og jeg vil tale enda bare én gang: Kanskje ti skal finnes der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for ti's skyld.
12Men hun svarte ham: "Nei, min bror, ikke tvang meg; for ingen slik ting må gjøres i Israel: gjør ikke denne galskapen."
3Og han sa: Min Herre, hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, må du ikke forlate din tjener, vær så snill.
17Og Herren sa: Skal jeg skjule for Abraham det jeg nå gjør;