1 Mosebok 29:9
Og mens han fortsatt talte med dem, kom Rachel med farens sauer; for hun passet dem.
Og mens han fortsatt talte med dem, kom Rachel med farens sauer; for hun passet dem.
Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med farens sauer, for hun passet dem.
Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med småfeet som tilhørte hennes far, for hun var gjeter.
Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med flokken som tilhørte faren hennes, for hun var gjeter.
Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med sin fars sauer, for hun var gjeter.
Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med sauene som tilhørte hennes far, for hun hadde tilsyn med dem.
Mens han snakket med dem, kom Rakel med sauene til sin far, for hun gjette dem.
Mens han enda snakket med dem, kom Rakel med sauene, som tilhørte hennes far, for hun var gjeter.
Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med farens sauer, for hun tok seg av dem.
Og mens han fortsatt snakket med dem, kom Rachel med sin fars sauer, for hun passet dem.
Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med farens sauer, for hun tok seg av dem.
Mens han snakket med dem, kom Rakel med sauene til faren sin, for hun var gjeter.
While he was still speaking with them, Rachel came with her father’s sheep, for she was a shepherdess.
Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med sauene sine, for hun var en gjeter.
Medens han endnu talede med dem, da kom Rachel med Faarene, som vare hendes Faders; thi hun vogtede (dem).
And while he yet spake with them, Rachel came with her father's sheep: for she kept them.
Mens han snakket med dem, kom Rakel med sin fars sauer, for hun gjette dem.
And while he was still speaking with them, Rachel came with her father's sheep, for she tended them.
Mens han ennå snakket med dem, kom Rachel med farens sauer, for hun gjette dem.
Mens han fortsatt snakket med dem, kom Rachel med sauene som tilhørte hennes far, for hun var gjeter.
Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med sin fars sauer, for hun voktet dem.
Mens han snakket med dem, kom Rakel med farens sauer, for hun tok seg av dem.
Whyle he yet talked with the Rahel came with hir fathers shepe for she kepte them.
Whyle he yet talked with them, Rachel came with hir fathers shepe, for she kepte ye shepe.
While he talked with them, Rahel also came with her fathers sheepe, for she kept them.
Whyle he yet talked with them, Rachel came with her fathers sheepe: for she kept them.
¶ And while he yet spake with them, Rachel came with her father's sheep: for she kept them.
While he was yet speaking with them, Rachel came with her father's sheep, for she kept them.
He is yet speaking with them, and Rachel hath come with the flock which her father hath, for she `is' shepherdess;
While he was yet speaking with them, Rachel came with her father's sheep. For she kept them.
While he was yet speaking with them, Rachel came with her father's sheep; for she kept them.
While he was still talking with them, Rachel came with her father's sheep, for she took care of them.
While he was yet speaking with them, Rachel came with her father's sheep, for she kept them.
While he was still speaking with them, Rachel arrived with her father’s sheep, for she was tending them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Og det skjedde, da Jacob så Rachel, Laban sin mors bror, og sauene hans, at Jacob gikk nærmere, rullet steinen fra brønnens åpning, og vannet flokken.
11Og Jacob kysset Rachel, og løftet sin stemme og gråt.
12Og Jacob fortalte Rachel at han var hennes fars bror, og at han var Rebekkas sønn; og hun løp og fortalte sin far.
13Og da Laban hørte nyheten om sin søsters sønn Jacob, løp han for å møte ham, klemte ham, kysset ham, og førte ham til sitt hus. Og han fortalte Laban alt dette.
5Og han sa til dem: Kjenner dere Laban, Nahors sønn? Og de sa: Vi kjenner ham.
6Og han sa til dem: Har han det bra? De svarte: Ja, han har det bra; og se, hans datter Rachel kommer med sauene.
7Og han sa: Se, det er ennå høylys dag; det er ikke tid for å samle dyrene. Vann sauene, og gå og gi dem føde.
8Og de sa: Vi kan ikke, før alle flokkene er samlet, og før vi ruller steinen vekk fra brønnens åpning; så kan vi vanne sauene.
1Så Jacob fortsatte på sin reise og kom til landet til østfolkene.
2Og han så, og se, det var en brønn i marken, og der lå det tre flokker med sauer ved den; for de vannet sauene fra den brønnen, og en stor stein var lagt på brønnens åpning.
3Og dit var alle flokkene samlet; de rullet steinen vekk fra brønnens åpning, vannet sauene, og la steinen tilbake på brønnens åpning.
4Så sendte Jakob bud og kalte på Rakel og Lea til marken hvor flokkene hans beitet.
18Og han tok med seg all sin buskap og alt sitt gods som han hadde fått, for å dra tilbake til sin far, Isak, i Kanaan.
19Og Laban gikk for å klippe sauene sine; og Rakel stjal de husgudene som tilhørte hennes far.
27Fullfør uken hennes, så vil vi gi deg Rachel også for den tjenesten du skal utføre hos meg i syv år til.
28Og Jacob gjorde slik, og fullførte uken hennes; og han ga ham Rachel, sin datter, til kone også.
29Og Laban gav til Rachel, sin datter, Bilhah, sin tjenestepike, til hennes medhjelper.
30Og han gikk også inn til Rachel, og han elsket Rachel mer enn Leah, og tjente ham syv år til.
16Og Laban hadde to døtre: navnet på den eldste var Leah, og navnet på den yngste var Rachel.
17Leah hadde svakøyde; men Rachel var vakker og tiltrekkende.
18Og Jacob elsket Rachel; og han sa: Jeg vil tjene deg i syv år for Rachel, din yngre datter.
19Og Laban sa: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann; bli hos meg.
20Og Jacob tjente syv år for Rachel; og de var for ham som bare noen få dager, på grunn av kjærligheten han hadde til henne.
29Og Rebekka hadde en bror, og hans navn var Laban: Laban løp ut til mannen ved brønnen.
30Og det skjedde, da han så øreringen og armbåndene på søsterens hender, og da han hørte ordene til Rebekka, hans søster, som sa, Slik sa mannen til meg; så kom han til mannen; og, se, han sto ved kamelene ved brønnen.
32Og hvem helst du finner dine guder, må han ikke leve; foran våre brødre, se hva som er ditt med meg og ta det. For Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33Og Laban gikk inn i Jakobs telt, og inn i Leas telt, og inn i de to tjenestepikernes telt; men han fant dem ikke. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.
34Men Rakel hadde tatt bildene og lagt dem i kamelutstyret sitt og satt på dem. Og Laban lette i hele teltet, men fant dem ikke.
15Og det skjedde at før han hadde sluttet å tale, se, Rebekka kom ut, som var født av Betuel, sønnen til Milka, kona til Nahor, Abrahams bror, med krukken sin på skulderen.
25Så innhentet Laban Jakob. Nå hadde Jakob slått leir i fjellet; og Laban sammen med sine brødre slo leir i fjellet Gilead.
45Og før jeg hadde sluttet å tale i mitt hjerte, se, Rebekka kom ut med krukken sin på skulderen; hun gikk ned til brønnen og tok vann: jeg sa til henne, La meg få drikke, jeg ber deg.
38Og han satte stengene som han hadde skrellet, foran flokkene i vannkaret når flokkene kom for å drikke, så de skulle bli gravide når de kom for å drikke.
39Og flokkene ble gravide foran stengene og fødte bukkene som var stripe og flekkete.
23Og det skjedde om kvelden at han tok Leah, sin datter, og førte henne til ham; og han gikk inn til henne.
24Og Laban ga sin datter Leah Zilpah, sin tjenestepike, som hennes medhjelper.
42Men når dyrene ble svake, satte han dem ikke der; så ble de svake Labans, og de sterke Jakobs.
14Og Rakel og Lea svarte og sa til ham: Er det noe arv igjen i vår fars hus?
25Da Rachel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «Send meg bort, så jeg kan dra til min egen plass og til mitt land.»
16Og de dro fra Betel; det var bare en kort vei til Efrath; da fødte Rakel, og hun hadde store smerter.
3Og hun sa: «Se, min tjenerinne Bilha, gå inn til henne, så hun kan føde i mitt sted, så jeg også kan få barn gjennom henne.»
29Og han sa til ham: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan din fe var hos meg.»