1 Mosebok 3:20
Adam kalte sin kones navn Eva, fordi hun var mor til alle levende.
Adam kalte sin kones navn Eva, fordi hun var mor til alle levende.
Adam ga sin hustru navnet Eva, fordi hun var mor til alle som lever.
Mannen ga sin kone navnet Eva, for hun ble mor til alle som lever.
Adam gav sin kone navnet Eva, for hun ble mor til alle som lever.
Adam kalte sin kvinne Eva, for hun ble mor til alle levende.
Adam kalte sin kones navn Eva, for hun ble mor til alle som lever.
Adam ga sin hustru navnet Eva, for hun ble mor til alle som lever.
Og mannen ga sin hustru navnet Eva, for hun ble mor til alle som lever.
Adam kalte sin hustrus navn Eva, for hun ble mor til alle som lever.
Adam kalte sin kone for Eva, for hun ble alle levende menneskers mor.
Adam kalte sin hustrus navn Eva, for hun ble mor til alle som lever.
Adam ga sin hustru navnet Eva, fordi hun ble mor til alle levende.
Adam named his wife Eve because she would become the mother of all the living.
Adam ga sin kone navnet Eva, for hun ble mor til alle som lever.
Og Adam kaldte sin Hustrues Navn Eva; thi hun selv var alle Levendes Moder.
And Adam called his wife's name Eve; because she was the mother of all living.
Adam ga sin kone navnet Eva, for hun ble mor til alle som lever.
And Adam called his wife's name Eve, because she was the mother of all living.
Mannen kalte sin kone Eva, for hun ble mor til alle som lever.
Mannen kalte sin kone Eva, fordi hun ble mor til alle som lever.
Mannen kalte sin kones navn Eva, fordi hun ble mor til alle levende.
Mannen kalte sin hustru Eva, fordi hun ble mor til alle som lever.
And Ada called his wyfe Heua because she was the mother of all that lyveth
And Adam called his wyfe Heua, because she is the mother of all lyuynge.
(And the man called his wiues name Heuah, because she was the mother of all liuing)
And Adam called his wyfes name Heua, because she was the mother of all lyuyng.
¶ And Adam called his wife's name Eve; because she was the mother of all living.
The man called his wife Eve, because she was the mother of all living.
And the man calleth his wife's name Eve: for she hath been mother of all living.
And the man called his wife's name Eve; because she was the mother of all living.
And the man called his wife's name Eve; because she was the mother of all living.
And the man gave his wife the name of Eve because she was the mother of all who have life.
The man called his wife Eve, because she was the mother of all living.
The man named his wife Eve, because she was the mother of all the living.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Og HERREN Gud sa: Det er ikke godt for mennesket å være alene; jeg vil lage en hjelp for ham.
19Og ut av jorden formet HERREN Gud hvert dyr på marken og hver fugl i luften; og han førte dem til Adam for å se hva han ville kalle dem. Hva enn Adam kalte hver levende skapning, det var navnet på den.
20Og Adam ga navn til alt levende, til fugler i luften og til dyrene på marken; men for Adam ble det ikke funnet en hjelp som passet for ham.
21Og HERREN Gud fikk Adam til å sove dypt, og han tok en av ribbeina hans og lukket igjen huden.
22Og ribbeinet som HERREN Gud hadde tatt fra mannen, formet han til en kvinne og brakte henne til mannen.
23Og Adam sa: Dette er nå bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles kvinne, for hun ble tatt ut av mannen.
24Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og bli ett med sin kone, og de skal være ett kjød.
25Og de var begge nakne, mannen og hans kone, og de skammet seg ikke.
21HERREN Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone og kledde dem.
22Gud sa: Se, mennesket har blitt som oss, og kan kjenne forskjell på godt og ondt. Nå må han ikke strekke ut hånden og ta av livets tre og spise av det, og leve evig.
23Derfor sendte HERREN Gud ham bort fra Edens hage for å bearbeide jorden han var tatt fra.
16Til kvinnen sa han: Jeg vil sterkt øke smerten ved fødsel; i smerte skal du føde barn. Din lengsel skal være til din mann, og han skal herske over deg.
17Til Adam sa han: Fordi du lyttet til din kone og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, er jorden forbannet. I sorg skal du arbeide med den alle dine livs dager.
1Adam var sammen med sin kone Eva, og hun ble gravid og fødte Kain. Og hun sa: 'Jeg har fått en sønn fra Herren.'
25Adam var sammen med sin kone igjen, og hun fødte en sønn og kalte ham Set: 'For Gud har gitt meg en annen sønn i stedet for Abel, som Kain drepte.'
13For Adam ble skapt først, deretter Eva.
14Og Adam ble ikke forført, men kvinnen, som ble forført, falt i overtredelse.
1Dette er boken om Adams etterkommere. Den dagen Gud skapte mennesket, skapte han det i sitt bilde;
2Han skapte dem som mann og kvinne, velsignet dem, og kalte han dem Adam den dagen de ble skapt.
3Og Adam levde i hundre og tretti år og fikk en sønn som lignet på seg selv; han kalte ham Seth.
4Adams dager etter Seths fødsel var åtte hundre år, og han fikk sønner og døtre.
5Alle dagene Adam levde var ni hundre og tretti år gammel; han døde.
11Og Han sa: Hvem har sagt deg at du var naken? Har du spist av treet som jeg befalte deg ikke å spise av?
12Mannen sa: Kvinnen du ga meg, hun ga meg frukt av treet, og jeg spiste.
13Og Gud sa til kvinnen: Hva har du gjort? Kvinnen sa: Slangen lurte meg, og jeg spiste.
19Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød til du vender tilbake til jorden, for du er tatt av støv. For støv er du, og til støv skal du bli.
6Og da kvinnen så at treet var godt å spise av, og at det var vakkert for øynene, og et tre som hun ønsket å få visdom fra, tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin som var med henne, og han spiste.
7Da ble begge deres øyne åpnet, og de forsto at de var nakne. Så sydde de sammen fikentreblader og laget seg belter.
9Men HERREN Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
17Kain var sammen med sin kone, og hun ble gravid og fødte Enoch. Kain bygde en by og ga den navnet Enoch, etter sin sønn.
15Og HERREN Gud tok mennesket og satte ham i hagen i Eden for å ta vare på den.
27Så Gud skapte mennesket i sitt eget bilde, i Guds bilde skapte han det; mann og kvinne skapte han dem.
28Og Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare, bli mange, fyll jorden og hersk over den.
1Adam, Set, Enos,
7Og Gud pustet livets ånd inn i neseborene hans, og mennesket ble en levende skapning.
2Og kvinnen sa til slangen: Vi kan spise frukten av trærne i hagen.
45Og slik er det skrevet: Den første mannen Adam ble til en levende sjel; den siste Adam ble til en livgivende ånd.
5Og sa: For denne grunnen skal en mann forlate far og mor, og holde seg til sin kvinne, og de to skal bli ett kjøtt?