1 Mosebok 32:26

Norsk King James

Og han sa: La meg gå, for daggryet bryter. Og han sa: Jeg vil ikke la deg gå, med mindre du velsigner meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Hos 12:4 : 4 Ja, han hadde makt over engelen og seiret: han gråt og ba om nåde, og han fant ham i Betel, og der talte han med oss.
  • Sal 115:12-13 : 12 HERREN har vært oppmerksom på oss; han vil velsigne oss; han vil velsigne Israels hus, og Aarons hus. 13 Han vil velsigne dem som frykter HERREN, både små og store.
  • Høys 3:4 : 4 Det var bare en kort stund jeg gikk forbi dem, men jeg fant ham som min sjel elsker: jeg holdt ham, og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, og inn i kammeret til henne som fødte meg.
  • 1 Krøn 4:10 : 10 Jabez ropte til Israels Gud og sa: Måtte du virkelig velsigne meg, utvide min grense, og la din hånd være med meg, og beskytte meg fra ondskap slik at det ikke må gjøre meg bedrøvet! Gud ga ham det han ba om.
  • Sal 67:1 : 1 Gud, vær nådig mot oss og velsign oss; la ditt ansikt skinne over oss; Selah.
  • Luk 18:1-7 : 1 Og han talte en lignelse til dem med det formål at menneskene alltid skal be og ikke bli motløse; 2 Han sa, Det var en dommer i en by som verken fryktet Gud eller hadde respekt for mennesker. 3 Og det var en enke i den byen; hun kom til ham og sa, Hev min sak mot min motstander. 4 Og han ville ikke i lang tid; men etterhvert sa han til seg selv, Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke respekterer mennesker, 5 Likevel fordi denne enken plager meg, vil jeg gi henne rett, slik at hun ikke plager meg. 6 Og Herren sa, Hør hva den urettferdige dommeren sier. 7 Og skal ikke Gud gi rett til sine utvalgte som roper til ham dag og natt, selv om han er tålmodig med dem?
  • 2 Kor 12:8-9 : 8 For denne saken ba jeg Herren tre ganger om at den måtte fjernes fra meg. 9 Og han sa til meg: Min nåde er nok for deg; for min styrke er gjort fullkommen i svakhet. Derfor vil jeg gjerne rose meg i mine svakheter, så Kristi kraft kan hvile over meg.
  • Hebr 5:7 : 7 I de dager da han ba med sterk gråt og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, ble han hørt fordi han fryktet.
  • Luk 24:28-29 : 28 Og de nærmet seg landsbyen de skulle til; og han syntes å ville gå videre. 29 Men de ba ham: Bli hos oss, for det er mot kveld, og dagen er snart omme. Så gikk han inn for å bli hos dem.
  • Rom 8:37 : 37 Nei, i alle disse tingene er vi mer enn seiersherrer gjennom ham som elsket oss.
  • 1 Kor 15:58 : 58 Derfor, mine kjære brødre, stå faste, uforanderlige, alltid rike på Herrens arbeid, så mye som dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.
  • Sal 67:6-7 : 6 Da skal jorden gi sin frukt; og Gud, vår egen Gud, skal velsigne oss. 7 Gud skal velsigne oss; og jordens ytterste deler skal frykte ham.
  • 2 Mos 32:10 : 10 La meg nå være i fred, så jeg kan la min vrede blusse opp mot dem, og så jeg kan utslette dem; men jeg vil gjøre deg til et stort folk."
  • 5 Mos 9:14 : 14 La meg være, så jeg kan ødelegge dem og slette deres navn fra under himmelen; og jeg vil gjøre deg til et folk som er mektigere og større enn dem.
  • Høys 7:5 : 5 Hodet ditt er som Karmel, og håret ditt som purpur; kongen er betatt av din skjønnhet.
  • Jes 45:11 : 11 Så sier Herren, den Hellige av Israel, og hans Skaper: Spør meg om ting som kommer angående mine sønner, og om verkene av mine hender; befalt meg.
  • Jes 64:7 : 7 Og det finnes ingen som kaller på ditt navn, ingen som reiser seg for å søke deg; for du har skjult ditt ansikt for oss, og har fortært oss på grunn av våre misgjerninger.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    27Og han sa til ham: Hva er ditt navn? Og han sa: Jakob.

    28Og han sa: Ditt navn skal ikke lenger kalles Jakob, men Israel; for som en Prins har du makt med Gud og med mennesker, og har overvunnet.

    29Og Jakob spurte ham og sa: Si meg, vær så snill, hva er ditt navn? Og han sa: Hvorfor spør du meg om mitt navn? Og han velsignet ham der.

    30Og Jakob kalte stedet Peniel; for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er bevart.

    31Og da han krysset over Penuel, steget solen opp over ham, og han haltet på hoften.

    32Derfor spiser Israels barn ikke av senen som krympet, som er på hoftelåsen, fremdeles i dag: fordi han berørte hoftelåsen til Jakob i den senen som krympet.

  • 83%

    22Og han sto opp den natten, og tok sine to koner, og sine to kvinnelige tjenere, og sine elleve sønner, og krysset over elven Jabbok.

    23Og han tok dem og sendte dem over bekken, og sendte over det han hadde.

    24Og Jakob ble igjen alene; og det kom en mann og kjempet med ham til daggry.

    25Og da han så at han ikke kunne overvinne ham, berørte han hoftelåsen hans; og hoftelåsen til Jakobs lår ble ut av ledd, mens han kjempet med ham.

  • 72%

    35Og han sa: Din bror kom med list, og har tatt bort din velsignelse.

    36Og han sa: Er ikke han riktig kalt Jakob? For han har bedratt meg disse to gangene: han tok min førstefødselsrett; og se, nå har han tatt bort min velsignelse. Og han sa: Har du ikke reservert en velsignelse for meg?

  • 71%

    9Og Gud viste seg for Jakob igjen da han kom ut fra Padan-Aram, og velsignet ham.

    10Og Gud sa til ham: Ditt navn er Jakob; du skal ikke lenger kalles Jakob, men Israel skal være ditt navn; og han kalte ham Israel.

  • 70%

    26«Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, og la meg dra, for du vet hvilke tjenester jeg har gjort for deg.»

    27Og Laban sa til ham: «Vær så snill, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli her; for jeg har lært av erfaring at Herren har velsignet meg på grunn av deg.»

  • 69%

    3Han grep sin bror ved hælen i livmoren, og ved sin styrke fikk han makt med Gud.

    4Ja, han hadde makt over engelen og seiret: han gråt og ba om nåde, og han fant ham i Betel, og der talte han med oss.

  • 42Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaks Gud hadde vært med meg, så ville du uten tvil ha sendt meg bort tomhendt.

  • 69%

    10Men Jakob sa: Nei, vær så snill, hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, ta imot min gave fra meg; for jeg har sett ansiktet ditt som om jeg har sett Guds ansikt, og du har vist meg velvilje.

    11Ta, vær så snill, min velsignelse som jeg har brakt til deg; Gud har handlet med nåde mot meg, og jeg har nok. Og han presset ham, og han tok imot den.

    12Og han sa: La oss fortsette reisen, og jeg vil lede an.

  • 15Og Esau sa: La meg nå etterlate noen av menneskene som er med meg. Jakob svarte: Hva er vitsen med det? La meg finne nåde i dine øyne.

  • 68%

    15Og se, jeg er med deg, og vil bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet; for jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har talt til deg om.

    16Og Jakob våknet av sin søvn og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.

  • 31Og han sa: «Hva skal jeg gi deg?» Og Jakob sa: «Du skal ikke gi meg noe; hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg på nytt gjete og ta vare på flokken din.»

  • 56Og de svarte, Hinder meg ikke; for Herren har fått min vei til å lykkes; send meg av sted så jeg kan gå til min herre.

  • 68%

    29Det er i min makt å skade dere; men deres fars Gud talte til meg i natt, og sa: Vær forsiktig så du ikke snakker til Jakob verken godt eller ondt.

    30Og nå, selv om du vil dra fordi du lengter etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine husguder?

  • 9Og Jakob sa: Å Gud av min far Abraham, og Gud av min far Isak, Herren som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og til din slekt, og jeg vil gjøre godt mot deg:

  • 23Og du skal si til Farao: Slik sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte. La min sønn gå, så han kan tjene meg; og hvis du nekter å la ham gå, se, jeg vil slå ned din sønn, din førstefødte.

  • 55Og tidlig om morgenen reiste Laban seg, kysset sine sønner og døtre, og velsignet dem; og Laban dro, og reiste seg til sitt sted.

  • 32Ta også med dere flokker og storfe, slik som dere har sagt, og dra av sted; og velsign meg også.

  • 16Engelen som frelste meg fra alt ondt, velsigne guttene; og la mitt navn bli kalt over dem, og navnet til mine fedre Abraham og Isak; og la dem vokse til en stor folkeskar midt blant jorden.

  • 2Og Gud talte til Israel i drømmer om natten, og sa: Jakob, Jakob. Og han svarte: Her er jeg.

  • 24Og HERREN viste seg for ham samme natt og sa: Jeg er Gud for Abraham, din far; frykt ikke, for jeg er med deg, og vil velsigne deg og gjøre ditt avkom tallrikt for min tjener Abrahams skyld.

  • 31Og Jakob sa: Selg meg i dag din førstefødselsrett.

  • 38Og Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, min far. Og Esau løftet stemmen sin og gråt.

  • 26Og den første kom ut rød, som et hårete plagg; og de kalte ham Esau.

  • 31Og han sa: Forlat oss ikke, jeg ber deg; for siden du vet hvordan vi skal leire her i ørkenen, kan du være våre øyne.

  • 11Frelst meg, ber jeg deg, fra min brors hånd, fra Esau; for jeg frykter ham, i frykt for at han vil komme og angripe meg, sammen med moren og barna.

  • 10Og Jakob velsignet farao og gikk ut fra farao.

  • 2For hvis du nekter å la dem gå og holder dem tilbake,

  • 13Jeg er Gud i Betel, der du salvet søylen og der du avla et løfte til meg: nå stå opp, dra bort fra dette landet og vend tilbake til din slekt.

  • 13Og Balaam sto opp om morgenen og sa til Balaks prinser: Dra tilbake til deres land, for Herren nekter å gi meg lov til å dra med dere.