1 Mosebok 33:9
Og Esau sa: Jeg har nok, broren min; behold det du har til deg selv.
Og Esau sa: Jeg har nok, broren min; behold det du har til deg selv.
Esau sa: Jeg har nok, min bror; behold det du har for deg selv.
Esau sa: Jeg har nok, min bror. La det du har, være ditt.
Esau sa: Jeg har nok, min bror. Behold det du har.
Esau sa: «Jeg har mer enn nok, min bror. Ta med deg det du har med deg.»
Esau sa: Jeg har nok, min bror; behold det du har for deg selv.
Esau sa: Jeg har mye; behold det som er ditt, min bror.
Esau sa: 'Jeg har nok, bror. La det som er ditt, være ditt.'
Esau sa: Jeg har nok, min bror; behold det du har.
Esau sa: «Jeg har nok, min bror; behold det du har for deg selv.»
Esau sa: Jeg har nok, min bror; behold det du har.
Esau sa: "Jeg har nok, min bror. La det som er ditt bli ditt."
But Esau said, 'I already have plenty, my brother. Keep what you have for yourself.'
Men Esau sa: «Jeg har nok, min bror; behold det du har.»
Og Esau sagde: Jeg har Meget; min Broder, behold du, hvad dit er.
And Esau said, I have enough, my brother; keep that thou hast unto thyself.
Esau sa: «Jeg har nok, min bror; behold det du har for deg selv.»
And Esau said, I have enough, my brother; keep what you have for yourself.
Esau sa: "Jeg har nok, min bror; la det du har være ditt."
Esau sa: 'Jeg har rikelig, min bror, la det du har være ditt.'
Esau sa, Jeg har nok, min bror; behold det du har.
Men Esau sa: Jeg har nok; behold det som er ditt, min bror, for deg selv.
And Esau sayde: I haue ynough my brother kepe that thou hast vnto thy silf.
Esau sayde: I haue ynough my brother, kepe that thou hast.
And Esau said, I haue ynough, my brother: keepe that thou hast to thy selfe.
And Esau saide: I haue inough my brother, kepe that thou hast vnto thy selfe.
And Esau said, I have enough, my brother; keep that thou hast unto thyself.
Esau said, "I have enough, my brother; let that which you have be yours."
And Esau saith, `I have abundance, my brother, let it be to thyself that which thou hast.'
And Esau said, I have enough, my brother; let that which thou hast be thine.
And Esau said, I have enough, my brother; let that which thou hast be thine.
But Esau said, I have enough; keep what is yours, my brother, for yourself.
Esau said, "I have enough, my brother; let that which you have be yours."
But Esau said,“I have plenty, my brother. Keep what belongs to you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Men Jakob sa: Nei, vær så snill, hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, ta imot min gave fra meg; for jeg har sett ansiktet ditt som om jeg har sett Guds ansikt, og du har vist meg velvilje.
11Ta, vær så snill, min velsignelse som jeg har brakt til deg; Gud har handlet med nåde mot meg, og jeg har nok. Og han presset ham, og han tok imot den.
15Og Esau sa: La meg nå etterlate noen av menneskene som er med meg. Jakob svarte: Hva er vitsen med det? La meg finne nåde i dine øyne.
16Så Esau vendte tilbake den dagen på sin vei til Seir.
30Og Esau sa til Jakob: "Vær så snill og gi meg noe av den røde gryten; for jeg er utslitt. Derfor fikk han navnet Edom."
31Og Jakob sa: Selg meg i dag din førstefødselsrett.
32Og Esau sa: Se, jeg er i ferd med å dø; og hva nytte vil denne førstefødselsretten være for meg?
33Og Jakob sa: "Sverge til meg i dag!" Og han sverget til ham, og han solgte sin førstefødselsrett til Jakob.
34Så ga Jakob Esau brød og linsegryte; han spiste og drakk, og deretter reiste han seg og gikk; slik foraktet Esau sin førstefødselsrett.
33Og Isak skalv sterkt og sa: Hvem? Hvor er han som har tatt viltkjøtt og brakt det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og jeg har velsignet ham? Ja, og han skal bli velsignet.
34Og da Esau hørte ordene til sin far, ropte han med en stor og bitter klage og sa til sin far: Velsign meg, også meg, min far.
35Og han sa: Din bror kom med list, og har tatt bort din velsignelse.
36Og han sa: Er ikke han riktig kalt Jakob? For han har bedratt meg disse to gangene: han tok min førstefødselsrett; og se, nå har han tatt bort min velsignelse. Og han sa: Har du ikke reservert en velsignelse for meg?
37Og Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har gjort ham til din herre, og alle hans brødre har jeg gitt ham til tjenere; og med korn og vin har jeg opprettholdt ham: og hva skal jeg gjøre nå med deg, min sønn?
38Og Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, min far. Og Esau løftet stemmen sin og gråt.
39Og Isak, hans far, svarte og sa til ham: Se, din bolig skal være jordens fedme, og himmelens dugg ovenfra;
8Og han sa: Hva mener du med alle disse flokkene jeg møtte? Jakob svarte: Disse er sendt for å finne nåde i din herres øyne.
41Og Esau hatet Jakob på grunn av velsignelsen som hans far hadde velsignet ham med: og Esau sa i sitt hjerte: Dager med sorg for min far er nær; så vil jeg drepe min bror Jakob.
30For det var lite du hadde før jeg kom, og det har nå økt til en mengde; og Herren har velsignet deg siden jeg kom; og nå, når skal jeg sørge for mitt eget hus også?»
31Og han sa: «Hva skal jeg gi deg?» Og Jakob sa: «Du skal ikke gi meg noe; hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg på nytt gjete og ta vare på flokken din.»
30Og det skjedde, så snart Isak hadde fullført velsignelsen over Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra Isak, sin far, at Esau, hans bror, kom inn fra sin jakt.
31Og han hadde også laget velsmakende mat og brakt det til sin far, og sa til sin far: La min far reise seg og spise av sin sons viltkjøtt, så din sjel kan velsigne meg.
19Og Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du ba meg om: reise deg, vær så snill, sett deg ned og spis av mitt viltkjøtt, så min sjel kan velsigne deg.
5Bland dere ikke med dem, for jeg vil ikke gi dere av deres land, ikke så mye som en fot; fordi jeg har gitt fjellet Seir til Esau som eiendom.
13Og han overnattet der samme natt; og tok av det som kom til hans hånd, en gave til Esau sin bror.