1 Mosebok 4:5
men på Kain og hans offer hadde Han ikke respekt. Da ble Kain svært sint, og ansiktet hans ble trist.
men på Kain og hans offer hadde Han ikke respekt. Da ble Kain svært sint, og ansiktet hans ble trist.
men på Kain og offeret hans så han ikke med velvilje. Da ble Kain svært sint, og han ble nedslått.
men til Kain og hans offer så han ikke. Da ble Kain svært sint, og han senket blikket.
men til Kain og hans offergave så han ikke. Da ble Kain svært sint, og han ble nedslått.
Men til Kain og hans offer så han ikke med velvilje. Da ble Kain meget vred og fikk senkede blikk.
Men til Kain og hans offer så han ikke med velvilje. Og Kain ble meget sint, og hans ansikt falt.
Men til Kain og hans offer så han ikke. Da ble Kain veldig sint, og ansiktet hans ble mørkt.
men til Kain og hans gave så Han ikke med velvilje. Da ble Kain meget sint og så ned.
Men på Kain og hans offer så han ikke med samme velvilje. Dette gjorde Kain meget sint, og ansiktet hans mørknet.
Men til Kain og hans offergave var det ikke slik. Kain ble svært sint, og ansiktet hans sank.
Men på Kain og hans offer så han ikke med samme velvilje. Dette gjorde Kain meget sint, og ansiktet hans mørknet.
Men til Kain og hans offer så han ikke. Da ble Kain veldig sint, og ansiktet hans falt.
But He did not look with favor on Cain and his offering. So Cain became very angry, and his face was downcast.
men til Kain og hans offer så han ikke. Da ble Kain veldig sint, og ansiktet hans falt.
Men til Cain og til hans Offer saae han ikke; da blev Cain meget vred, og hans Ansigt falmede.
But unto Cain and to his offering he had not respect. And Cain was very wroth, and his countenance fell.
men på Kain og hans offer så han ikke med velvilje. Da ble Kain svært sint, og han senket hodet.
But for Cain and his offering he did not have respect. And Cain was very angry, and his countenance fell.
men han så ikke med velvilje på Kain og hans offer. Kain ble meget sint, og ansiktet hans mørknet.
men Kain og hans offer så han ikke på. Da ble Kain svært sint, og han senket blikket.
men Kains offer godtok han ikke. Da ble Kain veldig sint og så ned.
Men med Kain og hans offer hadde han ingen glede. Kain ble sint, og ansiktet ble trist.
but unto Cain and to his offering he had not respect. And Cain was very wroth, and his countenance fell.
But unto Cain and to his offering he had not respect. And Cain was very wroth, and his countenance fell.
but vnto Cain and vnto his offrynge looked he not. And Cain was wroth exceadingly and loured.
but vnto Cain and his offerynge he loked not. Then was Cain exceadinge wroth, and his countenaunce chaunged.
But vnto Kain and to his offering he had no regarde: wherefore Kain was exceeding wroth, and his countenance fell downe.
But vnto Cain and to his offeryng he had no respect: for the whiche cause Cain was exceedyng wroth, and his countenaunce abated.
But unto Cain and to his offering he had not respect. And Cain was very wroth, and his countenance fell.
but he didn't respect Cain and his offering. Cain was very angry, and the expression on his face fell.
and unto Cain and unto his present He hath not looked; and it is very displeasing to Cain, and his countenance is fallen.
but unto Cain and to his offering he had not respect. And Cain was very wroth, and his countenance fell.
but unto Cain and to his offering he had not respect. And Cain was very wroth, and his countenance fell.
But in Cain and his offering he had no pleasure. And Cain was angry and his face became sad.
but he didn't respect Cain and his offering. Cain was very angry, and the expression on his face fell.
but with Cain and his offering he was not pleased. So Cain became very angry, and his expression was downcast.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Herren sa til Kain: 'Hvorfor er du sint, og hvorfor er ansiktet ditt dystert?'
7'Hvis du gjør det gode, vil du ikke bli akseptert? Men hvis du ikke gjør det gode, ligger synden ved døren. Den ønsker å ta deg, men du må herske over den.'
8Kain sa til sin bror Abel: 'La oss gå ut i markene.' Og mens de var der, angrep Kain sin bror Abel og drepte ham.
9Da sa Herren til Kain: 'Hvor er din bror Abel?' Han svarte: 'Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter?'
10Herren sa: 'Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.'
11Og nå er du forbannet og utstøtt fra jorden som har åpnet munnen sin for å ta imot din brors blod fra din hånd.
12Når du dyrker jorden, vil den ikke lenger gi deg sin kraft. Du skal være en flyktning og en omstreifer på jorden.
13Kain sa til Herren: 'Min straff er for tung å bære.'
14'Se, i dag driver du meg bort fra jorden, og jeg skal skjules for ditt ansikt. Jeg skal være en flyktning og en omstreifer på jorden, og det vil skje at alle som finner meg, vil drepe meg.'
15Men Herren sa til ham: 'Derfor, hvem som helst som dreper Kain, skal få hevn sju ganger.' Og Herren satte et merke på Kain, så ingen som fant ham skulle drepe ham.
16Så dro Kain bort fra Herrens nærhet og slo seg ned i landet Nod, øst for Eden.
2Senere fødte hun også hans bror Abel. Abel ble gjeter og passet sauene, mens Kain dyrket jorden.
3Etter en tid skjedde det at Kain brakte en offergave til Herren fra fruktene av marken.
4Abel brakte også en offergave av de førstefødte i flokken sin, og av fettet deres. Herren respekterte Abel og hans offer,
12Ikke som Kain, som var av den onde, og drepte sin bror. Og hvorfor drepte han ham? Fordi hans egne gjerninger var onde, men hans brors var rettferdige.
4Ved troen tilbød Abel Gud et bedre offer enn Kain, ved hvilket han fikk vitnesbyrd om at han var rettferdig; Gud vitnet om hans gaver, og ved dette taler han fortsatt, selv om han er død.
1Men det opprørte Jona dypt, og han var svært sint.
59Da Gud hørte dette, ble han vred, og hadde stor aversjon til Israel.
13Og dette har dere gjort igjen; dere dekker HERRENs alter med tårer, med gråt og høye rop, slik at han ikke lenger ser på deres offer eller tar imot det med velvilje.
18Ellers ser Herren det, og det blir ham til misbehag, og han vil trekke sin vrede tilbake fra ham.
15Moses ble svært sint og sa til Herren: 'Se ikke på deres offer; jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, eller skadet en av dem.'
19Da Herren så det, avskydde han dem, på grunn av sinne fra hans sønner og døtre.
17Derfor var synden til de unge mennene meget stor foran HERREN; for folk avskydde HERRENs offer.
17For på grunn av hans grådighet var jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg, og var vred, og han gikk frekt videre i sitt hjerte.
16Herrens vrede har delt dem; han vil ikke lenger se på dem: de hadde ikke respekt for prestene; de viste ikke nåde mot de eldre.
5Og da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble Haman fylt med raseri.
4Og da brødrene så at faren deres elsket ham mer enn alle sine brødre, hatet de ham, og kunne ikke snakke vennlig til ham.
29Hvorfor forakter dere mitt offer og min gave, som jeg har befalt i min bolig; og ære deres sønner mer enn meg, for å gjøre dere fete med det beste av alle brennoffere fra mitt folk Israel?
17For dere vet hvordan at senere, da han ville arve velsignelsen, ble han avvist; for han fant ikke noe rom for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
24Hvis Kain skal hevnes sju ganger, skal Lamek hevnes syttisju ganger.
6I brennofre og ofre for synd har du ikke hatt glede.