1 Mosebok 42:28
Og han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt gitt tilbake; se, de er allerede i sekken min! Og hjertet deres sviktet dem, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er dette som Gud har gjort mot oss?
Og han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt gitt tilbake; se, de er allerede i sekken min! Og hjertet deres sviktet dem, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er dette som Gud har gjort mot oss?
Han sa til brødrene sine: Pengene mine er lagt tilbake; se, de er i sekken min! Da sank hjertet i dem, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?
Han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt gitt tilbake! Se, de er i sekken min. Da sank hjertet i dem, og skjelvende sa de til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?
Han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt lagt tilbake, og se, de er i sekken min! Da sviktet motet deres, og skjelvende sa de til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?
Han sa til brødrene sine: 'Mine penger er blitt tilbakegitt; se, de ligger her i sekken min!' Da sank hjertene deres, og de rystet og sa til hverandre: 'Hva er det Gud har gjort med oss?'
Han sa til sine brødre: Mine penger er gitt tilbake; se, de er i sekken min! Da smeltet hjertene deres, og de var redde mens de sa til hverandre: Hva har Gud gjort mot oss?
Han sa til sine brødre: "Pengene mine er kommet tilbake! Se, de er i sekken min!" De mistet motet og ble redde, og spurte hverandre: "Hva har Gud gjort mot oss?"
28 Han sa til sine brødre: Pengene mine er tilbake, se, det ligger i sekken min! Og hjertene deres sank, og de så redde på hverandre og sa: Hva har Gud gjort mot oss?
Han sa til brødrene sine: Pengene mine er tilbakebetalt. Se, de er til og med i sekken min. Deres hjerte sank, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er dette Gud har gjort mot oss?
Han sa til brødrene sine: Pengene mine er tilbakebetalt. Se, de er til og med i sekken min. Deres hjerte sank, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er dette Gud har gjort mot oss?
Han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt lagt tilbake – her i sekken! Da mistet hjertene deres motet, og skjelvende sa de til hverandre: Hva er dette Gud har gjort mot oss?
He said to his brothers, 'My money has been returned! Look, it is here in my sack.' Their hearts sank, and trembling, they turned to one another, saying, 'What is this that God has done to us?'
Han sa til sine brødre: Pengene mine er blitt lagt tilbake, her er de i sekken min! Da sank deres hjerter, og de skjelvet og sa til hverandre: Hva er dette Gud har gjort mot oss?
Og han sagde til sine Brødre: Mine Penge ere komne igjen, og see, de ere ogsaa i min Pose; da faldt deres Mod, og de forskrækkedes imellem hverandre og sagde: Hvorfor haver Gud gjort os dette?
And he said unto his brethren, My money is restored; and, lo, it is even in my sack: and their heart failed them, and they were afraid, saying one to another, What is this that God hath done unto us?
Han sa til brødrene sine: Mine penger er blitt tilbakebetalt; ja, det ligger i sekken min. Da mistet de motet og kvapp av redsel og sa til hverandre: Hva er dette som Gud har gjort mot oss?
And he said to his brothers, My money is restored; and, lo, it is even in my sack: and their hearts failed them, and they were afraid, saying one to another, What is this that God has done to us?
Han sa til brødrene sine: "Pengene mine er gitt tilbake! Se, de er i sekken min." Da ble de redde og skjelvende sa de til hverandre: "Hva er dette Gud har gjort mot oss?"
Og han sier til sine brødre: «Mine penger er lagt tilbake, se, de er i sekken min.» Da mistet de motet og skalv, og de sa til hverandre: «Hva er dette som Gud har gjort mot oss?»
Og han sa til sine brødre: Mine penger er blitt lagt tilbake; se, de er i sekken min! Da sviktet hjertet dem, og de sa skjelvende til hverandre: Hva er dette Gud har gjort mot oss?
Og han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt lagt tilbake; de er i sekken min; da ble deres hjerter fylt av frykt, og de sa til hverandre: Hva har Gud gjort med oss?
And he sayde vnto his brethren: my money is restored me agayne and is eue in my sackes mouth Than their hartes fayled them and were astoynyed and sayde one to a nother: how cometh it that God dealeth thus with us?
and sayde vnto his brethren: My money is restored me agayne: lo, it is in my sack. Then their hertes fayled them, and they were afrayed amonge them selues, and sayde: Wherfore hath God done this vnto vs?
Then he sayde vnto his brethren, My money is restored: for loe, it is euen in my sacke; their heart fayled them, and they were astonished, and sayde one to another, What is this, that God hath done vnto vs?
And he said vnto his brethren, my money is restored me agayne, for lo, it is euen in my sacke. And their heart fayled them, and they were astonyed, and sayd one to another, why hath God dealt thus with vs?
And he said unto his brethren, My money is restored; and, lo, [it is] even in my sack: and their heart failed [them], and they were afraid, saying one to another, What [is] this [that] God hath done unto us?
He said to his brothers, "My money is restored! Behold, it is even in my sack." Their hearts failed them, and they turned trembling one to another, saying, "What is this that God has done to us?"
and he saith unto his brethren, `My money hath been put back, and also, lo, in my bag:' and their heart goeth out, and they tremble, one to another saying, `What `is' this God hath done to us!'
And he said unto his brethren, My money is restored; and, lo, it is even in my sack: and their heart failed them, and they turned trembling one to another, saying, What is this that God hath done unto us?
And he said unto his brethren, My money is restored; and, lo, it is even in my sack: and their heart failed them, and they turned trembling one to another, saying, What is this that God hath done unto us?
And he said to his brothers, My money has been given back: it is in my bag; then their hearts became full of fear, and turning to one another they said, What is this which God has done to us?
He said to his brothers, "My money is restored! Behold, it is in my sack!" Their hearts failed them, and they turned trembling one to another, saying, "What is this that God has done to us?"
He said to his brothers,“My money was returned! Here it is in my sack!” They were dismayed; they turned trembling to one another and said,“What in the world has God done to us?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Og mannen, herre over landet, sa til oss: Jeg skal vite dette: La en av brødrene deres bli her hos meg, og ta mat for hungersnøden i husholdningen deres, og dra.
34Og bring den yngste broren til meg; da skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ekte menn; slik vil jeg la dere få broren deres tilbake, og dere skal få handle i landet.
35Og det skjedde at da de tømte sekkene sine, se, hver manns bunke med penger var i sekken hans; og da både de og faren deres så pengene, ble de redde.
36Og Jakob, faren deres, sa til dem: Dere har gjort meg uten barn: Josef er ikke, og Simeon er ikke, og dere vil ta Benjamin bort: alle disse tingene er imot meg.
29Og de kom til Jakob, sin far, i Kanaan, og fortalte ham alt som hadde skjedd med dem, og sa:
27Og da en av dem åpnet sekken for å gi eslen sin fôr på vertshuset, fikk han øye på pengene sine; for se, de var i sekken.
21Og det skjedde, da vi kom til vertshuset, åpnet vi sekkene våre, og se, hver manns penger var i munnen på sekken hans; våre penger var i full vekt, og vi har brakt det med oss tilbake."
22"Og vi har også brakt med oss dobbel betaling for å kjøpe mer mat; vi vet ikke hvem som har lagt pengene våre tilbake i sekkene."
23Han sa: "Fred være med dere, frykt ikke: deres Gud, og farens Gud, har gitt dere en gave i sekkene deres; jeg hadde pengene deres."
18Og mennene ble redde da de ble ført inn i Josefs hus; de sa: "Det er på grunn av pengene som var i sekkene våre den første gangen at vi blir brakt hit; han kan bruke det som en unnskyldning til å anklage oss og ta oss til slaveri."
7Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre dette? Gud forby at vi, dine tjenere, skulle gjøre noe slikt:
8Se, pengene vi fant i sekken, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land; hvordan skulle vi da ta sølv eller gull fra ditt hus?
24Og han snudde seg bort fra dem, og gråt; og han kom tilbake til dem igjen, og snakket med dem, og tok Simeon fra dem og bandt ham foran øynene deres.
25Så befalte Josef at sekkene deres skulle fylles med korn, og at hver manns penger skulle legges tilbake i sekken hans, og at de skulle få proviant for veien; og slik gjorde han med dem.
12"Ta med dobbel betaling; og pengene som ble sendt tilbake med sekkene deres, ta det med tilbake; kanskje var det en feil:"
1Og han befalte forvalteren i sitt hus og sa: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg pengene deres i sekken.
2Og legg min sølvkopp i munnen på den yngste sekk, sammen med hans penger for korn. Og han gjorde som Josef hadde sagt.
20Men bring den yngste broren til meg; da skal ordet deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og de gjorde slik.
21Og de sa til hverandre: Vi er virkelig skyldige mot vår bror, for vi så angsten i sjelen hans da han ba oss, og vi ville ikke høre; derfor har denne nød rammet oss.
14"Og Gud den Allmektige gi dere velvilje for mannen, så han kan sende bort broren deres og Benjamin. Hvis jeg mister barna mine, er jeg i en vanskelig situasjon."
15Mennene tok med seg gaven, og de hadde dobbel betaling i hånden, samt Benjamin; de reiste og dro til Egypt, og sto foran Josef.
7De svarte: "Mannen spurte oss nøye om hvordan det sto til med oss og om vår familie. Han sa: 'Lever faren deres fortsatt? Har dere en annen bror?' Vi forklarte ham alt; hvordan skulle vi vite at han ville si: 'Bring broren deres hit'?"
11Da skyndte de seg å ta ned hver sin sekk til jorden og åpnet hver sin sekk.
7Og Josef så sine brødre, og han kjente dem, men lot som han ikke kjente dem og talte strengt til dem; og han sa til dem: Hvor kommer dere fra? De svarte: Fra Kanaan for å kjøpe mat.
8Og Josef kjente igjen sine brødre, men de kjente ikke ham.
17Så skal dere si til Josef: Tilgi, jeg ber deg, de overtrampene brødrene dine har gjort, og deres synd; for de har gjort deg ondt; og nå ber vi deg, tilgi dem, for din fars Gud. Og Josef gråt da de talte til ham.
18Og brødrene hans gikk også bort og kastet seg ned for ham; og de sa: Se, vi er dine tjenere.
19Og Josef sa til dem: Frykt ikke; skulle jeg være i Guds sted?
3Og Josef sa til sine brødre: «Jeg er Josef; lever far min?» Men brødrene hans kunne ikke svare ham, for de fryktet ham.
4Og Josef sa til sine brødre: «Kom nærmere.» Og de kom nærmere. Og han sa: «Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.»
16For all rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn: nå, hva Gud har sagt til deg, gjør det.
2Da de hadde spist opp kornet de hadde brakt med seg fra Egypt, sa faren deres til dem: "Gå igjen og kjøp oss litt mat."
14Og Josef sa til dem: Dette sa jeg til dere, at dere er spioner.
15Og Josef sa til dem: Hva slags handling er dette dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg kan spå med sikkerhet?
15Og da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: Josef kan hate oss og vil helt sikkert hevne seg for alt det onde vi har gjort mot ham.
26Og de fortalte ham og sa: «Josef lever fortsatt, og han er guvernør over hele landet i Egypt.» Og Jakobs hjerte svant, for han kunne ikke tro det.
27Men de fortalte ham alle ordene til Josef, som han hadde sagt til dem; og da han så vognene som Josef hadde sendt for å hente ham, ble Jakobs ånd opplivet.