1 Mosebok 43:10
"For hvis vi ikke hadde ventet, ville vi nå ha returnert denne andre gangen."
"For hvis vi ikke hadde ventet, ville vi nå ha returnert denne andre gangen."
For hvis vi ikke hadde nølt, ville vi sannelig vært tilbake for andre gang nå.
Hadde vi ikke drøyd, kunne vi nå ha vært tilbake for annen gang.
For hadde vi ikke drøyet, kunne vi nå ha kommet tilbake for andre gang.
Hvis vi ikke hadde nølt, kunne vi nå ha vært tilbake to ganger.
For hvis vi ikke hadde nølt, kunne vi nå ha vært tilbake for andre gang.
Israel, deres far, sa til dem: Hvis det må være slik, gjør da dette: Ta av landets beste frukt i deres sekker og bring mannen en gave: litt balsam, litt honning, krydder, harpiks, dadler og mandler.
Hvis vi ikke hadde nølt, kunne vi nå ha vært tilbake igjen for andre gang.
For hvis vi ikke hadde nølt, kunne vi nå ha vært tilbake for andre gang.
For om vi ikke hadde nølt, ville vi med sikkerhet allerede ha vært tilbake for andre gang.
For hvis vi ikke hadde nølt, kunne vi nå ha vært tilbake for andre gang.
Hadde vi ikke nølt, kunne vi nå ha vært fram og tilbake to ganger.»
If we had not delayed, we could have gone and returned twice by now.”
Hvis vi ikke hadde nølt, ville vi nå ha vært der og tilbake en andre gang.
Og Israel, deres Fader, sagde til dem: Om det skal saa være, da gjører dette: Tager af Landets bedste (Frugt) i eders Kar, og fører Manden ned til Skjenk: lidet Balsam og lidet Honning, Urter og Ladanun, Dadler og Mandler.
For except we had linred, surely now we had returned this second time.
Hvis vi ikke hadde nølt, kunne vi nå ha vært tilbake en andre gang.
For if we had not delayed, surely by now we would have returned this second time.
for hadde vi ikke nølt, ville vi helt sikkert allerede nå ha vendt tilbake en annen gang."
For hvis vi ikke hadde oppholdt oss, kunne vi allerede ha vært tilbake to ganger.»
Hadde vi ikke nølt, hadde vi nå vært tilbake for andre gang.
Israel, deres far, sa til dem: Hvis det må være slik, så gjør dette: Ta litt av landets beste frukt med dere som gave til mannen, litt balsam, honning, krydder og nøtter.
for except we had lingered, surely we had now returned a second time.
For except we had lingered, surely now we had returned this second time.
For except we had made this tarieg: by this we had bene there twyse and come agayne.
For yf we had not made this tarienge, we had now bene come agayne twyse.
For except we had made this tarying, doutlesse by this we had returned the second time.
Truely except we had made this tarying, by this we had returned the seconde tyme.
For except we had lingered, surely now we had returned this second time.
for unless we had lingered, surely we would have returned a second time by now."
for if we had not lingered, surely now we had returned these two times.'
for except we had lingered, surely we had now returned a second time.
for except we had lingered, surely we had now returned a second time.
Then their father Israel said to them, If it has to be so, then do this: take of the best fruits of the land in your vessels to give the man, perfumes and honey and spices and nuts:
for if we hadn't delayed, surely we would have returned a second time by now."
But if we had not delayed, we could have traveled there and back twice by now!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da de hadde spist opp kornet de hadde brakt med seg fra Egypt, sa faren deres til dem: "Gå igjen og kjøp oss litt mat."
3Juda svarte: "Mannen var alvorlig og sa: 'Dere skal ikke se ansiktet mitt hvis ikke broren deres er med dere.'"
4"Hvis du vil sende broren vår med oss, vil vi gå ned og kjøpe mat til deg."
5"Men hvis du ikke sender ham med oss, vil vi ikke dra ned: for mannen sa til oss: 'Dere skal ikke se ansiktet mitt hvis ikke broren deres er med dere.'"
6Og Israel sa: "Hvorfor har dere behandlet meg så ille ved å fortelle mannen at dere hadde en bror?"
7De svarte: "Mannen spurte oss nøye om hvordan det sto til med oss og om vår familie. Han sa: 'Lever faren deres fortsatt? Har dere en annen bror?' Vi forklarte ham alt; hvordan skulle vi vite at han ville si: 'Bring broren deres hit'?"
8Og Juda sa til sin far Israel: "Send gutten med meg, så reiser vi; på den måten kan vi leve og ikke dø, både vi, du, og våre små."
9"Jeg vil være ansvarlig for ham; det er meg du skal kreve ham fra: hvis jeg ikke fører ham til deg, så la meg bære skylden for alltid."
22Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for hvis han forlater sin far, vil faren dø.
23Og du sa til dine tjenere: Med mindre deres yngste bror kommer ned med dere, skal dere ikke se mine ansikter mer.
24Og det skjedde, når vi kom opp til din tjener min far, at vi fortalte ham ordene til min herre.
25Og vår far sa: Gå igjen og kjøp oss mat.
26Og vi sa: Vi kan ikke dra ned; hvis vår yngste bror er med oss, så vil vi dra ned; for vi kan ikke se mannens ansikt, med mindre vår yngste bror er med oss.
27Og din tjener min far sa til oss: Dere vet at min hustru fødte meg to sønner:
11Og faren deres Israel sa til dem: "Hvis det må være slik, vennligst gjør dette: Ta av de beste fruktene i landet i beholderne deres, og gi mannen en gave: litt balsam, litt honning, krydder og myrra, nøtter og mandler."
12"Ta med dobbel betaling; og pengene som ble sendt tilbake med sekkene deres, ta det med tilbake; kanskje var det en feil:"
13"Ta også med broren deres, og stå opp, gå igjen til mannen:"
14"Og Gud den Allmektige gi dere velvilje for mannen, så han kan sende bort broren deres og Benjamin. Hvis jeg mister barna mine, er jeg i en vanskelig situasjon."
15Mennene tok med seg gaven, og de hadde dobbel betaling i hånden, samt Benjamin; de reiste og dro til Egypt, og sto foran Josef.
32For din tjener satte seg i stedet for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham til deg, vil jeg bære skylden for min far for alltid.
33Nå ber jeg deg, la din tjener bli i stedet for gutten som trell til min herre; og la gutten dra opp med sine brødre.
34For hvordan skal jeg dra opp til min far, uten at gutten er med meg? Frykter jeg for å se den ulykke som skal komme over min far.
20Og sa: "Å, herre, vi kom ned første gangen for å kjøpe mat:"
21Og det skjedde, da vi kom til vertshuset, åpnet vi sekkene våre, og se, hver manns penger var i munnen på sekken hans; våre penger var i full vekt, og vi har brakt det med oss tilbake."
22"Og vi har også brakt med oss dobbel betaling for å kjøpe mer mat; vi vet ikke hvem som har lagt pengene våre tilbake i sekkene."
30Mannen, som er herre over landet, talte hardt til oss, og tok oss for spioner i landet.
31Og vi sa til ham: Vi er ekte menn; vi er ikke spioner.
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far; en finnes ikke lenger, og den yngste er i dag med vår far i Kanaan.
33Og mannen, herre over landet, sa til oss: Jeg skal vite dette: La en av brødrene deres bli her hos meg, og ta mat for hungersnøden i husholdningen deres, og dra.
34Og bring den yngste broren til meg; da skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ekte menn; slik vil jeg la dere få broren deres tilbake, og dere skal få handle i landet.
7Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre dette? Gud forby at vi, dine tjenere, skulle gjøre noe slikt:
8Se, pengene vi fant i sekken, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land; hvordan skulle vi da ta sølv eller gull fra ditt hus?
20Men bring den yngste broren til meg; da skal ordet deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og de gjorde slik.
21Og de sa til hverandre: Vi er virkelig skyldige mot vår bror, for vi så angsten i sjelen hans da han ba oss, og vi ville ikke høre; derfor har denne nød rammet oss.
30Nå, når jeg kommer til min far, og gutten ikke er med oss; for hans liv er bundet opp med guttens liv;
15Og faktisk, hvis de hadde vært oppmerksomme på det landet de kom fra, ville de hatt mulighet til å vende tilbake.
3Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, å dø for sverdet, så våre koner og barn blir bytte? Ville det ikke vært bedre for oss å dra tilbake til Egypt?»
18Og mennene ble redde da de ble ført inn i Josefs hus; de sa: "Det er på grunn av pengene som var i sekkene våre den første gangen at vi blir brakt hit; han kan bruke det som en unnskyldning til å anklage oss og ta oss til slaveri."
13Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet og ikke adlyde Herren vår Guds stemme,
20Og vi sa til min herre: Vi har en far, en gammel mann, og en sønn fra hans alderdom, en liten; og hans bror er død, og han er alene igjen av sin mor, og faren elsker ham.
18Vi vil ikke vende tilbake til våre hus, før Israels barn har fått hver sin arv.
9Hvis de sier til oss: "Vent til vi kommer til dere," da skal vi stå stille på vårt sted og ikke gå opp til dem.
31Og han sa: Forlat oss ikke, jeg ber deg; for siden du vet hvordan vi skal leire her i ørkenen, kan du være våre øyne.
15På denne måten skal dere bli bevist: Ved livet til farao, dere skal ikke gå herfra, med mindre den yngste broren deres kommer hit.
24og hvis vi ikke heller har gjort det av frykt for dette, og sagt: I fremtiden kan deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren Israels Gud å gjøre?