1 Mosebok 44:18
Da kom Juda nær til ham og sa: Å min herre, tillat meg å si et ord i min herres ører, la ikke sinnet ditt brenne mot meg, for du er som farao.
Da kom Juda nær til ham og sa: Å min herre, tillat meg å si et ord i min herres ører, la ikke sinnet ditt brenne mot meg, for du er som farao.
Da gikk Juda nærmere ham og sa: Å, min herre, la din tjener, jeg ber deg, få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som Farao.
Da trådte Juda fram og sa: Hør, min herre! La din tjener få tale et ord i min herres øre, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som farao.
Da trådte Juda fram og sa: «Hør meg, herre! La din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke vreden din blusse opp mot din tjener, for du er som farao.
Da nærmet Juda seg ham og sa: «Min herre, vær så snill, la din tjener få tale ett ord til min herre. La ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som Farao selv.
Da gikk Juda nærmere ham og sa: Å, min herre, la din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener: for du er som farao.
Da gikk Juda nær ham og sa: Hør meg, min herre. La din tjener få lov til å tale et ord til min herres ører, og la ikke din vrede flamme opp mot din tjener, for du er som farao.
Da nærmet Juda seg ham og sa: 'Vær så snill, herre, gi din tjener lov til å tale et ord i herrens øre, og la ikke vreden din brenne mot din tjener, for du er som farao.'
Da nærmet Juda seg ham og sa: Å, min herre, la din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som farao.
Da kom Juda nær og sa: 'Å, min herre, la din tjener få lov til å få et ord i din herres øre, og la ikke din vrede brenne mot meg, for du er som Farao.'
Da nærmet Juda seg ham og sa: Å, min herre, la din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som farao.
Da trådte Juda frem og sa: Akk, min herre, la din tjener tale et ord i min herres hørsel, og la ikke din vrede flamme opp mot din tjener, for du er som farao selv.
Then Judah stepped forward and said, "Please, my lord, let your servant speak a word in my lord's hearing, and do not be angry with your servant, for you are like Pharaoh."
Da trådte Juda nær til ham og sa: Min herre, jeg ber deg, la din tjener få tale et ord i min herres ører, og bli ikke vred på din tjener, for du er som farao.
Da gik Juda frem til ham og sagde: (Hør) mig, min Herre, Kjære, lad din Tjener tale et Ord for min Herres Øren, og lad din Vrede ikke forhaste sig paa din Tjener; thi du er ligesom Pharao.
Then Judah came near unto him, and said, Oh my lord, let thy servant, I pray thee, speak a word in my lord's ears, and let not thine anr burn against thy servant: for thou art even as Pharaoh.
Da trådte Juda nærmere og sa: Å, min herre, la meg tale et ord i din herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som farao.
Then Judah came near to him, and said, Oh my lord, let your servant, I pray you, speak a word in my lord's ears, and let not your anger burn against your servant: for you are even as Pharaoh.
Da trådte Juda fram mot ham og sa: "Å, min herre, la din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener; for du er som farao.
Juda nærmet seg ham og sa: 'Min herre, la din tjener få si noen ord til min herre, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som farao.
Så trådte Juda frem og sa: Å, min herre, la din tjener få tale et ord til min herre, og la ikke din vrede være tent mot din tjener; for du er som farao.
Så nærmet Juda seg ham og sa: Hør på en tjeners ord, min herre, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som Farao for oss.
Then Iuda went vnto him and sayde: oh my LORde let thy servaunte speake a worde in my LORdes audyence and be not wrooth with thi servaunte: for thou art euen as Pharao.
The stepte Iuda vnto him, and sayde: My lorde, let thy seruaunt speake one worde in thine eares my lorde, be not displesed at yi seruaunt also, for thou art eue as Pharao.
Then Iudah drewe neere vnto him, and sayde, O my Lord, let thy seruant nowe speake a worde in my lordes eares, and let not thy wrath be kindled against thy seruant: for thou art euen as Pharaoh.
Then Iuda went vnto him, and said: Oh my lorde, let thy seruaunt I pray thee speake a worde in my lordes eares, and be not inflamed with wrath agaynst thy seruaunt, for thou art euen as Pharao.
¶ Then Judah came near unto him, and said, Oh my lord, let thy servant, I pray thee, speak a word in my lord's ears, and let not thine anger burn against thy servant: for thou [art] even as Pharaoh.
Then Judah came near to him, and said, "Oh, my lord, please let your servant speak a word in my lord's ears, and don't let your anger burn against your servant; for you are even as Pharaoh.
And Judah cometh nigh unto him, and saith, `O, my lord, let thy servant speak, I pray thee, a word in the ears of my lord, and let not thine anger burn against thy servant -- for thou art as Pharaoh.
Then Judah came near unto him, and said, Oh, my lord, let thy servant, I pray thee, speak a word in my lord's ears, and let not thine anger burn against thy servant; for thou art even as Pharaoh.
Then Judah came near unto him, and said, Oh, my lord, let thy servant, I pray thee, speak a word in my lord's ears, and let not thine anger burn against thy servant; for thou art even as Pharaoh.
Then Judah came near him, and said, Let your servant say a word in my lord's ears, and let not your wrath be burning against your servant: for you are in the place of Pharaoh to us.
Then Judah came near to him, and said, "Oh, my lord, please let your servant speak a word in my lord's ears, and don't let your anger burn against your servant; for you are even as Pharaoh.
Then Judah approached him and said,“My lord, please allow your servant to speak a word with you. Please do not get angry with your servant, for you are just like Pharaoh.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Og Juda og hans brødre kom til Josefs hus; for han var fortsatt der; og de falt ned foran ham.
15Og Josef sa til dem: Hva slags handling er dette dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg kan spå med sikkerhet?
16Og Juda sa: Hva skal vi si til min herre? Hva kan vi si, eller hvordan skal vi renvaske oss? Gud har avslørt synden til dine tjenere: se, vi er min herres tjenere, både vi, og han som koppen er funnet hos.
17Og han sa: Gud forby at jeg skulle gjøre det; men mannen som koppen er funnet hos, han skal være min tjener; dere skal komme i fred til deres far.
19Min herre spurte sine tjenere og sa: Har dere en far eller en bror?
20Og vi sa til min herre: Vi har en far, en gammel mann, og en sønn fra hans alderdom, en liten; og hans bror er død, og han er alene igjen av sin mor, og faren elsker ham.
21Og du sa til dine tjenere: Bring ham ned til meg, så jeg kan se ham.
7Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre dette? Gud forby at vi, dine tjenere, skulle gjøre noe slikt:
8Se, pengene vi fant i sekken, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land; hvordan skulle vi da ta sølv eller gull fra ditt hus?
32For din tjener satte seg i stedet for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham til deg, vil jeg bære skylden for min far for alltid.
33Nå ber jeg deg, la din tjener bli i stedet for gutten som trell til min herre; og la gutten dra opp med sine brødre.
34For hvordan skal jeg dra opp til min far, uten at gutten er med meg? Frykter jeg for å se den ulykke som skal komme over min far.
23Og du sa til dine tjenere: Med mindre deres yngste bror kommer ned med dere, skal dere ikke se mine ansikter mer.
24Og det skjedde, når vi kom opp til din tjener min far, at vi fortalte ham ordene til min herre.
17Så skal dere si til Josef: Tilgi, jeg ber deg, de overtrampene brødrene dine har gjort, og deres synd; for de har gjort deg ondt; og nå ber vi deg, tilgi dem, for din fars Gud. Og Josef gråt da de talte til ham.
18Og brødrene hans gikk også bort og kastet seg ned for ham; og de sa: Se, vi er dine tjenere.
25Og de sa: "Du har reddet våre liv: la oss finne nåde for mine herres øyne, og vi vil være faraos tjenere."
3Juda svarte: "Mannen var alvorlig og sa: 'Dere skal ikke se ansiktet mitt hvis ikke broren deres er med dere.'"
8Så nå var det ikke dere som sendte meg hit, men Gud; og han har gjort meg til rådgiver for Farao, herre over hele hans hus, og en hersker over hele landet i Egypt.
9Skynd dere, og dra opp til min far, og si til ham: «Slik sier din sønn Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt; kom ned til meg, og drøye ikke!»
4Og Josef sa til sine brødre: «Kom nærmere.» Og de kom nærmere. Og han sa: «Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.»
17Og Farao sa til Josef: «Si til dine brødre: Nå skal dere gjøre dette; last dyrene deres, og dra opp til landet Kanaan;
5Og farao sa til Josef: "Din far og dine brødre er kommet til deg."
14Men tenk på meg når alt går vel med deg, og vis meg vennlighet; nevne meg for Farao, og få meg ut av dette stedet.