1 Mosebok 6:12
Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjøtt hadde fordervet sin vei på jorden.
Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjøtt hadde fordervet sin vei på jorden.
Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt levende hadde fordervet sin ferd på jorden.
Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alle levende vesener hadde ødelagt sin ferd på jorden.
Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt levende hadde fordervet sin ferd på jorden.
Gud så på jorden, og den var ødelagt, for alt kjøtt hadde fordervet sine veier på jorden.
Da så Gud på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjød hadde fordervet sin vei på jorden.
Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alle mennesker på jorden hadde fordervet sin vei.
Gud så på jorden, og se, den var fordervet, for alt kjøtt hadde fordervet sin vei på jorden.
Gud så på jorden, og se, den var korrupt, for alt kjød hadde ødelagt sin ferd på jorden.
Og Gud så på jorden, og se, den var full av ondskap, for alt levende hadde fordervet sin vei på jorden.
Gud så på jorden, og se, den var korrupt, for alt kjød hadde ødelagt sin ferd på jorden.
Gud så på jorden, og se, den var fordervet, for alt kjøtt hadde fordervet sin vei på jorden.
God saw how corrupt the earth had become, for all flesh had ruined their way on the earth.
Gud så på jorden, og se, den var fordervet, for alt kjøtt hadde fordervet sin vei på jorden.
Da saae Gud paa Jorden, og see, den var fordærvet; thi alt Kjød havde fordærvet sin Vei paa Jorden.
And God looked upon the earth, and, behold, it was corrupt; for all flesh had corrupted his way upon the earth.
Og Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjød hadde fordervet sin vei på jorden.
And God looked upon the earth, and indeed it was corrupt; for all flesh had corrupted their way on the earth.
Gud så på jorden, og den var fordervet, for alt kjøtt hadde ødelagt sin vei på jorden.
Gud så på jorden, og se, den var fordervet, for alt kjøtt hadde fordervet sin vei på jorden.
Gud så på jorden, og se, den var ødelagt, for alt kjøtt hadde ødelagt sin vei på jorden.
Og Gud så på jorden, og se, den var fordervet, for alle på jorden hadde fordervet sin vei.
And God loked vpon the erth ad loo it was corrupte: for all flesh had corrupte his way vppon the erth.
Then God loked vpon ye earth: and lo, it was corrupte (for all flesh had corrupte his waye vpon the earth.)
Then God looked vpon the earth, and beholde, it was corrupt: for all flesh had corrupt his way vpon the earth.
And God loked vpon the earth, and beholde it was corrupt: for all fleshe had corrupt his way vpon earth.
And God looked upon the earth, and, behold, it was corrupt; for all flesh had corrupted his way upon the earth.
God saw the earth, and saw that it was corrupt, for all flesh had corrupted their way on the earth.
And God seeth the earth, and lo, it hath been corrupted, for all flesh hath corrupted its way on the earth.
And God saw the earth, and, behold, it was corrupt; for all flesh had corrupted their way upon the earth.
And God saw the earth, and, behold, it was corrupt; for all flesh had corrupted their way upon the earth.
And God, looking on the earth, saw that it was evil: for the way of all flesh had become evil on the earth.
God saw the earth, and saw that it was corrupt, for all flesh had corrupted their way on the earth.
God saw the earth, and indeed it was ruined, for all living creatures on the earth were sinful.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Men jorden var fordervet for Gud, og jorden var fylt med vold.
13Gud sa til Noah: Enden for alt kjøtt er kommet til meg, for jorden er fylt med vold på grunn av dem. Se, jeg vil ødelegge dem med jorden.
1Det skjedde, da menneskene begynte å bli mange på jorden, og døtre ble født.
2at Guds sønner så at menneskenes døtre var vakre, og de tok seg koner av dem de valgte.
3Da sa Herren: Min ånd skal ikke for alltid strides med menneskene, for de er av kjøtt og blod. Likevel skal deres dager være hundre og tjue år.
4Det var kjemper på jorden i de dager – og også senere – da Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre, og de fødte barn med dem. Disse var de mektige menn fra fortiden, menn av ry.
5Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alle tanker i deres hjerter var onde hele tiden.
6Da angret Herren at han hadde skapt menneskene på jorden, og det grep ham ved hjertet.
7Herren sa: Jeg vil utslette menneskene som jeg har skapt fra jordens overflate – både mennesker, dyr, krypende dyr og fugler i luften – for jeg angrer på at jeg har skapt dem.
8Men Noah fant nåde i Herrens øyne.
17Se, jeg skal bringe en stor flom over jorden for å ødelegge alt levende under himmelen som har livets ånde i seg. Alt på jorden skal dø.
19Vannet steg så høyt at alle de høye fjellene under hele himmelen ble dekket.
20Vannet steg femten alen høyt, og fjellene ble dekket.
21Alt levende som beveget seg på jorden døde; både fugler, husdyr, ville dyr, alle slags krypdyr og alle mennesker.
22Alt som hadde livets ånde, alt som var på tørr grunn, døde.
23Hver levende skapning på jordens overflate ble utryddet, både mennesker og husdyr, krypdyr og fugler i luften; de ble borte fra jorden. Bare Noah og de som var med ham i arken, var i live.
6Derfor gikk verden den gang under i oversvømmelse og omkom.
21Herren luktet en behagelig duft og sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mer forbanne jorden på grunn av mennesket, for menneskets hjerte er ondt fra ungdommen av. Jeg vil aldri mer slå alt levende slik jeg har gjort.
31Gud så på alt det han hadde skapt, og se, det var svært godt.
5Jorden er også besmittet av dem som bor der; fordi de har brutt lovene, endret forskriftene, og brutt den evige pakken.
6Derfor har forbannelsen fortært jorden, og de som bor der, er helt øde; innbyggerne er brent opp, og få er igjen.
6Noah var seks hundre år gammel da flommen kom over jorden.
12Og regnet falt på jorden i førti dager og førti netter.
8Du skal ta med deg rene og ureine dyr, fugler og alt som kryper på bakken,
4For om syv dager skal jeg sende regn over jorden i førti dager og netter, og jeg skal ødelegge alt liv jeg har skapt fra jordens overflate.
23Jeg så jorden, og se, den var uten form, og tom; og himmelen, og den hadde ikke lys.
3De har alle avveket, de har alle blitt urene; ingen gjør godt, ikke én.
1Og Herren sa til Noah: 'Kom inn i arken, du og familien din, for jeg har sett at du er rettferdig i denne generasjonen.'
15Da skal alt kjød gå til grunne, og mennesket skal vende tilbake til støv.
3Derfor skal landet sørge, og alle som bor der vil lide, sammen med dyrene i marka og fuglene i luften; ja, fiskene i havet skal også forsvinne.
23Og de forandret herligheten om den uforgjengelige Gud til et bilde lik forgjengelige mennesker, fugler, firbente dyr og krypende skapninger.
1Gud velsignet Noah og hans sønner og sa til dem: 'Vær fruktbare, bli mange og fyll jorden.'
20Og Herren sa: Fordi ropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er svært alvorlig;