Habakkuk 3:2
Herre, jeg har hørt ditt budskap og ble redd: Herre, gjenopprett ditt verk midt i årene; la det bli kjent i de kommende årene; i din vrede, husk på din barmhjertighet.
Herre, jeg har hørt ditt budskap og ble redd: Herre, gjenopprett ditt verk midt i årene; la det bli kjent i de kommende årene; i din vrede, husk på din barmhjertighet.
HERRE, jeg har hørt din tale og ble redd. HERRE, gjenoppliv ditt verk i årenes løp, i årenes løp gjør det kjent. I vrede, kom i hu miskunn.
Herren, jeg har hørt ryktet om deg, jeg ble grepet av frykt. Herren, hold ditt verk i live i årenes løp, gjør det kjent i årenes løp. I vrede, husk å vise barmhjertighet.
Herren, jeg har hørt ryktet om deg; jeg ble grepet av frykt. Herren, la ditt verk få liv i årenes løp; i årenes løp, la det bli kjent. I din vrede, husk barmhjertighet.
Herre, jeg har hørt om dine gjerninger, og jeg er fylt med ærefrykt. Herre, gjør dine handlinger synlige i vår tid, vis dem i disse årene. I din vrede, husk din barmhjertighet.
Herre, jeg har hørt om dine gjerninger og ble fylt av frykt. Herre, i løpet av våre år, gjenoppliv ditt verk; i tiden gjør det kjent. I din vrede, husk miskunn.
Herre, jeg har hørt budskapet om deg, og jeg ble grepet av frykt. Herre, hold din gjerning i live i disse dager, gjør den kjent; i din vrede, husk å vise barmhjertighet.
HERRE, jeg har hørt om ditt ry, jeg frykter, HERRE, ditt verk i årenes løp; la det bli kjent. I vrede husk din barmhjertighet.
Herre, jeg har hørt ditt budskap, og jeg ble redd: Herre, gjenoppliv ditt verk midt i årene, gjør det kjent midt i årene; i din vrede, husk nåde.
Herre, jeg har hørt din tale og ble redd. Herre, gjenoppvekst ditt verk midt i årene, la det bli kjent i tidens løp; og i din vrede, husk din nåde.
Herre, jeg har hørt ditt budskap, og jeg ble redd: Herre, gjenoppliv ditt verk midt i årene, gjør det kjent midt i årene; i din vrede, husk nåde.
Herre, jeg har hørt ditt ry, jeg fryktet. Herre, i dine gjerningers tid, hold dem i live; i dine gjerningers tid, la det bli kjent; i din vrede, husk barmhjertighet.
LORD, I have heard of Your fame and stand in awe of Your deeds. LORD, revive Your work in the midst of the years; in the midst of the years, make it known; in wrath, remember mercy.
Herre, jeg har hørt ditt budskap, og jeg fryktet. Herre, gjenoppliv ditt verk i årenes løp, gjør det kjent i årenes løp. I din vrede, husk nåde.
Herre! (der) jeg hørte Tidende fra dig, frygtede jeg; Herre! hold din Gjerning i Live midt i Aarene, kundgjør det midt i Aarene; i Fortørnelse ihukom at være barmhjertig.
O LORD, I have heard thy speech, and was afraid: O LORD, revive thy work in the midst of the years, in the midst of the years make known; in wrath remember mercy.
Herre, jeg har hørt ditt ord, og jeg ble redd. Herre, gi liv til ditt verk i våre dager, gjør det kjent i løpet av årene; i vrede, husk nåde.
O LORD, I have heard Your speech, and was afraid; O LORD, revive Your work in the midst of the years, in the midst of the years make it known; in wrath remember mercy.
Herre, jeg har hørt om din berømmelse. Jeg står i ærefrykt for dine gjerninger, Herre. Forny ditt verk i årets midte. Midt i årene gjør det kjent. I vrede husker du barmhjertighet.
Å, Herre, jeg har hørt ditt rykte, og jeg har blitt redd. Herre, ditt verk! Oppfrisk det i årenes løp, I årenes løp gjør det kjent. I vrede husker du barmhjertighet.
Herre, jeg har hørt om din gjerning, og jeg skjelver av frykt. Herre, gjenoppliv ditt verk i løpet av årene, gjør det kjent midt i årene; i din vrede, husk barmhjertighet.
Herre, jeg har hørt om din gjerning; Herre, jeg har sett ditt verk; i tidens gang, la det bli tydelig; i din vrede, husk din nåde.
O Lorde, when I herde speake of ye, I was afrayed. The worke yt thou hast taken in honde, shalt thou perfourme in his tyme, O LORDE: and when thy tyme commeth, thou shalt declare it. In thy very wrath thou thinkest vpon mercy.
O Lord, I haue heard thy voyce, and was afraide: O Lord, reuiue thy worke in the mids of the people, in the mids of the yeeres make it knowen: in wrath remember mercy.
O lord I haue heard thy voyce, and was afrayde: O Lorde reuiue thy worke in the middes of the yeres, in the middes of the yeres make it knowen, in wrath remember mercie.
O LORD, I have heard thy speech, [and] was afraid: O LORD, revive thy work in the midst of the years, in the midst of the years make known; in wrath remember mercy.
Yahweh, I have heard of your fame. I stand in awe of your deeds, Yahweh. Renew your work in the midst of the years. In the midst of the years make it known. In wrath, you remember mercy.
O Jehovah, I heard thy report, I have been afraid, O Jehovah, Thy work! in midst of years revive it, In the midst of years Thou makest known In anger Thou dost remember mercy.
O Jehovah, I have heard the report of thee, and am afraid: O Jehovah, revive thy work in the midst of the years; In the midst of the years make it known; In wrath remember mercy.
O Jehovah, I have heard the report of thee, and am afraid: O Jehovah, revive thy work in the midst of the years; In the midst of the years make it known; In wrath remember mercy.
O Lord, word of you has come to my ears; I have seen your work, O Lord; when the years come near make it clear; in wrath keep mercy in mind.
Yahweh, I have heard of your fame. I stand in awe of your deeds, Yahweh. Renew your work in the midst of the years. In the midst of the years make it known. In wrath, you remember mercy.
LORD, I have heard the report of what you did; I am awed, LORD, by what you accomplished. In our time repeat those deeds; in our time reveal them again. But when you cause turmoil, remember to show us mercy!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1En bønn av profeten Habakkuk, en bønnesang Shigionoth.
1Visjonen som profeten Habakkuk så.
2Å Herre, hvor lenge må jeg rope, og du ikke hører? Jeg roper om vold, men du svarer ikke!
3Gud kom fra Teman, og den Hellige fra fjellet Paran. Sela. Hans herlighet dekket himmelen, og jorden var full av hans lovprisning.
15Se ned fra himmelen og se fra din hellighets og herlighets bolig. Hva har skjedd med din iver og styrke? Hvor er din medfølelse og barmhjertighet mot meg? Er de holdt tilbake?
16Da jeg hørte dette, skalv kroppen min; leppene mine dirret ved stemmen; en dyp frykt fylte meg, og jeg skalv innvendig, for jeg kunne ikke finne ro på trengselens dag: når han kommer til folket, vil han overmanne dem med sin hær.
15Å Herren, du vet: Husk på meg, og besøk meg, og hevn deg over mine forfølgere; la meg ikke bli tatt bort i din tålmodighet: vit at jeg for din skyld har lite hån.
2Og Herren svarte meg og sa: Skriv visjonen, og gjør den tydelig på tavler, så den som leser kan forstå og handle på den.
15Se, de sier til meg: Hvor er HERRENs ord? La det komme nå.
6Stå opp, Herre, i din vrede, reiste deg mot mine fiender i raseri; og våkne til den dommen du har beordret for meg.
6Vil du ikke gi oss liv igjen, så ditt folk kan glede seg i deg?
11Og hvem har du vært redd for eller fryktet, så du har løyet og ikke husket meg, eller lagt det på hjertet? Har jeg ikke vært stille fra gammelt av, og du frykter meg ikke?
1Herre, ikke irettesett meg i din vrede, og ikke straff meg i din sterke harme.
13Vend tilbake, O Herre, hvor lenge? Gi deg til kjenne for dine tjenere.
5Du, Gud, hærers Gud, Israels Gud, våkne og døm folkeslagene; vær ikke nådig mot noen onde overtrengere. Sela.
8Sannelig, du har talt mens jeg har lyttet, og jeg har hørt ordene dine.
15Hør, og vær oppmerksom; vær ikke stolte, for Herren har talt.
7Da min sjel ble svak, kom jeg i hu Herren; og min bønn nådde opp til deg, til ditt hellige tempel.
10Hør, Å Herre, og ha miskunn med meg: Herre, vær min hjelper.
7Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, folket i hvis hjerte min lov er; frykt ikke for menneskers hån, og vær ikke redd for deres forakt.
21Før oss tilbake til deg, Herre, så vil vi vende tilbake; forny våre dager som før.
1Herre, sanksjonér ikke meg i din vrede; og straff meg ikke i din hete misnøye.
20Men, O Herren over hærskarene, som dømmer rettferdig, som prøver hjerter og nyrer, la meg få se din hevn over dem; for til deg har jeg vist min sak.
12Bli forferdet, O himmel, over dette, og vær fryktelig redd, sier Herren.
149Hør min stemme i samsvar med din barmhjertighet: Herre, gi meg liv i samsvar med din rett.
24O Herre, rett meg, men med rettferdighet; ikke i din vrede, lest du bringer meg til intet.
7Jeg sa: Sannelig, du vil frykte meg og ta imot veiledning; da skulle ikke dine hjem bli avskåret; men de fortsatte å leve i det onde i alt de gjorde.
7Hør, O Herre, når jeg roper; vis meg barmhjertighet, og svar meg med hast.
5Se blant folkene, og bli forundret; for jeg vil utføre et verk i deres dager som dere ikke vil tro, selv om dere får høre det.
2Å, HERRE, vær nådig mot oss; vi har ventet på deg: vær vår styrke hver morgen, vår frelse i tider med nød.
13Deres ord har vært sterke mot meg, sier HERREN. Men dere spør: Hva har vi sagt så mye imot deg?
21For å søke til klippens sprekker, og inn i de høye klippene, av frykt for HERREN og hans majestets ære, når han reiser seg for å riste jorden.
22Dette har du sett, Herre: hold ikke taushet: Herre, vær ikke langt borte fra meg.
23Våk opp, og se til min dom, til min sak, min Gud og min Herre.
2Herre, hør min stemme; la ørene dine være oppmerksomme på mine bønner.
17La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forgården og alteret; la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til spott, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
20Se, O Herre; for jeg er i nød: jeg er plaget innenfra; mitt hjerte er i kaos; for jeg har gjort opprør. Ute herjer sverdet; hjemme er det som døden.
32La derfor, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser barmhjertighet, la ikke all denne nøden virke liten for deg, som har kommet over oss, over våre konger, over våre høvdinger, over våre prester, over våre profeter, over våre fedre, og over alt ditt folk, fra Assyriakongene til i dag.
5og sa: Jeg ber deg, Gud i himmelen, den store og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder budene dine:
4Å Herre Gud for hærskarene, hvor lenge vil du være sint på din folks bønn?
6Derfor vend deg til din Gud: vær trofast mot barmhjertighet og rettferd, og vent alltid på din Gud.
1Herre, jeg roper til deg: kom straks til meg; gi øre til stemmen min når jeg roper til deg.
107Jeg er sterkt plaget: gi meg liv, Herre, i henhold til ditt ord.
16Hør meg, O HERRE; for din godhet er stor: vend deg mot meg i din store nåde.
17Vend ditt øre, O Herre, og hør; åpne øynene dine, O Herre, og se; hør alle ordene fra Sennacherib, som har sendt for å vanære den levende Gud.
1Vi har hørt med våre ører, o Gud, våre fedre har fortalt oss hvilke verk du gjorde i deres dager, i ancient tider.
17Herre, du har hørt ønsket fra de ydmyke; du vil forberede deres hjerter, du vil la ditt øre høre.
22For jeg sa i min hast, jeg er avskåret fra deg; likevel hørte du stemmen av mine bøner da jeg ropte til deg.
15Så har jeg igjen tenkt i disse dager å gjøre godt mot Jerusalem og mot Judas hus: frykt ikke.
11Hvem kjenner kraften i din vrede? Selv i forhold til din frykt, så er også din harme.