Hebreerbrevet 11:16
Men nå lengter de etter et bedre land, det vil si et himmelsk: derfor er Gud ikke skammet for å bli kalt deres Gud; for han har forberedt en by for dem.
Men nå lengter de etter et bedre land, det vil si et himmelsk: derfor er Gud ikke skammet for å bli kalt deres Gud; for han har forberedt en by for dem.
Men nå lengter de etter et bedre land, det vil si et himmelsk; derfor skammer ikke Gud seg over å kalles deres Gud, for han har gjort i stand en by for dem.
Men nå strekker de seg etter et bedre, det vil si et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, over å kalles deres Gud; for han har gjort i stand en by for dem.
Men nå lengter de etter et bedre, det vil si et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over å kalles deres Gud; for han har gjort i stand en by for dem.
Men nå lengter de etter et bedre land, det vil si et himmelsk; derfor skammer ikke Gud seg over å være kalt deres Gud, for han har beredt dem en by.
Men nå lengter de etter et bedre, det vil si et himmelsk; derfor skammer ikke Gud seg over dem som kalles sine, for han har forberedt en by for dem.
Men nå lengter de etter et bedre land, det vil si et himmelsk. Derfor skammer Gud seg ikke over å bli kalt deres Gud, for Han har forberedt en by for dem.
Men nå ønsker de et bedre, det er, et himmelsk; derfor er Gud ikke skamfull over å kalles deres Gud, for han har forberedt en by for dem.
Men nå søker de et bedre, det vil si et himmelsk land: derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for han har gjort klar en by for dem.
Men nå ønsker de seg et bedre, det vil si et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for han har forberedt en by for dem.
Men nå lengter de etter et bedre land, nemlig et himmelsk; derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for han har forberedt en by for dem.
Men nå lengter de etter et bedre, det vil si et himmelsk fedreland. Derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for han har beredt en by til dem.
Men nå lengter de etter et bedre, det vil si et himmelsk fedreland. Derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for han har beredt en by til dem.
Men nå ønsker de et bedre, det vil si et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, ved å bli kalt deres Gud, for han har gjort i stand en by for dem.
But as it is, they desire a better country, that is, a heavenly one. Therefore, God is not ashamed to be called their God, for He has prepared a city for them.
Men nå lengter de etter et bedre land, det vil si et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud; for han har gjort en by klar for dem.
men nu hige de efter et bedre, det er et himmelsk; derfor blues Gud ikke ved dem, at kaldes deres Gud; thi han haver beredt dem en Stad.
But now they desire a better country, that is, an heavenly: wherefore God is not ashamed to be called their God: for he hath prepared for them a city.
Men nå lengter de etter et bedre land, det vil si et himmelsk: Derfor skammer Gud seg ikke over å bli kalt deres Gud, for han har forberedt en by for dem.
But now they desire a better, that is, a heavenly country: therefore God is not ashamed to be called their God, for He has prepared a city for them.
Men nå lengter de etter et bedre land, det vil si et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for han har forberedt en by for dem.
Men nå lengter de etter et bedre land, nemlig et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for han har beredt en by for dem.
Men nå lengter de etter et bedre land, det vil si et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for han har forberedt en by for dem.
Men nå søker de et bedre land, det vil si et himmelsk. Derfor skammer Gud seg ikke over å bli kalt deres Gud, for han har forberedt en by for dem.
But now they desyre a better that is to saye a hevenlye. Wherfore God is not ashamed of them even to be called their God: for he hath prepared for them a citie.
But now they desyre a better, that is to saye, a heauely. Wherfore God is not ashamed of the, eue to be called their God: for he hath prepared a cite for them.
But nowe they desire a better, that is an heauenly: wherefore God is not ashamed of them to be called their God: for he hath prepared for them a citie.
But nowe they desire a better, that is, a heauenly. Wherefore God is not ashamed of them to be called their God, for he hath prepared for them a citie.
But now they desire a better [country], that is, an heavenly: wherefore God is not ashamed to be called their God: for he hath prepared for them a city.
But now they desire a better country, that is, a heavenly one. Therefore God is not ashamed of them, to be called their God, for he has prepared a city for them.
but now they long for a better, that is, an heavenly, wherefore God is not ashamed of them, to be called their God, for He did prepare for them a city.
But now they desire a better `country', that is, a heavenly: wherefore God is not ashamed of them, to be called their God; for he hath prepared for them a city.
But now they desire a better [country], that is, a heavenly: wherefore God is not ashamed of them, to be called their God; for he hath prepared for them a city.
But now their desire is for a better country, that is to say, for one in heaven; and so it is no shame to God to be named their God; for he has made ready a town for them.
But now they desire a better country, that is, a heavenly one. Therefore God is not ashamed of them, to be called their God, for he has prepared a city for them.
But as it is, they aspire to a better land, that is, a heavenly one. Therefore, God is not ashamed to be called their God, for he has prepared a city for them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Alle disse døde i tro, uten å ha mottatt løftene, men de så dem på avstand og ble overbevist om dem, omfavnet dem, og bekjente at de var fremmede og pilgrimsreisende på jorden.
14For de som sier slike ting, bekjenner tydelig at de søker et annet land.
15Og faktisk, hvis de hadde vært oppmerksomme på det landet de kom fra, ville de hatt mulighet til å vende tilbake.
8Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å gå ut til et sted han skulle motta som arv; og han gikk ut, uten å vite hvor han skulle reise.
9Ved tro bodde han som innflytter i det lovede landet, i telt sammen med Isak og Jakob, arvingene av det samme løftet.
10For han så frem til en by med fundament, hvis byggherre og skaper er Gud.
13La oss derfor gå til ham utenfor leiren, og bære hans skam med glede.
14For her har vi ingen vedvarende by, men vi søker byen som skal komme.
37De ble steinet, saget i stykker, ble fristet, ble drept med sverdet: de vandret omkring i saue- og geiteskinn; var hjemløse, plaget, torturert;
38Av hvem verden ikke var verdig; de vandret i ørkener, i fjell, og i huler og skjul på jorden.
39Og disse alle, som hadde fått godt vitnesbyrd gjennom tro, mottok ikke løftet:
40Gud hadde forberedt noe bedre for oss, slik at de uten oss ikke skulle bli fullkomne.
25Han valgte heller å lide nød sammen med Guds folk, enn å ta del i syndens gleder for en kort tid.
26Han vurderte Kristi vanære som større rikdom enn skattene i Egypt, for han hadde fokus på belønningens verdi.
27Ved tro forlot han Egypt, uten å frykte kongens vrede; for han holdt ut, som om han så ham som er usynlig.
11For både han som helliger og de som helliges er alle ett; derfor er han ikke skamfull for å kalle dem sine brødre,
17Ved tro, da Abraham ble prøvd, ofret han Isaac; den som hadde fått løftene, ofret sin eneste sønn,
1Tro er det vi håper på, beviset for ting som ikke er sett.
2For ved tro har de eldre fått et godt vitnesbyrd.
3Gjennom troen forstår vi at verden ble formet av Guds ord, slik at ting som er sett, ikke ble til av ting som er synlige.
20For vår tilknytning er i himmelen; derfra venter vi også på Frelseren, Herren Jesus Kristus.
22Men dere er kommet til Sion-fjellet, og til den levende Guds by, den himmelske Jerusalem, og til en uten antall engler,
23til den allmenne forsamling og menigheten av de førstefødte, som er skrevet i himmelen, og til Gud, dommeren over alle, og til de rettferdiggjorte ånder som er blitt fullkomne,
5Ved tro ble Enok tatt til himmels for at han ikke skulle se døden; han ble ikke funnet, fordi Gud hadde tatt ham opp, og før han ble tatt opp, fikk han vitnesbyrd om at han gledet Gud.
6Men uten tro er det umulig å være til glede for ham. For den som nærmer seg Gud, må tro at han er, og at han belønner dem som flittig søker ham.
1For vi vet at hvis vårt jordiske hus, dette teltet, blir oppløst, har vi et hus fra Gud, et hus som ikke er laget av mennesker, evig i himmelen.
2For i dette sukker vi, ivrig etter å bli iført vårt himmelske legeme.
4De sa: La oss bygge en by med et tårn som rekker opp til himmelen, så vi kan få et navn og ikke bli spredt ut over hele jordens overflate.
34Slukket ildens vold, unnslapp sverdet, ble sterke i svakhet, ble tapre i kamp, og drev fremmede hærer på flukt.
35Kvinner fikk sine døde hevet til liv igjen; og andre ble torturert, uten å akseptere befrielse; for å få en bedre oppstandelse.
9Men kjære venner, vi er overbevist om bedre ting om dere, ting som følger med frelsen, selv om vi taler slik.
11Men Kristus, som kom som øversteprest for kommende gode ting, gjennom en større og mer perfekt tabernakel, ikke laget med hender, det vil si, ikke av denne verden;
10Og det skal skje at når Herren din Gud har ført deg inn i det landet han svor til dine fedre, til Abraham, til Isak, og til Jakob, for å gi deg store, gode byer som du ikke har bygget,
5Og har smakt Guds gode ord og de kommende tiders krefter,
6Hvis de faller fra, er det umulig å fornye dem til omvendelse igjen; da korsfester de Guds Sønn på nytt for seg selv og setter Ham til skamme.
17Hvorfor Gud, villig til å vise arvingene av løftet hvor uforanderlig hans råd er, bekreftet det med en ed:
6Ser vi derfor at det fortsatt er de som må gå inn dit, og de som først hørte evangeliet, kom ikke inn på grunn av vantro.
16Derfor si: «Slik sier Herren Gud; Selv om jeg har kastet dem langt bort blant hedningene, og selv om jeg har spredt dem blant landene, så vil jeg være for dem som et lite helligdom i de landene dit de skal komme.»
6Men nå har han fått en bedre tjeneste, ettersom han er medlederen av en ny pakt, som ble etablert på bedre løfter.
13For da Gud gav løftet til Abraham, fordi han ikke kunne sverge ved noe større, sverget han ved seg selv,
4Til en uforgjengelig arv, som er uplettet og som aldri visner bort, bevart i himmelen for dere,
2Hvorfor skulle hedningene si: Hvor er nå deres Gud?
11Kjære venner, jeg ber dere som fremmede og pilgrimer, å avstå fra kjødelige lyster som strider mot sjelen;
28Derfor, siden vi mottar et rike som ikke kan røres, la oss ha nåde, ved hvilken vi kan tjene Gud på en akseptabel måte med respekt og gudfryktighet:
26Hvis stemme da rystet jorden, men nå har han lovet, og sier: "Enda en gang skal jeg ikke bare riste jorden, men også himmelen."
4Og jeg har også opprettet min pakt med dem for å gi dem Kanaans land, det landet de hadde vært fremmede i.
36For dere har behov for tålmodighet, at, etter at dere har gjort Guds vilje, kan dere motta løftet.
34For dere hadde medfølelse med meg i mine lenker, og tok med glede tvangsfjerning av deres eiendeler, idet dere visste at dere har i himmelen en bedre og varig arv.
24For Kristus er ikke gått inn i helligdommer laget med hender, som er bilder av det sanne; men inn i himmelen selv, nå for å opptre i Guds nærvær for oss.
19Nå er dere derfor ikke lenger fremmede og utlendinger, men medborgere med de hellige og er del av Guds husstand;