Hebreerbrevet 11:38
Av hvem verden ikke var verdig; de vandret i ørkener, i fjell, og i huler og skjul på jorden.
Av hvem verden ikke var verdig; de vandret i ørkener, i fjell, og i huler og skjul på jorden.
Verden var dem ikke verdig; de flakket omkring i ørkener og på fjell og i huler og jordens grotter.
– verden var dem ikke verdig – de for omkring i ørkener og på fjell, og i huler og jordhuler.
— verden var dem ikke verdig — de flakket omkring i ørkener og på fjell, i huler og jordhuler.
(Disse var ikke verdige for verden:) de vandret omkring i ørkener og fjell, og i huler og huler på jorden.
(De var ikke verdt noe for denne verden;) de vandret omkring i ørkenen, og på fjell og i hulene og i jordens dyp.
- verden var ikke verdig dem - de vandret i ørkener og fjell, og i huler og bergkløfter.
(De som verden ikke var verdig til:) de vandret i ørkener, fjell, huler og hulrom i jorden.
Verden var ikke verdige dem, og de streifet omkring i ørkener og fjell, huler og jordens huler.
dem var ikke verden verdig; de vandret i ørkener og i fjell, i huler og jordens grotter.
Av disse var verden ikke verdig; de vandret i ørkener, på fjell, i huler og skjulesteder over hele jorden.
Verden var dem ikke verdig. De vandret omkring i ørkener og fjell, i huler og jordens kløfter.
Verden var dem ikke verdig. De vandret omkring i ørkener og fjell, i huler og jordens kløfter.
(Verden var ikke verdig dem.) De vandret i ørkener, fjell, huler og jordhuler.
The world was not worthy of them. They wandered in deserts, and on mountains, and in caves and holes in the ground.
(Verden var ikke verdig dem;) de vandret omkring i ørkener og fjell, i huler og jordens grotter.
— Verden var dem ikke værd — omvankende i Ørkener og paa Bjerge og i Jordens Huler og Kløfter.
(Of whom the world was not worthy:) they wandered in deserts, and in mountains, and in dens and caves of the earth.
(Som verden ikke var verdig til:) de vandret i ødemarker, og i fjell, og i huler og jordens grotter.
of whom the world was not worthy. They wandered in deserts and mountains, in dens and caves of the earth.
Verden var dem ikke verdig. De vandret omkring i ørkener, fjell, huler og jordens hull.
dem var verden ikke verdige; de flakket omkring i ørkener og fjell, i huler og jordens grotter.
– verden var dem ikke verdig –, drev omkring i ørkener og fjell, i huler og jordens gjemmer.
De vandret i ørkener, fjell og huler og jordhuler, for verden var ikke verd dem.
which ye worlde was not worthy of: they wadred in wildernes in moutaynes in dennes and caves of the erth.
which (men) the worlde was not worthy of: they wandred aboute in wyldernesses, vpon mountaynes, in dennes and caues of the earth.
Whom the world was not worthie of: they wandered in wildernesses and mountaines, and dennes, and caues of the earth.
Of who the worlde was not worthie: They wandred in wildernesse, and in mountaynes, and in dennes, and caues of the earth.
(Of whom the world was not worthy:) they wandered in deserts, and [in] mountains, and [in] dens and caves of the earth.
(of whom the world was not worthy), wandering in deserts, mountains, caves, and the holes of the earth.
of whom the world was not worthy; in deserts wandering, and `in' mountains, and `in' caves, and `in' the holes of the earth;
(of whom the world was not worthy), wandering in deserts and mountains and caves, and the holes of the earth.
(of whom the world was not worthy), wandering in deserts and mountains and caves, and the holes of the earth.
Wandering in waste places and in mountains and in holes in the rocks; for whom the world was not good enough.
(of whom the world was not worthy), wandering in deserts, mountains, caves, and the holes of the earth.
(the world was not worthy of them); they wandered in deserts and mountains and caves and openings in the earth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Og hva mer skal jeg si? Tiden ville ikke strekke til for å fortelle om Gedeon, Barak, Simson og Jefta; også om David, Samuel, og profetene.
33De som gjennom tro underla seg riker, utførte rettferdighet, fikk løfter, stoppet munnene til løvene,
34Slukket ildens vold, unnslapp sverdet, ble sterke i svakhet, ble tapre i kamp, og drev fremmede hærer på flukt.
35Kvinner fikk sine døde hevet til liv igjen; og andre ble torturert, uten å akseptere befrielse; for å få en bedre oppstandelse.
36Og andre led prøvelser av grusom hån og pisking, ja, videre til lenker og fengsling:
37De ble steinet, saget i stykker, ble fristet, ble drept med sverdet: de vandret omkring i saue- og geiteskinn; var hjemløse, plaget, torturert;
5De ble drevet bort fra menneskene; de ble behandlet som tyver.
6De bodde i kløftene i dalene, i huler i jorden og i klippene.
7Blant buskene gråt de; under brenneslene samlet de seg.
39Og disse alle, som hadde fått godt vitnesbyrd gjennom tro, mottok ikke løftet:
40Gud hadde forberedt noe bedre for oss, slik at de uten oss ikke skulle bli fullkomne.
13Alle disse døde i tro, uten å ha mottatt løftene, men de så dem på avstand og ble overbevist om dem, omfavnet dem, og bekjente at de var fremmede og pilgrimsreisende på jorden.
14For de som sier slike ting, bekjenner tydelig at de søker et annet land.
20For de kunne ikke utholde det som ble befalt, "Og hvis et dyr berører fjellet, skal det stenes, eller stikkes med et spyd:"
5Men med mange av dem var Gud ikke fornøyd: for de ble overvunnet i ørkenen.
4De vandret i ørkenen på ensomme veier; de fant ingen by å bo i.
13Rasende sjøbølger, som skummer ut sin egen skam; vandrende stjerner, for hvilke det er reservert sortheten av mørket for alltid.
17Men med hvem ble han opprørt i førti år? Var det ikke med dem som syndet, hvis lik falt i ørkenen?
18Og til hvem sverget han at de ikke måtte komme inn i sin hvile, men til dem som ikke trodde?
19Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
3De var ensomme av sult og hungersnød; de flyktet til ørkenen som en gang var øde.
15Og jordens konger, de store, rike menn, stormenn, mektige menn, hver trell og hver fri mann, skjulte seg i hulene og i fjellene.
16Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss, og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og fra vredens Lam.
11Ve dem! For de har fulgt Kains vei, og løpt etter Bileams feil for belønning, og omkom i opprøret til Korah.
16Men nå lengter de etter et bedre land, det vil si et himmelsk: derfor er Gud ikke skammet for å bli kalt deres Gud; for han har forberedt en by for dem.
2For ved tro har de eldre fått et godt vitnesbyrd.
8Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å gå ut til et sted han skulle motta som arv; og han gikk ut, uten å vite hvor han skulle reise.
9Ved tro bodde han som innflytter i det lovede landet, i telt sammen med Isak og Jakob, arvingene av det samme løftet.
10For han så frem til en by med fundament, hvis byggherre og skaper er Gud.
25Han valgte heller å lide nød sammen med Guds folk, enn å ta del i syndens gleder for en kort tid.
26Han vurderte Kristi vanære som større rikdom enn skattene i Egypt, for han hadde fokus på belønningens verdi.
6Da Israels menn så at situasjonen var vanskelig, fordi folket var i nød, begynte de å gjemme seg i huler, busker, fjell, kløfter og grotter.
21For å søke til klippens sprekker, og inn i de høye klippene, av frykt for HERREN og hans majestets ære, når han reiser seg for å riste jorden.
18For dere er ikke kommet til det berørte fjell, som brant med ild, eller til mørke, og storm,
19Og de skal gå inn i hulene i klippene, og inn i jordens huler, av frykt for HERREN og hans majestets ære, når han reiser seg for å riste jorden.
8De er gjennomvåte av regnet fra fjellene og søker ly under klippen.
28Og han bor i øde byer, i hus som ingen bebor, som er klare til å bli hauger.
6Ser vi derfor at det fortsatt er de som må gå inn dit, og de som først hørte evangeliet, kom ikke inn på grunn av vantro.
18Og i omtrent førti år bar han over med deres dårlige vaner i ørkenen.
13La oss derfor gå til ham utenfor leiren, og bære hans skam med glede.
14For her har vi ingen vedvarende by, men vi søker byen som skal komme.
17Disse er brønner uten vann, skyer drevet av en storm; for dem er mørket forbeholdt for alltid.
11Nå skjedde alle disse tingene med dem som eksempler, og de er skrevet til vår veiledning, for oss som har nådd tidens ende.
2Og midianittene hadde overhånd over Israel, og på grunn av midianittene laget Israels barn seg skjulesteder som lå i fjellene, samt huler og festninger.
12Men disse, som er dyr uten forståelse, laget for å bli fanget og ødelagt, taler ondt om ting de ikke forstår; og de skal gå til grunne i sin egen korrupsjon;
31Og til dem som var i Hebron, og til alle stedene hvor David selv og mennene hans pleide å ferdes.
11Se nå, hvordan de behandler oss, ved å komme for å kaste oss ut av din besittelse som du har gitt oss i arv.
8Og en snublestein og en klippestein, for dem som snubler over ordet på grunn av ulydighet; til dette har de også blitt bestemt.
38Dette er han som var i menigheten i ørkenen med engelen som talte til ham på fjellet Sinai, og med våre fedre; han som fikk livsbringende budskap for å gi oss.
40Hvor ofte har de provosert ham i ørkenen, og gjort ham bedrøvet i villmarken!