Jesaja 42:11
La ørkenen og byene heve sin stemme, landsbyene hvor Kedar bor: la innbyggerne av klippene synge, og la dem rope fra toppen av fjellene.
La ørkenen og byene heve sin stemme, landsbyene hvor Kedar bor: la innbyggerne av klippene synge, og la dem rope fra toppen av fjellene.
La ørkenen og byene der løfte røsten, landsbyene hvor Kedar bor. La de som bor på klippen synge, la dem rope fra fjelltoppene.
Ørkenen og byene der skal stemme i, landsbyene der Kedar bor. De som bor i Sela, skal juble; fra fjelltoppene skal de rope høyt.
Ørkenen og dens byer skal løfte røsten, landsbyene der Kedar bor. De som bor i Sela, skal juble; fra fjelltoppene skal de rope høyt.
Ørkenen og dens byer skal løfte stemmene, førene som bor i Kedar. De som bor på fjellene skal juble av glede, fra fjelltoppene skal de rope høyt.
La ørkenen og dens byer løfte sin stemme, landsbyene der Kedar bor, la klippens innbyggere synge, la dem rope fra fjellets topp.
Ørkenen og dens byer skal løfte stemmen, også byene der Kedar bor; de som bor på klippen skal juble, de skal rope fra fjelltoppene.
Ødemarken og dens byer skal løfte røsten, boplassene hvor Kedar bor. De som bor på fjellet skal juble, og de skal rope fra fjelletopper.
La ødemarken og dens byer heve sin røst, landsbyene som Kedar bor i: la de som bor på klippen synge, la dem rope fra fjelltoppene.
La ørkenen og dens byer løfte sin røst, og landsbyene i Kedar; la de som bor på fjellene synge, og la dem rope fra fjelltopper.
La ødemarken og dens byer heve sin røst, landsbyene som Kedar bor i: la de som bor på klippen synge, la dem rope fra fjelltoppene.
Ørkenen og dens byer skal løfte sin røst, bosetningene der Kedar bor. De som bor på klippen, skal rope av glede, og fra fjellenes topp skal de rope.
Let the wilderness and its cities lift up their voices, along with the villages where Kedar lives. Let the inhabitants of the rock sing for joy; let them shout from the top of the mountains.
Ørkenen og dens byer skal løfte sin røst, landsbyene der Kedar bor. De som bor i Sela skal juble, de skal rope fra fjelltoppene.
Ørken og dens Stæder skulle opløfte (Røsten, ja) Byer, som Kedar beboer; de skulle synge (med Fryd), som boe paa en Klippe, de skulle raabe fra Bjergenes Top.
Let the wilderness and the cities thereof lift up their voice, the villages that Kedar doth inhabit: let the inhabitants of the rock sing, let them shout from the top of the mountains.
La ørkenen og dens byer løfte røsten, landsbyene hvor Kedar bor; la Sela-invånerne synge, la dem rope fra fjelltoppene.
Let the wilderness and its cities lift up their voice, the villages that Kedar inhabits: let the inhabitants of the rock sing, let them shout from the top of the mountains.
La ørkenen og dens byer løfte opp sine røster, landsbyene hvor Kedar bor; la dem som bor på Sela synge, la dem rope fra fjelltoppene.
Ødemarken og dens byer skal løfte røsten, byene som Kedar bor i. Innbyggerne i Sela skal synge, fra fjellenes topper roper de.
La ørkenen og dens byer løfte opp sin røst, de landsbyene som Kedar bebor; la Sela's innbyggere synge, la dem rope fra fjelltoppene.
La ødelandet og dets flokker gledes, la teltsirkler av Kedar juble; la folket i steinlandene rope av glede, fra fjellten toppen la dem lyde en gledessang.
Let the wilderness and the cities thereof lift up [their voice], the villages that Kedar doth inhabit; let the inhabitants of Sela sing, let them shout from the top of the mountains.
Let the wilderness and the cities thereof lift up their voice, the villages that Kedar doth inhabit: let the inhabitants of the rock sing, let them shout from the top of the mountains.
Let the wildernes with hir cities lift vp hir voyce, the townes also that be in Cedar. Let them be glad that syt vpon rockes of stone, and let them crie downe from the hie mountaynes:
Let the wildernesse and the cities thereof lift vp their voyce, the townes that Kedar doeth inhabite: let the inhabitants of the rocks sing: let them shoute from the toppe of the mountaines.
Let the wildernesse with the cities lift vp her voyce, the townes also that they of Cedar dwell in: let them be glad that sit vpon rockes of stone, and let them crye downe from the high mountaines,
Let the wilderness and the cities thereof lift up [their voice], the villages [that] Kedar doth inhabit: let the inhabitants of the rock sing, let them shout from the top of the mountains.
Let the wilderness and the cities of it lift up [their voice], the villages that Kedar does inhabit; let the inhabitants of Sela sing, let them shout from the top of the mountains.
The wilderness and its cities do lift up `the voice', The villages Kedar doth inhabit, Sing do the inhabitants of Sela, From the top of mountains they cry.
Let the wilderness and the cities thereof lift up `their voice', the villages that Kedar doth inhabit; let the inhabitants of Sela sing, let them shout from the top of the mountains.
Let the wilderness and the cities thereof lift up [their voice], the villages that Kedar doth inhabit; let the inhabitants of Sela sing, let them shout from the top of the mountains.
Let the waste land and its flocks be glad, the tent-circles of Kedar; let the people of the rock give a glad cry, from the top of the mountains let them make a sound of joy.
Let the wilderness and its cities raise their voices, with the villages that Kedar inhabits. Let the inhabitants of Sela sing. Let them shout from the top of the mountains!
Let the wilderness and its cities shout out, the towns where the nomads of Kedar live! Let the residents of Sela shout joyfully; let them shout loudly from the mountaintops.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12La dem gi ære til Herren, og proklamere hans pris i øyene.
10Syng til Herren en ny sang, og hans pris fra jordens ender, dere som seiler på havet, og alt som er i det; øyene og innbyggerne der.
14De skal heve stemmen og synge for Herren, majesteten; de skal rope fra havet.
1Ødemarken og det stille stedet skal glede seg over dem; ørkenen skal juble og blomstre som en rose.
2Den skal blomstre rikelig og glede seg med jubel og sang: Lebanons prakt skal bli gitt henne, skjønnheten fra Karmel og Sharon; de skal se HERRENS herlighet og vår Guds storhet.
13Syng, o himmel; og glede deg, o jord; for Herren har trøstet sitt folk, og vil ha barmhjertighet med sine lidende.
8Herrens røst ryster ørkenen; Herren ryster Kadesj-ørkenen.
32Syng til Gud, dere riker på jorden; syng priser til Herren; Selah.
12De faller på de frodige markene; åsene gleder seg på alle kanter.
32La havet bruse, og alt som er i det; la markene glede seg, og alt som er i dem.
14Og over alle de høye fjellene, og over alle haugene som er hevet,
11La himmelen glede seg, og la jorden være glad; la havet bruse, og alt som er i det.
12La marken fryde seg, og alt som er der; alle trærne i skogen skal glede seg.
7Hele jorden har fått hvile og er stille; de bryter ut i sang.
6De bodde i kløftene i dalene, i huler i jorden og i klippene.
11La Sion glede seg, la Judas døtre være glade, på grunn av dine dommer.
11Syng lovsanger til HERREN, som bor i Sion; fortell blant folkene om hans storverk.
23Syng, O dere himler; for Herren har gjort det: rop, dere lavere deler av jorden: bryt ut i sang, O fjell, og hele skogen, og hvert tre der: for Herren har gjenløst Jakob, og gjort seg ære i Israel.
29Dere skal ha en sang, som om natten når en hellig fest feires; og glede av hjertet, som når en går med en pipe for å komme inn i Herrens fjell, til den mektige av Israel.
6Dere fjell, hva får dere til å hoppe som værer? Og dere små hauger, hvorfor som lam?
7La havet bruse; la alt som er i det, samt verden og de som bor der.
8La flodene klappe hendene sammen; la fjellene glede seg.
12For dere skal gå ut med glede og bli ført frem i fred: fjellene og høydene skal bryte ut i sang foran dere, og alle trærne i marken skal klappe med glede.
11De som er berget fra lyden av bueskytterne ved vannkildene, der skal de taler om HERRENs rettferdige gjerninger, de gjerningene mot innbyggerne i hans landsbyer i Israel; der skal HERRENs folk gå ned til portene.
9Fjell, og alle bakker; fruktbare trær, og alle sedertre:
21For å søke til klippens sprekker, og inn i de høye klippene, av frykt for HERREN og hans majestets ære, når han reiser seg for å riste jorden.
7Alle flokkene fra Kedar skal samles til deg, og værer fra Nebajot vil tjene deg; de skal komme til mitt alter, og jeg vil herliggjøre det.
11Og jeg vil lage veier på alle mine fjell, og mine høye stier skal bli hevet.
4Lag gledelig støy til Herren, hele jorden: rop høyt, gled dere og syng lovsang.
3For Herren skal trøste Sion; han skal trøste alle hennes ødelagte steder; han vil gjøre hennes ørken til Eden, og hennes ørken som Herrens hage; glede og lovsang skal finnes der, og en gledefull melodi.
10Gå gjennom, gå gjennom portene; forbered veien for folket; bygg opp veien, fjern steinene; løft opp et banner for folket.
3Hør, konger; lytt, fyrster; jeg, Deborah, vil synge til HERREN; jeg vil prise HERREN, Israels Gud.
4HERRE, når du gikk ut fra Seir, da du marsjerte ut fra Edoms mark, ristet jorden, og himmelen dryppet; skyene slapp ned vann.
28Når det gjelder Kedar, og når det gjelder kongedømmene i Hazor, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, skal overvinne, sier Herren: Reis dere opp, dra opp til Kedar, og plyndre mennene fra øst.
28O dere som bor i Moab, forlat byene, og bo i klippen, og vær som duen som lager sitt rede i hulens munn.
12Både unge menn og piker; gamle menn og barn:
10For fjellene vil jeg ta opp til gråt og klage, og for ødemarkens boliger en klagesang, fordi de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; ingen kan høre dyrenes stemmer; både fuglene i himmelen og dyrene er flyktet; de er borte.
5Stakkars meg, som bor i Mesek og lever i teltene til Kedar!
9Bryt ut i glede, syng sammen, dere som bor i de ødelagte områdene av Jerusalem; for Herren har trøstet sitt folk, han har frelst Jerusalem.
10Gå til Kittim-øyene og se; og send til Kedar, og undersøk nøye, om det finnes noe slikt.
2Israel skal glede seg over sin skaper: la Sions barn være glade i sin konge.
4Fjellene spratt som værer, og små hauger som lam.
6Rop høyt og gled deg, du som bor i Sion; for stor er den Hellige i Israel midt iblant deg.
3Røsten av ham som roper i ørkenen: Rydd veien for Herren, gjør en rett vei i ørkenen for vår Gud.
19Å Herre, til deg vil jeg rope; for ild har fortært beitemarkene i ørkenen, og flammen har brent opp alle trærne på markene.
30Derfor profeterer du mot dem alle disse ordene, og si til dem: Herren skal brøle fra det høye, og la sin stemme lyde fra sin hellige bolig; han skal brøle mektig over sin bolig; han skal gi et rop, som de som tråkker druer, mot alle innbyggerne på jorden.
2Fra jordens ender skal jeg rope til deg, når mitt hjerte er overveldet: før meg til klippen som er høyere enn jeg.
2Syng æren til hans navn: gjør hans lovprisning herlig.
15Og for de viktigste elementene fra de eldgamle fjellene, og for de kostbare tingene fra de varige høydene,
4Derfor, hør Herrens ord, dere fjell i Israel! Slik sier Herren Gud om fjellene, haugene, elvene og dalene, de øde områdene og de forlatte byene, som har blitt bytte og spott for de gjenværende hedningene rundt omkring.