Jesaja 64:10
Dine hellige byer er en ødemark, Sion er en ødemark, Jerusalem er en ødemark.
Dine hellige byer er en ødemark, Sion er en ødemark, Jerusalem er en ødemark.
Dine hellige byer er blitt ødemark, Sion er blitt ødemark, Jerusalem ligger øde.
Vårt hellige og herlige hus, der våre fedre lovpriste deg, er blitt oppbrent av ild, og alt det vi hadde kjært, er blitt til ruiner.
Vårt hellige og herlige hus, der fedrene våre lovpriste deg, er blitt til brann, og alt det vi holdt kjært, er blitt til ruiner.
Vårt hellige og vakre tempel, der våre fedre priste deg, har blitt ødelagt, og alle våre kjære steder har blitt til ruiner.
Dine hellige byer er blitt en ørken, Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødemark.
Vårt hellige og strålende hus, der våre fedre lovet deg, er oppbrent med ild, og alle våre kjære eiendeler er ødelagt.
Vårt hellige og praktfulle hus, hvor våre fedre priste deg, har blitt brent med ild, og alt som var kjære for oss er blitt ødelagt.
Dine hellige byer er blitt en ødemark; Sion er blitt en ødemark, Jerusalem er en ruin.
Dine hellige byer er som en ødemark, Sion er en ødemark, og Jerusalem et øde sted.
Dine hellige byer er blitt en ødemark; Sion er blitt en ødemark, Jerusalem er en ruin.
Vårt hellige og strålende hus, der fedrene dine priste deg, er blitt oppbrent, og alle våre dyrebare ting er blitt til ruiner.
Our holy and glorious house, where our ancestors praised you, has been burned with fire, and all that we treasured lies in ruins.
Vårt hellige og herlige hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er blitt brent med ild, og alle våre kostbare steder er blitt til ruin.
Vor Helligheds og vor Herligheds Huus, i hvilket vore Fædre lovede dig, er opbrændt med Ild, og alle vore ønskelige Ting ere ødelagte.
Thy holy cities are a wilderness, Zion is a wilderness, Jerusalem a desolation.
Dine hellige byer er blitt en ødemark, Sion er en ødemark, Jerusalem en ødeleggelse.
Your holy cities are a wilderness, Zion is a wilderness, Jerusalem a desolation.
Dine hellige byer er blitt en ødemark; Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødeleggelse.
Dine hellige byer er blitt en ørken, Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødeplass.
Dine hellige byer er blitt en ørken, Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødeleggelse.
Vårt hellige og vakre hus, der våre fedre priste deg, er brent opp av ild; og alt vi lengtet etter er blitt ødelagt.
Thy holy cities are become a wilderness, Zion is become a wilderness, Jerusalem a desolation.
Thy holy cities are a wilderness, Zion is a wilderness, Jerusalem a desolation.
The cities of thy Sanctuary lye waist, Sion is a wildernesse, and Ierusalem a deserte.
Thine holy cities lye waste: Zion is a wildernes, and Ierusalem a desart.
The cities of thy sanctuarie lye waste, Sion is a wildernesse, and Hierusalem a desert.
Thy holy cities are a wilderness, Zion is a wilderness, Jerusalem a desolation.
Your holy cities are become a wilderness, Zion is become a wilderness, Jerusalem a desolation.
Thy holy cities have been a wilderness, Zion a wilderness hath been, Jerusalem a desolation.
Thy holy cities are become a wilderness, Zion is become a wilderness, Jerusalem a desolation.
Thy holy cities are become a wilderness, Zion is become a wilderness, Jerusalem a desolation.
Our holy and beautiful house, where our fathers gave praise to you, is burned with fire; and all the things of our desire have come to destruction.
Your holy cities are become a wilderness, Zion is become a wilderness, Jerusalem a desolation.
Your chosen cities have become a wilderness; Zion has become a wilderness, Jerusalem, a desolate ruin.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent; og alle våre kjære steder er ødelagt.
12Vil du ikke avstå fra dette, O HERRE? Vil du holde deg stille, og la oss lide så mye?
7Ditt land er øde, byene dine er brent med ild; landet ditt blir fortært av fremmede i ditt nærvær, og det står øde, som om det var invadert.
8Og Sions datter er blitt tilbake som et hus i en vingård, som et hus i et agurkfelt, som en beleiret by.
26Jeg så, og se, det fruktbare landet var en ørken, og alle byene der ble ødelagt ved Herrens nærvær, og på grunn av hans sterke vrede.
12Derfor skal Zion bli pløyd som en åker, og Jerusalem skal bli som ruiner, og fjellet til huset skal bli som høydene i skogen.
10For fjellene vil jeg ta opp til gråt og klage, og for ødemarkens boliger en klagesang, fordi de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; ingen kan høre dyrenes stemmer; både fuglene i himmelen og dyrene er flyktet; de er borte.
11Og jeg vil gjøre Jerusalem til haug, og en hule for drager; og jeg vil gjøre byene i Juda til øde, uten innbygger.
43Hennes byer er en ødeleggelse, et tørt land, og en ørken, et land hvor ingen bor, verken dens sønner går forbi.
8Lær av meg, O Jerusalem, ellers vil jeg forlate deg; ellers skal jeg gjøre deg øde, et land som ikke er bebodd.
22Så HERREN kunne ikke lenger bære det på grunn av de onde gjerningene deres og avskyelige handlingene dere har begått; derfor er deres land blitt en ødemark, en fryktelig ting, og en forbannelse, uten innbyggere, som på denne dag.
2For du har gjort en by til en haug; fra en beskyttet by til en ruinhaug: et palass for utlendinger skal ikke regnes som en by; det skal aldri bygges opp igjen.
4Zions veier sørger, fordi ingen kommer til festene. Alle hennes porter er øde; hennes prester sukker, jomfruene lider, og hun er i dyp bitterhet.
10Likevel skal den befestede byen stå forlatt, og boligene være øde, som en ødemark; der skal kalven beite, og der skal han ligge ned og fortære greinene.
9På den dagen skal hans sterke byer være som en forlatt grein, som de forlot, der skal det være øde.
1Å Gud, hedningene har kommet inn i din arv; de har vanhelliget ditt hellige tempel; de har gjort Jerusalem til ruiner.
6Derfor ble min vrede og min harme utøst over byene i Juda og gatene i Jerusalem; de er helt ødelagt og tomme, som de er på denne dag.
17Sion strekker ut sine hender, men ingen trøster henne. Herrens befaling til Jakob er at hans motstandere skal være rundt ham: Jerusalem er som en uønsket kvinne blant dem.
6Og fra Zions datter er all hennes skjønnhet borte; hennes fyrster er blitt som hjorter uten beite; de er uten kraft foran forfølgeren.
7Jerusalem husker i tider med lidelse og elendighet alle sine gode dager, da hennes folk falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; motstanderne så henne og hånte hennes hviledager.
8Jerusalem har begått store synder; derfor er hun blitt bortført. Alle som hedret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes skam; ja, hun sukker og skammer seg.
7Og de skal bli øde midt blant de øde landene, og hennes byer skal være blant de ødelagte byene.
11Nå er også mange nasjoner samlet mot deg, som sier: La henne bli uren, og la våre blikk se mot Sion.
6For slik sier Herren til kongens hus i Juda: Du er Gilead for meg, og toppen av Libanon; men jeg vil uten tvil gjøre deg til en ørken, og byer som ikke er bebodde.
14For Israel har glemt sin Skaper og bygger templer; og Juda har økt antallet byene med murer: men jeg vil sende ild over byene hans, og den skal fortære palassene deres.
11De har gjort den øde, og den sørger over meg; hele landet er blitt øde, fordi ingen bryr seg.
31Og jeg vil ødelegge de høye stedene deres, og hugge ned bildene deres, og kaste likene deres på likene av avgudene deres; min sjel skal avsky dere.
16O Herre, i henhold til all din rettferdighet, jeg ber deg om at din vrede og harme vender seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell; for våre synder og våre forfedres urettferdigheter har gjort Jerusalem og ditt folk til en skam blant alle som omgir oss.
12I byen er det øde, og porten er knust.
6Jeg har kuttet av nasjonene; tårnene deres er ødelagt; jeg har gjort gatene til øde, så ingen passerer; byene deres er blitt ødelagt, så det ikke finnes en eneste innbygger.
19For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er sterkt forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.
6Og han har voldsomt fjernet sitt telt, som om det var fra en hage; han har ødelagt sine samlingssteder; Herren har latt de hellige festene og sabbatene bli glemt i Sion, og har foraktet både konge og prest i sin harme.
7Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sin helligdom; han har gitt fiendene adgang til veggene av hennes palasser; de bråker i Herrens hus som på en festdag.
8Herren har besluttet å ødelegge muren til Sion: han har strukket ut en linje, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelsen; derfor klager muren; de klager sammen.
9Hennes porter synker ned i jorden; han har ødelagt og brutt hennes barrikader; hennes konge og hennes prinser er blant folkene; loven finnes ikke lenger; hennes profeter finner heller ingen visjon fra Herren.
10Eldste av Sion sitter på bakken og Tier; de har strødd støv på hodet; de har ikledd seg sekk; jomfruene i Jerusalem henger hodene ned mot jorden.
11Da sa jeg: Herre, hvor lenge? Og han svarte: Inntil byene blir ødelagte uten beboere, og husene er uten mennesker, og landet er helt øde.
2Så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett all den urett jeg har brakt over Jerusalem og over alle byene i Juda; og se, på denne dag er de en ødemark, og ingen bor der.
18På grunn av den ødelagte Sion vandrer revene omkring.
19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ikke noe godt; og for tiden med helbredelse, se, det er ulykke!
15For fordi du har vært forlatt og hatet, slik at ingen gikk gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, en glede for generasjoner.
8For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt: fordi deres tale og gjerninger er imot Herren og provoserer Herren.
18Ditt hellige folk har bare hatt det i kortere tid; våre motstandere har trådd ned din helligdom.
9Vær ikke sint, O HERRE, og ikke huske våre misgjerninger til evig tid: Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
7Løven har kommet opp fra sitt skjul, og ødeleggeren av nasjonene er på vei; han er gått ut for å gjøre landet ditt øde, og byene dine skal bli liggende i ruiner, uten beboere.
22Se, jeg vil befale, sier Herren, og få dem tilbake til denne byen; de skal kjempe mot den, ta den og brenne den; jeg vil gjøre byene i Juda til en ødemark uten innbyggere.
20Og byene som er befolket, skal bli lagt øde, og landet skal bli øde; og dere skal vite at jeg er Herren.
3Løft føttene dine til de evige ødeleggelsene; alt som fienden har begått i helligdommen.
7Og det finnes ingen som kaller på ditt navn, ingen som reiser seg for å søke deg; for du har skjult ditt ansikt for oss, og har fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
9Jeg vil gjøre deg til en evig ødemark, og byene dine skal ikke komme tilbake; og dere skal forstå at jeg er Herren.