Jeremia 16:5
For slik sier Herren: Gå ikke inn i sorgens hus; ikke gå for å sørge eller klage over dem; for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, også min barmhjertighet og min kjærlighet.
For slik sier Herren: Gå ikke inn i sorgens hus; ikke gå for å sørge eller klage over dem; for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, også min barmhjertighet og min kjærlighet.
For så sier HERREN: Gå ikke inn i sørgehuset, gå ikke for å klage eller vise medfølelse med dem. For jeg har tatt min fred bort fra dette folket, sier HERREN, ja min miskunn og barmhjertighet.
For så sier Herren: Gå ikke inn i et sørgehus, gå ikke for å holde likklage, og vis dem ikke medfølelse. For jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren—både godhet og barmhjertighet.
For så sier Herren: Du skal ikke gå inn i et sørgehus, du skal ikke gå for å holde klage og ikke trøste dem. For jeg har tatt bort min fred fra dette folket – sier Herren – både kjærlighet og barmhjertighet.
For slik sier Herren: Du skal ikke gå inn i et hus der det holdes sorg, og du skal ikke gå for å gråte eller sørge over dem. For jeg har fjernet min fred fra dette folket, sier Herren, og også min miskunnhet og barmhjertighet.
For slik sier Herren: Gå ikke inn i sørgehuset, ikke gå for å sørge eller klage over dem, for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, også nåde og barmhjertighet.
For dette sier Herren: Du skal ikke gå inn i et sørgehus, ikke gå for å klage eller vise medfølelse med dem. For jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, ja, både nåde og barmhjertighet.
For slik sier Herren: Du skal ikke gå inn i sørgehuset, og du skal ikke gå for å gråte eller sørge over dem, for jeg har tatt min fred fra dette folket, sier Herren, den kjærligheten og nåden jeg hadde.
For slik sier Herren: Gå ikke inn i sørgehuset, og gå heller ikke for å sørge eller klage over dem, for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, ja, kjærlighet og medlidenhet.
For slik sier Herren: Ikke trå inn i sorgens hus, og oppsøk ikke steder for å sørge eller klage over dem; for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, ja, både min vennlighet og barmhjertighet.
For slik sier Herren: Gå ikke inn i sørgehuset, og gå heller ikke for å sørge eller klage over dem, for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, ja, kjærlighet og medlidenhet.
For så sier Herren: Du skal ikke gå inn i huset hvor det er en sorgfest, du skal ikke gå for å sørge eller trøste dem. For jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, også min miskunn og medlidenhet.
For this is what the LORD says: Do not enter a house of mourning. Do not go to lament or console them, for I have withdrawn My peace from this people, declares the LORD, as well as My lovingkindness and compassion.
For så sier Herren: Gå ikke inn i huset hvor det holdes sorg, og gå ikke inn for å sørge eller trøste dem, for Jeg har tatt bort Min fred fra dette folket, sier Herren, både nåde og barmhjertighet.
Thi saa sagde Herren: Du skal ikke gaae ind i Sørgehuus, og ikke gaae hen til at begræde, og ei have Medynk over dem; thi jeg haver borttaget min Fred fra dette Folk, siger Herren, (ja) Miskundhed og Barmhjertigheder.
For thus saith the LORD, Enter not into the house of mourning, neither go to lament nor bemoan them: for I have taken away my peace from this people, saith the LORD, even lovingkindness and mercies.
For så sier Herren: Gå ikke inn i sørgehuset, heller ikke gå for å sørge eller gråte over dem. For jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, ja, min kjærlighet og barmhjertighet.
For thus says the LORD, Do not enter the house of mourning, nor go to lament or bemoan them, for I have taken away my peace from this people, says the LORD, even lovingkindness and mercies.
For slik sier Yahweh: Gå ikke inn i sørgehuset, gå ikke for å sørge eller beklage dem, for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Yahweh, og også min kjærlighet og nåde.
For slik sier Herren: Gå ikke inn i huset der sorg blir holdt, dra ikke dit for å sørge eller gråte over dem, for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, min miskunnhet og nåde.
For så sier Herren: Gå ikke inn i sørgehuset, og gå ikke for å klage eller gråte over dem; for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, både miskunn og barmhjertighet.
For slik har Herren sagt: Gå ikke inn i sorgens hus, gå ikke for å gråte eller synge sørgesanger for dem: for jeg har tatt bort min fred fra dette folk, sier Herren, også nåde og medlidenhet.
Agayne, thus saieth the LORDE: Go not vnto them, that come together, for to mourne and wepe: for I haue taken my peace fro this people (saieth the LORDE) yee my fauoure and my mercy.
For thus saith the Lord, Enter not into the house of mourning, neither goe to lament, nor be moued for the: for I haue taken my peace, fro this people, saith the Lord, euen mercy & compassion.
For thus saith the Lorde, Go not thou into the house of mournyng, nor come to mourne and weepe for them: for I haue taken my peace from this people saith the Lorde, yea my fauour and my mercies.
For thus saith the LORD, Enter not into the house of mourning, neither go to lament nor bemoan them: for I have taken away my peace from this people, saith the LORD, [even] lovingkindness and mercies.
For thus says Yahweh, Don't enter into the house of mourning, neither go to lament, neither bemoan them; for I have taken away my peace from this people, says Yahweh, even loving kindness and tender mercies.
For thus said Jehovah: Do not enter the house of a mourning-feast, Nor go to lament nor bemoan for them, For I have removed My peace from this people, An affirmation of Jehovah, The kindness and the mercies.
For thus saith Jehovah, Enter not into the house of mourning, neither go to lament, neither bemoan them; for I have taken away my peace from this people, saith Jehovah, even lovingkindness and tender mercies.
For thus saith Jehovah, Enter not into the house of mourning, neither go to lament, neither bemoan them; for I have taken away my peace from this people, saith Jehovah, even lovingkindness and tender mercies.
For this is what the Lord has said: Do not go into the house of sorrow, do not go to make weeping or songs of grief for them: for I have taken away my peace from this people, says the Lord, even mercy and pity.
For thus says Yahweh, Don't enter into the house of mourning, neither go to lament, neither bemoan them; for I have taken away my peace from this people, says Yahweh, even loving kindness and tender mercies.
“Moreover I, the LORD, tell you:‘Do not go into a house where they are having a funeral meal. Do not go there to mourn and express your sorrow for them. For I have stopped showing them my good favor, my love, and my compassion. I, the LORD, so affirm it!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Både de store og de små skal dø i dette landet; de skal ikke bli begravet, og ingen skal sørge for dem, eller skade seg selv, eller gjøre seg skallet for dem.
7Ingen skal sørge for dem i sorg, for å trøste dem for de døde; ingen skal gi dem trøstende drikke for mor eller far.
8Du skal heller ikke gå inn i festlokalen for å sitte med dem og spise og drikke.
9For slik sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Se, jeg vil få gledens stemme og gledesrøsten til å opphøre i dette stedet i deres dager, brudgommens stemme og brudens stemme.
10Og det skal skje, når du viser dette folket alle disse ordene, at de skal si til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd mot Herren, vår Gud?
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, slik: Klage skal lyde i alle gater, og de skal si i alle veiene: Ve! Ve! og de skal kalle på jordbrukere til gråt, og de som er dyktige til å klage, til sorg.
17Og i alle vingårder skal det være gråt; for jeg vil gå igjennom deg, sier Herren.
10Gråt ikke for de døde, sørg ikke over ham; men gråt dypt for ham som drar bort, for han skal ikke komme tilbake mer, eller se sitt hjemland.
18Derfor sier Herren angående Jehoiakim, Josias' sønn, konge av Juda: De skal ikke sørge for ham, og si: Åh, min bror! eller: Åh, søster! De skal ikke sørge for ham, som sier: Åh, herre! eller: Åh, hans herlighet!
3For slik sier Herren om sønnene og døtrene som er født i dette stedet, om mødrene som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet;
4De vil dø en grusom død; de skal ikke bli omtalt med klager eller begraves; de skal være som avføring på jorden: de skal bli fortært av sverdet og hungersnød, og kroppene deres skal være mat for himmelens fugler og jordens ville dyr.
16Og folket som de profeterer til, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnøden og sverdet; og de skal ikke ha noen til å begrave dem, hverken deres hustruer, sønner eller døtre; for jeg vil utgyte deres ondskap over dem.
17Derfor skal du si dette ordet til dem: La mine øyne renne over med tårer natt og dag, og la dem ikke opphøre; for min folks jomfru er knust med et stort sår, med et alvorlig brudd.
3Og døden skal velges fremfor livet av alle de som er igjen av denne onde slekten, som er igjen i alle de steder hvor jeg har drevet dem bort, sier Herren over hærer.
8Sørg som en jomfru som er kledd i sekk for sin unge ektemann.
9Mat- og drikkofferet er avskåret fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
6For jeg vil ikke lenger ha medfølelse med innbyggerne i landet, sier Herren; men se, jeg vil overgi mennene til hverandre og til sine konger; de skal ramme landet, og jeg vil ikke redde dem fra skader.
11Da sa HERREN til meg: Be ikke for dette folket for deres velbehag.
12Når de faster, vil jeg ikke høre deres skrik; og når de gir brennoffer og offer, vil jeg ikke ta imot dem: men jeg vil fortære dem med sverd, hungersnød og pest.
5For hvem skal ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem skal sørge over deg? Hvem skal stoppe opp for å spørre hvordan det står til med deg?
10Gleden er borte, og feststemningen er forsvunnet fra de frodige markene; i vinmarkene er det ikke lenger sang eller jubel; de som tramper, skal ikke presse ut vin; jeg har gjort sorgen deres stille.
16Menneskesønn, se, jeg tar bort fra deg noe du holder kjært med et blikk; men du skal hverken sørge eller gråte, aldri skal tårene dine renne.
17Hold opp med å gråte, gjør ingen sorg for de døde, bind båndet på hodet ditt, og ta på deg skoene; dekk ikke leppene, og spis ikke brød fra mennesker.
17Slik sier Herren over hærer: Vurder det, og kall på sørgende kvinner, så de kan komme; og send bud etter kloke kvinner, så de kan komme:
16Derfor skal du ikke be for dette folket, ikke løfte opp bønn for dem; for jeg vil ikke høre deg.
1Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel stod foran meg, kunne jeg ikke rette mitt sinn mot dette folket; send dem bort fra mitt syn, og la dem dra.
2Og det skal skje at hvis de spør deg: Hvilken vei skal vi gå? da skal du svare dem: Slik sier Herren; De som er dømt til døden, skal dø; de som er dømt til sverdet, skal falle for sverdet; de som er dømt til hungersnød, skal sulte; og de som er dømt til fangenskap, skal bli bortført til fangenskap.
4Derfor sa jeg: Se bort fra meg; jeg gråter hjerteskjærende; ikke prøv å trøste meg på grunn av ødeleggelsene av folket mitt.
16Så sier Herren: Hold stemmen din tilbake fra gråt, og øynene dine fra tårer; for ditt arbeid skal bli belønnet, sier Herren; de skal komme tilbake fra fiendens land.
8Sørg derfor, og kle dere i sekkestrie; gråt og klag; for Herrens vrede har ikke vent seg bort fra oss.
10Og jeg vil forvandle festene deres til gråt, og alle sangene deres til sorg; jeg vil føre sekk over alle liv, og gjøre hodene nakne; og jeg vil gjøre det som sorgen over en eneste sønn, og enden av dette som en bitter dag.
20Men hør Herrens ord, o kvinner, og la deres ører ta imot ordet fra hans munn, og lær deres døtre å klage, og hver sin nabo å sørge.
21For døden kommer gjennom våre vinduer, og er kommet inn i våre palasser, for å kutte av barna fra utsiden, og de unge menn fra gatene.
2Det er bedre å gå til et sorghus enn til et festhus; for det er enden for alle mennesker, og de levendes hjerter vil ta det til etterretning.
14Derfor må du ikke be for dette folket, ikke løfte opp et rop eller en bønn for dem; for jeg vil ikke høre dem når de roper til meg i sin nød.
26O datter av mitt folk, bind deg med sekk, og rull deg i aske; gjør deg klage, som for en eneste sønn, en bitter klage; for ødeleggeren skal plutselig komme over oss.
15Gleden i hjertet vårt er borte; vår dans har blitt til sorg.
1Ordet fra Herren kom også til meg og sa:
38Det skal være klage over alle hustakene i Moab, og i gatene der; for jeg har knust Moab som et kar som ikke er godt for noe, sier Herren.
2Juda sørger, og portene deres er tårer; de er svarte som jorden; og ropet fra Jerusalem har steget opp.
10Gå opp på hennes murer, og ødelegg; men fullfør ikke ødeleggelsen; fjern hennes festningsverk, for de tilhører ikke Herren.
13Da skal jomfruen glede seg i dansen, både unge menn og gamle sammen; for jeg vil vende deres sorg til glede, og trøste dem, og få dem til å glede seg i stedet for sorg.
14Og jeg vil slå dem mot hverandre, både fedre og sønner sammen, sier Herren: Jeg vil ikke vise medfølelse, ikke spare, ikke ha barmhjertighet, men ødelegge dem.
28For dette skal jorden sørge, og himlene over bli svarte; fordi jeg har talt, jeg har bestemt det, og vil ikke omvende meg, ei heller vil jeg snu tilbake fra det.
1Hør dette ordet, en klage, som jeg retter mot dere, O Israels hus.
17Derfor skal Herren ikke ha glede i deres unge menn, heller ikke vise nåde mot deres foreldreløse og enker; for hver enkelt av dem er en hykler og onde gjerninger, og hver munn taler dårskap. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
10For fjellene vil jeg ta opp til gråt og klage, og for ødemarkens boliger en klagesang, fordi de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; ingen kan høre dyrenes stemmer; både fuglene i himmelen og dyrene er flyktet; de er borte.
3I gatene deres skal de bruke sekk; på takene av husene og i gatene skal alle hyle, gråtende i sorg.
25Ødeleggelse kommer; og de skal søke fred, og det skal ikke være noen.
13Du skulle ikke ha gått inn i portene til mitt folk på dagen for deres undergang; du skulle ikke ha sett på deres nød, ei heller lagt hånd på deres eiendom den dagen.