Jeremia 36:16
Og da de hadde hørt alle disse ordene, ble de redde for hverandre og sa til Baruch: Vi vil helt sikkert informere kongen om alle disse ordene.
Og da de hadde hørt alle disse ordene, ble de redde for hverandre og sa til Baruch: Vi vil helt sikkert informere kongen om alle disse ordene.
Men da de hadde hørt alle ordene, ble de redde, den ene som den andre, og sa til Baruk: Vi skal sannelig fortelle kongen om alle disse ordene.
Da de hadde hørt alle ordene, ble de redde, og de sa til hverandre. Så sa de til Baruk: Vi må uten tvil melde alle disse ordene til kongen.
Da de hørte alle ordene, ble de forferdet og så på hverandre. De sa til Baruk: Vi må uten tvil melde alle disse ordene til kongen.
Da de hørte alle disse ordene, ble de forskrekket og sa til Baruk: «Vi må informere kongen om dette!.
Da de hørte alle ordene, ble de redde, de så på hverandre og sa til Baruk: Vi må fortelle kongen alt dette.
Da de hørte alle disse ordene, så de forskrekket på hverandre og sa til Baruk: Vi må fortelle kongen om alle disse ordene.
Da de hørte alle disse ordene, ble de redde og sa til hverandre: Vi må fortelle kongen alle disse ordene.
Da de hadde hørt alle ordene, ble de grepet av frykt og sa til Baruk: "Vi må fortelle kongen om alle disse ordene."
Da de hadde hørt alle ordene, ble de begge redde og sa til Baruk: «Vi skal uten tvil fortelle kongen om alle disse ordene.»
Da de hadde hørt alle ordene, ble de grepet av frykt og sa til Baruk: "Vi må fortelle kongen om alle disse ordene."
Da de hørte alle ordene, så de forferdet på hverandre og sa til Baruk: «Vi må fortelle alt dette til kongen.»
When they heard all the words, they turned to each other in fear and said to Baruch, "We must report all these words to the king."
Da de hørte alle ordene, ble de redde og vendte seg til hverandre og sa til Baruk, “Vi må fortelle kongen om alle disse ordene.”
Og det skede, der de hørte alle disse Ord, forfærdedes de, den Ene med den Anden, og de sagde til Baruch: Vi ville vist give Kongen alle disse Ord tilkjende.
Now it came to pass, when they had heard all the words, they were afraid both one and other, and said unto Baruch, We will surely tell the king of all these words.
Da de hadde hørt alle ordene, ble de redde og så på hverandre, og sa til Baruk: 'Vi må fortelle kongen alle disse ordene.'
Now it happened, when they had heard all the words, they were afraid each one to the other, and said to Baruch, We will surely tell the king all these words.
Da de hørte alle ordene, så de forskrekket på hverandre og sa til Baruk: Vi må fortelle kongen alle disse ordene.
Og da de hørte alle ordene, ble de redde og så på hverandre og sa til Baruk: 'Vi må rapportere alle disse ordene til kongen.'
Og det skjedde, da de hadde hørt alle ordene, vendte de seg i frykt mot hverandre og sa til Baruk: Vi må fortelle kongen om alle disse ordene.
Da de hørte alle ordene, sa de til hverandre i frykt: Vi skal helt sikkert gi kongen en redegjørelse for alle disse ordene.
Now when they had herde all the wordes, they were abashed one vpon another, and sayde vnto Baruch: We wil certifie the kinge of all these wordes
Now when they had heard all the wordes, they were afraid both one and other, & said vnto Baruch, We will certifie the King of all these wordes.
Nowe when they had hearde all the wordes, they were abashed one vpon another, and sayde vnto Baruch: We will certifie the king of al these wordes.
Now it came to pass, when they had heard all the words, they were afraid both one and other, and said unto Baruch, We will surely tell the king of all these words.
Now it happened, when they had heard all the words, they turned in fear one toward another, and said to Baruch, We will surely tell the king of all these words.
and it cometh to pass, when they hear all the words, they have been afraid one at another, and say unto Baruch, `We do surely declare to the king all these words.'
Now it came to pass, when they had heard all the words, they turned in fear one toward another, and said unto Baruch, We will surely tell the king of all these words.
Now it came to pass, when they had heard all the words, they turned in fear one toward another, and said unto Baruch, We will surely tell the king of all these words.
Now it came about that, after hearing all the words, they said to one another in fear, We will certainly give the king an account of all these words.
Now it happened, when they had heard all the words, they turned in fear one toward another, and said to Baruch, We will surely tell the king of all these words.
When they had heard it all, they expressed their alarm to one another. Then they said to Baruch,“We must certainly give the king a report about everything you have read!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Da leste Baruch i boken ordene fra Jeremias i Herrens hus, i Gemariah, sønn av Shaphan, skribentens kammer, i den øvre gårdsplassen, ved inngangen til den nye porten til Herrens hus, for alle folkets ører.
11Da Michaiah, sønn av Gemariah, sønn av Shaphan, hadde hørt alle Herrens ord fra boken,
12gikk han inn i kongens hus, inn i skribentens kammer: Og se, alle prinsene satt der, også Elishama, skribenten, og Delaiah, sønn av Shemaiah, og Elnathan, sønn av Achbor, og Gemariah, sønn av Shaphan, og Zedekiah, sønn av Hananiah, og alle prinsene.
13Da deklarerte Michaiah for dem alle de ordene han hadde hørt, da Baruch leste boken for folkets ører.
14Derfor sendte alle prinsene Jehudi, sønn av Nethaniah, sønn av Shelemiah, sønn av Cushi, til Baruch og sa: Ta i din hånd rullen som du har lest for folkets ører, og kom. Så Baruch, sønn av Neriah, tok rullen i sin hånd og kom til dem.
15Og de sa til ham: Sett deg nå ned og les det for våre ører. Så leste Baruch det for deres ører.
17Og de spurte Baruch og sa: Fortell oss nå, hvordan skrev du alle disse ordene fra hans munn?
18Da svarte Baruch dem: Han uttalte alle disse ordene til meg med sin munn, og jeg skrev dem ned med blekk i boken.
19Da sa prinsene til Baruch: Gå, skjul deg, du og Jeremias; la ingen vite hvor dere er.
20De gikk inn til kongen til gårdsplassen, men de la rullen i Elishama, skribentens kammer, og fortalte ham om alle ordene.
21Så sendte kongen Jehudi for å hente rullen; og han tok den ut av Elishama, skribentens kammer. Og Jehudi leste den for kongens ører, og for alle prinsene som sto ved kongen.
4Da kalte Jeremias på Baruch, sønn av Neriah; og Baruch skrev fra Jeremias' munn alle Herrens ord, som han hadde talt til ham, ned på en rull av en bok.
5Og Jeremias befalte Baruch og sa: Jeg er innestengt; jeg kan ikke gå inn i Herrens hus.
6Gå derfor, og les i rullen med Herrens ord, som du har skrevet fra min munn, for folkets ører i Herrens hus på faste-dagen; og les dem også hørbart for alle Juda som kommer fra sine byer.
7Kanskje vil de legge frem sin bønn for Herren, og vende om hver og en fra sin onde vei; for stor er sinnet og vreden som Herren har uttalt mot dette folk.
8Og Baruch, sønn av Neriah, gjorde i samsvar med alt som Jeremias profeten befalte ham, ved å lese i boken Herrens ord i Herrens hus.
24Likevel ble de ikke redde, og ingen rev sine klær, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
25Men Elnathan, Delaiah og Gemariah hadde bedt kongen om å ikke brenne rullen, men han ville ikke høre dem.
26Men kongen befalte Jerahmeel, sønn av Hammelech, og Seraiah, sønn av Azriel, og Shelemiah, sønn av Abdeel, å ta Baruch, skribenten, og Jeremias, profeten; men Herren skjulte dem.
27Deretter kom Herrens ord til Jeremias, etter at kongen hadde brent rullen og ordene som Baruch hadde skrevet fra Jeremias' munn, og sa:
1Ordet som profeten Jeremia sa muntlig til Baruk, sønn av Neriah, etter at han hadde skrevet ned disse ordene i en bok, slik Herren hadde befalt, i det fjerde året av Jehoiakim, sønn av Josjia, konge i Juda:
2Så sier Herren, Israels Gud, til deg, Baruk:
3Men Baruch, sønnen til Neriah, har fått deg til å gå imot oss for å overgi oss til kaldéerene, så de kan drepe oss og føre oss bort som fanger til Babylon.
32Da tok Jeremias en annen rull og ga den til Baruch, skribenten, sønn av Neriah; han skrev i den fra Jeremias' munn alle ordene i boken som Jehoiakim, kongen av Juda, hadde brent i ilden; og mange slike ord ble lagt til.
13Og jeg befalte Baruk foran dem og sa,
27Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham, og han fortalte dem i samsvar med alle de ordene som kongen hadde beordret. Så lot de ham være i fred; for saken ble ikke oppfattet.
10Og det skal skje, når du viser dette folket alle disse ordene, at de skal si til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd mot Herren, vår Gud?
1Shefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pashur, Jukal, sønn av Selemja, og Pashur, sønn av Malkia, hørte ordene som profeten Jeremia sa til hele folket.
1Og det skjedde at Jeremias avsluttet sin tale til hele folket med ordene fra Herren deres Gud, som Herren hadde sendt ham til dem.
16Nå, når jeg hadde overlevert beviset på kjøpet til Baruk, sønnen til Neriah, ba jeg til Herren med disse ordene:
16Og Shafan bar boken til kongen, og sa tilbake til kongen: "Alt som er betrodd til tjenerne dine, gjør de."
61Og Jeremia sa til Seraiah: Når du kommer til Babylon, og ser, og leser alle disse ordene;
16Så sier Herren, Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og over innbyggerne der, selv alle ordene i boken som Judas konge har lest:
18Da fortalte Shafan, sekretæren, kongen, og sa: "Hilkia, presten, har gitt meg en bok." Og Shafan leste den for kongen.
7Likevel, hør nå dette ordet jeg taler til deg og hele folket;
11Men det skjedde at da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom til landet, sa vi: Kom, la oss dra til Jerusalem av frykt for den kaldeiske hæren og frykt for syrernes hær; så forble vi i Jerusalem.
12Da kom Herrens ord til Jeremias og sa,
38Og sergeantene rapporterte disse ordene til magistratene; og de fryktet, da de hørte at de var romere.
24Deretter sa Zedekiah til Jeremia: La ingen vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
25Men hvis fyrstene får vite at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss hva du har sagt til kongen, skjul det ikke for oss, så lover vi at vi ikke skal la deg bli drept; hva sa kongen til deg?
19Og kong Zedekiah sa til Jeremia: Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne, for jeg frykter at de vil overgi meg til dem, og de vil gjøre narr av meg.
7Så hørte prestene, profetene og hele folket Jeremia tale disse ordene i Herrens hus.
8Det skjedde da Jeremias hadde fullført å si alt det Herren hadde befalt ham å si til hele folket, at prestene, profetene og hele folket tok ham og sa: Du fortjener døden.
3For nå skal de si: Vi har ingen konge, fordi vi ikke fryktet Gud; hva kan en konge i realiteten gjøre for oss?
11Og det skjedde, da hæren av kaldéerene brøt opp fra Jerusalem for frykt for faraos hær,
5For slik sier HERREN: Vi har hørt en stemme av frykt, og ikke av fred.
6Og da disiplene hørte det, falt de ned i bakken og var redde.
18Men til kongen av Juda som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si til ham, Så sier Herren, Israels Gud, Angående ordene som du har hørt;