Jeremia 36:19
Da sa prinsene til Baruch: Gå, skjul deg, du og Jeremias; la ingen vite hvor dere er.
Da sa prinsene til Baruch: Gå, skjul deg, du og Jeremias; la ingen vite hvor dere er.
Da sa fyrstene til Baruk: Gå og skjul deg, du og Jeremia! La ingen få vite hvor dere er.
Da sa stormennene til Baruk: Gå og gjem deg, du og Jeremia; ingen må få vite hvor dere er.
Da sa stormennene til Baruk: Gå og skjul deg, både du og Jeremia; ingen må få vite hvor dere er.
Da sa lederne til Baruk: «Gå og gjem deg, du og Jeremia. La ingen få vite hvor dere er.»
Da sa lederne til Baruk: Gå og skjul deg, både du og Jeremia, og la ingen vite hvor dere er.
Lederne sa til Baruk: Gå og skjul deg, du og Jeremia, slik at ingen vet hvor dere er.
Lederne sa til Baruk: Gå og skjul deg, du og Jeremia; la ingen få vite hvor dere er.
Deretter sa høvdingene til Baruk: "Gå og skjul deg, du og Jeremia, og la ingen vite hvor dere er."
Da sa fyrstene til Baruk: «Gå og skjul deg sammen med Jeremia, og la ingen vite hvor dere oppholder dere.»
Deretter sa høvdingene til Baruk: "Gå og skjul deg, du og Jeremia, og la ingen vite hvor dere er."
Da sa lederne til Baruk: «Gå og skjul deg, du og Jeremia, og la ingen få vite hvor dere er.»
The officials said to Baruch, "You and Jeremiah must hide, and don’t let anyone know where you are."
Da sa lederne til Baruk: “Gå og gjem deg, du og Jeremia, og la ingen få vite hvor dere er.”
Da sagde Fyrsterne til Baruch: Gak, skjul dig, du og Jeremias, at Ingen veed, hvor I ere.
Then said the princes unto Baruch, Go, hide thee, thou and emiah; and let no man know where ye be.
Så sa fyrstene til Baruk: 'Gå og gjem deg, du og Jeremias, og la ingen vite hvor dere er.'
Then the princes said to Baruch, Go, hide yourself, you and Jeremiah; and let no man know where you are.
Fyrstene sa da til Baruk: Gå og gjem deg, du og Jeremias; og la ingen få vite hvor dere er.
Og lederne sa til Baruk: 'Gå og gjem deg, du og Jeremia, og la ingen få vite hvor dere er.'
Da sa fyrstene til Baruk: Gå og gjem deg, du og Jeremia; og la ingen vite hvor dere er.
Så sa lederne til Baruk: Gå og finn dere et trygt sted, du og Jeremia, og la ingen vite hvor dere er.
Then sayde the prynces vnto Baruch: Go thy waye, and hyde the with Ieremy, so that no man knowe where ye be.
Then saide the princes vnto Baruch, Goe, hide thee, thou and Ieremiah, and let no man knowe where ye be.
Then sayd the princes vnto Baruch: Go thy way, hide thee with Ieremie, so that no man knowe where ye be.
Then said the princes unto Baruch, Go, hide thee, thou and Jeremiah; and let no man know where ye be.
Then said the princes to Baruch, Go, hide you, you and Jeremiah; and let no man know where you are.
And the heads say unto Baruch, `Go, be hidden, thou and Jeremiah, and let no one know where ye `are'.'
Then said the princes unto Baruch, Go, hide thee, thou and Jeremiah; and let no man know where ye are.
Then said the princes unto Baruch, Go, hide thee, thou and Jeremiah; and let no man know where ye are.
Then the rulers said to Baruch, Go and put yourself in a safe place, you and Jeremiah, and let no man have knowledge of where you are.
Then the princes said to Baruch, Go, hide, you and Jeremiah; and let no man know where you are.
Then the officials said to Baruch,“You and Jeremiah must go and hide. You must not let anyone know where you are.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Men Elnathan, Delaiah og Gemariah hadde bedt kongen om å ikke brenne rullen, men han ville ikke høre dem.
26Men kongen befalte Jerahmeel, sønn av Hammelech, og Seraiah, sønn av Azriel, og Shelemiah, sønn av Abdeel, å ta Baruch, skribenten, og Jeremias, profeten; men Herren skjulte dem.
27Deretter kom Herrens ord til Jeremias, etter at kongen hadde brent rullen og ordene som Baruch hadde skrevet fra Jeremias' munn, og sa:
28Ta igjen en annen rull, og skriv i den alle de tidligere ordene som var i den første rullen, som Jehoiakim, kongen av Juda, har brent.
20De gikk inn til kongen til gårdsplassen, men de la rullen i Elishama, skribentens kammer, og fortalte ham om alle ordene.
21Så sendte kongen Jehudi for å hente rullen; og han tok den ut av Elishama, skribentens kammer. Og Jehudi leste den for kongens ører, og for alle prinsene som sto ved kongen.
12gikk han inn i kongens hus, inn i skribentens kammer: Og se, alle prinsene satt der, også Elishama, skribenten, og Delaiah, sønn av Shemaiah, og Elnathan, sønn av Achbor, og Gemariah, sønn av Shaphan, og Zedekiah, sønn av Hananiah, og alle prinsene.
13Da deklarerte Michaiah for dem alle de ordene han hadde hørt, da Baruch leste boken for folkets ører.
14Derfor sendte alle prinsene Jehudi, sønn av Nethaniah, sønn av Shelemiah, sønn av Cushi, til Baruch og sa: Ta i din hånd rullen som du har lest for folkets ører, og kom. Så Baruch, sønn av Neriah, tok rullen i sin hånd og kom til dem.
15Og de sa til ham: Sett deg nå ned og les det for våre ører. Så leste Baruch det for deres ører.
16Og da de hadde hørt alle disse ordene, ble de redde for hverandre og sa til Baruch: Vi vil helt sikkert informere kongen om alle disse ordene.
17Og de spurte Baruch og sa: Fortell oss nå, hvordan skrev du alle disse ordene fra hans munn?
18Da svarte Baruch dem: Han uttalte alle disse ordene til meg med sin munn, og jeg skrev dem ned med blekk i boken.
24Deretter sa Zedekiah til Jeremia: La ingen vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
25Men hvis fyrstene får vite at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss hva du har sagt til kongen, skjul det ikke for oss, så lover vi at vi ikke skal la deg bli drept; hva sa kongen til deg?
26Da skal du si til dem: Jeg la fram min klage for kongen, at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
27Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham, og han fortalte dem i samsvar med alle de ordene som kongen hadde beordret. Så lot de ham være i fred; for saken ble ikke oppfattet.
4Da kalte Jeremias på Baruch, sønn av Neriah; og Baruch skrev fra Jeremias' munn alle Herrens ord, som han hadde talt til ham, ned på en rull av en bok.
5Og Jeremias befalte Baruch og sa: Jeg er innestengt; jeg kan ikke gå inn i Herrens hus.
6Gå derfor, og les i rullen med Herrens ord, som du har skrevet fra min munn, for folkets ører i Herrens hus på faste-dagen; og les dem også hørbart for alle Juda som kommer fra sine byer.
3Men Baruch, sønnen til Neriah, har fått deg til å gå imot oss for å overgi oss til kaldéerene, så de kan drepe oss og føre oss bort som fanger til Babylon.
8Og Baruch, sønn av Neriah, gjorde i samsvar med alt som Jeremias profeten befalte ham, ved å lese i boken Herrens ord i Herrens hus.
1Ordet som profeten Jeremia sa muntlig til Baruk, sønn av Neriah, etter at han hadde skrevet ned disse ordene i en bok, slik Herren hadde befalt, i det fjerde året av Jehoiakim, sønn av Josjia, konge i Juda:
2Så sier Herren, Israels Gud, til deg, Baruk:
19Hvor er nå deres profeter som profeterte til dere og sa: Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere eller mot dette landet?
17Da sendte kong Zedekiah og hentet ham ut; kongen spurte ham i fortrolighet i sitt hus: Er det noen ord fra Herren? Jeremias svarte: Ja, det er det; for han sa: Du skal bli overgitt i hendene på kongen av Babylon.
15Da sa Johanan, sønn av Kareah, til Gedaliah i Mizpah i hemmelighet: "La meg gå, jeg ber deg, så jeg kan drepe Ishmael, sønn av Nethaniah, uten at noen vet om det; hvorfor skulle han drepe deg, så alle jødene som er samlet hos deg, blir spredt, og restene i Juda går til grunne?"
14Så sendte kong Zedekiah bud for å hente profeten Jeremia til seg inn i den tredje inngangen i Herrens hus; han sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om noe; skjul ingenting for meg.
15Da sa Jeremia til Zedekiah: Hvis jeg forteller deg dette, vil du da sette meg i døden? Og hvis jeg gir deg råd, vil du høre på meg?
12Jeremias gikk ut av Jerusalem for å være blant folket i Benjamin-landet.
13Da han kom til Benjamin-porten, var det en kaptein der ved navn Irijah; han grep Jeremias og sa: Du bryter med kaldéerene.
14Da sa Jeremias: Det er ikke sant; jeg bryter ikke med kaldéerene. Men Irijah hørte ikke på Jeremias; så han tok ham og førte ham til prinsene.
15Prinsene ble vrede på Jeremias; de slo ham og satte ham i fengsel i huset til Jonathan, skriftekkeren, som de hadde gjort til fengsel.
17Da sa Jeremia til Zedekiah: Slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du bestemmer deg for å gå ut til kongens prinser i Babylon, skal sjelen din leve, og byen skal ikke brennes; du skal leve, og ditt hus.
18Men hvis du ikke går ut til kongens prinser i Babylon, da skal denne byen bli overgitt til kaldeerne; de skal brenne den med ild, og du vil ikke kunne unnslippe fra deres grep.
19Og kong Zedekiah sa til Jeremia: Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne, for jeg frykter at de vil overgi meg til dem, og de vil gjøre narr av meg.
1Shefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pashur, Jukal, sønn av Selemja, og Pashur, sønn av Malkia, hørte ordene som profeten Jeremia sa til hele folket.
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet som Herren har vist meg:
32Da tok Jeremias en annen rull og ga den til Baruch, skribenten, sønn av Neriah; han skrev i den fra Jeremias' munn alle ordene i boken som Jehoiakim, kongen av Juda, hadde brent i ilden; og mange slike ord ble lagt til.
13Og jeg befalte Baruk foran dem og sa,
10Da leste Baruch i boken ordene fra Jeremias i Herrens hus, i Gemariah, sønn av Shaphan, skribentens kammer, i den øvre gårdsplassen, ved inngangen til den nye porten til Herrens hus, for alle folkets ører.
3Da sa Jeremia til dem: Slik skal dere si til Zedekiah:
12Da talte Jeremias til alle prinsene og til hele folket og sa: Herren sendte meg for å profetere mot dette huset og denne byen, de ordene dere har hørt.
6De tok med seg menn, kvinner, barn, kongens døtre, og alle de som Nebuzaradan, kapteinen for vakten, hadde latt bli igjen med Gedaliah, sønnen til Ahikam, sønnen til Shaphan, sammen med Jeremias profeten og Baruch, sønnen til Neriah.
61Og Jeremia sa til Seraiah: Når du kommer til Babylon, og ser, og leser alle disse ordene;
18Da sa de: Kom, la oss legge planer mot Jeremiah; for loven skal ikke bortfalle fra presten, ikke råd fra de vise, eller ord fra profeten. Kom, la oss angripe ham med tungen, for vi vil ikke lytte til hans ord.
4Nå kom Jeremias inn og ut blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
11Nå ga Nebukadnesar, kongen av Babylon, ordre til Nebuzaradan, kapteinen av vakten, om Jeremia, og sa:
21Og da kong Jehoiakim, med alle sine sterke menn, og alle prinsene, hørte hans ord, søkte kongen å få ham drept; men da Urijah hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt;
8Ebed-Melek gikk inn til kongen og talte til ham.