Jeremia 36:25
Men Elnathan, Delaiah og Gemariah hadde bedt kongen om å ikke brenne rullen, men han ville ikke høre dem.
Men Elnathan, Delaiah og Gemariah hadde bedt kongen om å ikke brenne rullen, men han ville ikke høre dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne rullen, ville han ikke høre på dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne rullen, hørte han ikke på dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja ba inntrengende til kongen at han ikke måtte brenne rullen, ville han ikke høre på dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne bokrullen, lyttet han ikke til dem.
Likevel hadde Elnatan, Delaja og Gemarja en innstendig bønn til kongen om at han ikke skulle brenne bokrullen, men han ville ikke høre på dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne rullen, lyttet han ikke til dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen om ikke å brenne rullen, lyttet han ikke til dem.
Men Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen om å ikke brenne bokrullen, men han hørte ikke på dem.
Elnatan, Delaia og Gemaria hadde imidlertid betent for kongen om at rullen ikke skulle brennes, men han ville ikke høre dem.
Men Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen om å ikke brenne bokrullen, men han hørte ikke på dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne bokrullen, hørte han ikke på dem.
Even though Elnathan, Delaiah, and Gemariah urged the king not to burn the scroll, he would not listen to them.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja ba kongen om ikke å brenne bokrullen, ville han ikke høre på dem.
Og enddog Elnathan og Delaja og Gemarja bade Kongen, at (han) ikke (skulde) opbrænde Rollen; dog hørte han dem ikke.
Nevertheless Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll: but he would not hear them.
Likevel hadde Elnatan, Delaja og Gemarja bedt kongen om ikke å brenne bokrullen, men han hørte ikke på dem.
Nevertheless Elnathan and Delaiah and Gemariah had pleaded with the king that he would not burn the scroll, but he would not hear them.
Dessuten hadde Elnatan, Delaia og Gemarja bønnfalt kongen om å ikke brenne rullen; men han ville ikke høre dem.
Og selv om Elnatan, Delaja og Gemarja tryglet kongen om ikke å brenne bokrullen, lyttet han ikke til dem.
Også Elnatan, Delaja og Gemarja gjorde forbønn til kongen om at han ikke skulle brenne rullen, men han lyttet ikke til dem.
Og Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen innstendig om å ikke la boken brenne, men han ville ikke høre på dem.
Moreover Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll; but he would not hear them.
Nevertheless Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll: but he would not hear them.
Neuertheles Elnathan, Dalias ad Gamarias, besoughte the kinge, that he wolde not burne the boke: notwithstondinge ye kynge wolde not heare them,
Neuerthelesse, Elnathan, and Delaiah, and Gemariah had besought the King, that he would not burne ye roule: but he would not heare them.
Neuerthelesse, Elnathan, Dalaiah, and Gamariah besought the kyng that he woulde not burne the booke: notwithstanding, the kyng woulde not heare them:
Nevertheless Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll: but he would not hear them.
Moreover Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the scroll; but he would not hear them.
And also Elnathan, and Delaiah, and Gemariah have interceded with the king not to burn the roll, and he hath not hearkened unto them.
Moreover Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll; but he would not hear them.
Moreover Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll; but he would not hear them.
And Elnathan and Delaiah and Gemariah had made a strong request to the king not to let the book be burned, but he would not give ear to them.
Moreover Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the scroll; but he would not hear them.
The king did not even listen to Elnathan, Delaiah, and Gemariah, who had urged him not to burn the scroll.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12gikk han inn i kongens hus, inn i skribentens kammer: Og se, alle prinsene satt der, også Elishama, skribenten, og Delaiah, sønn av Shemaiah, og Elnathan, sønn av Achbor, og Gemariah, sønn av Shaphan, og Zedekiah, sønn av Hananiah, og alle prinsene.
13Da deklarerte Michaiah for dem alle de ordene han hadde hørt, da Baruch leste boken for folkets ører.
14Derfor sendte alle prinsene Jehudi, sønn av Nethaniah, sønn av Shelemiah, sønn av Cushi, til Baruch og sa: Ta i din hånd rullen som du har lest for folkets ører, og kom. Så Baruch, sønn av Neriah, tok rullen i sin hånd og kom til dem.
15Og de sa til ham: Sett deg nå ned og les det for våre ører. Så leste Baruch det for deres ører.
16Og da de hadde hørt alle disse ordene, ble de redde for hverandre og sa til Baruch: Vi vil helt sikkert informere kongen om alle disse ordene.
17Og de spurte Baruch og sa: Fortell oss nå, hvordan skrev du alle disse ordene fra hans munn?
18Da svarte Baruch dem: Han uttalte alle disse ordene til meg med sin munn, og jeg skrev dem ned med blekk i boken.
19Da sa prinsene til Baruch: Gå, skjul deg, du og Jeremias; la ingen vite hvor dere er.
20De gikk inn til kongen til gårdsplassen, men de la rullen i Elishama, skribentens kammer, og fortalte ham om alle ordene.
21Så sendte kongen Jehudi for å hente rullen; og han tok den ut av Elishama, skribentens kammer. Og Jehudi leste den for kongens ører, og for alle prinsene som sto ved kongen.
22Nå satt kongen i vinterhuset i den niende måneden; og det var en ild på peisen brennende foran ham.
23Og det skjedde, at da Jehudi hadde lest tre eller fire blader, kuttet han det med pennkniven, og kastet det inn i ilden som var på peisen, inntil hele rullen var fortært av ilden som var på peisen.
24Likevel ble de ikke redde, og ingen rev sine klær, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
26Men kongen befalte Jerahmeel, sønn av Hammelech, og Seraiah, sønn av Azriel, og Shelemiah, sønn av Abdeel, å ta Baruch, skribenten, og Jeremias, profeten; men Herren skjulte dem.
27Deretter kom Herrens ord til Jeremias, etter at kongen hadde brent rullen og ordene som Baruch hadde skrevet fra Jeremias' munn, og sa:
28Ta igjen en annen rull, og skriv i den alle de tidligere ordene som var i den første rullen, som Jehoiakim, kongen av Juda, har brent.
29Og du skal si til Jehoiakim, kongen av Juda, så sier Herren: Du har brent denne rullen, og sagt: Hvorfor har du skrevet deri, og sagt: Kongen av Babylon vil helt sikkert komme og ødelegge dette landet, og få mennesker og dyr til å opphøre derfra?
31Og jeg vil straffe ham, hans etterkommere og hans tjenere for deres misgjerning; jeg vil føre over dem, innbyggerne i Jerusalem, og mennene i Juda, alt det onde jeg har uttalt mot dem; men de har ikke hørt.
32Da tok Jeremias en annen rull og ga den til Baruch, skribenten, sønn av Neriah; han skrev i den fra Jeremias' munn alle ordene i boken som Jehoiakim, kongen av Juda, hadde brent i ilden; og mange slike ord ble lagt til.
2Men hverken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord som Jeremias formidlet.
3Og kong Zedekiah sendte Jehucal, sønn av Shelemiah, og Zefania, sønn av Maaseiah, presten, til profeten Jeremias, og han sa: Be nå til Herren vår Gud for oss.
25Men hvis fyrstene får vite at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss hva du har sagt til kongen, skjul det ikke for oss, så lover vi at vi ikke skal la deg bli drept; hva sa kongen til deg?
26Da skal du si til dem: Jeg la fram min klage for kongen, at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
27Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham, og han fortalte dem i samsvar med alle de ordene som kongen hadde beordret. Så lot de ham være i fred; for saken ble ikke oppfattet.
4Da kalte Jeremias på Baruch, sønn av Neriah; og Baruch skrev fra Jeremias' munn alle Herrens ord, som han hadde talt til ham, ned på en rull av en bok.
5Og Jeremias befalte Baruch og sa: Jeg er innestengt; jeg kan ikke gå inn i Herrens hus.
3Men Baruch, sønnen til Neriah, har fått deg til å gå imot oss for å overgi oss til kaldéerene, så de kan drepe oss og føre oss bort som fanger til Babylon.
4Så adlød ikke Johanan, sønnen til Kareah, og alle lederne for styrkene, samt hele folket, Herrens stemme om å bo i Juda.
7Kanskje vil de legge frem sin bønn for Herren, og vende om hver og en fra sin onde vei; for stor er sinnet og vreden som Herren har uttalt mot dette folk.
8Og Baruch, sønn av Neriah, gjorde i samsvar med alt som Jeremias profeten befalte ham, ved å lese i boken Herrens ord i Herrens hus.
21Men de holdt kjeft og svarte ham ikke et ord, for kongens ordre var: Si ikke noe til ham.
18Men hvis du ikke går ut til kongens prinser i Babylon, da skal denne byen bli overgitt til kaldeerne; de skal brenne den med ild, og du vil ikke kunne unnslippe fra deres grep.
5Men de hørte ikke på meg, og de vendte ikke ørene sine for å snu seg fra sin ondskap, slik at de ikke skulle brenne røkelse til andre guder.
17Hør ikke på dem; tjen kongen av Babylon, og lev: hvorfor skal denne byen ødelegges?
18Men hvis de er profeter, og hvis Herrens ord er med dem, la dem nå be til Herren, hærskarenes Gud, at gjenstandene som er blitt etterlatt i Herrens hus, og i kongens hus av Juda, og i Jerusalem, ikke skal gå til Babylon.
36Men folket holdt seg stille, og svarte ham ikke et ord; for kongens befaling var: Svar ham ikke.
19Hvor er nå deres profeter som profeterte til dere og sa: Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere eller mot dette landet?
20Derfor ber jeg deg, konge: Hør på min bønn og ikke send meg tilbake til Jonathan, skriftekkeren, for der vil jeg dø.
1Shefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pashur, Jukal, sønn av Selemja, og Pashur, sønn av Malkia, hørte ordene som profeten Jeremia sa til hele folket.
14Da sa Jeremias: Det er ikke sant; jeg bryter ikke med kaldéerene. Men Irijah hørte ikke på Jeremias; så han tok ham og førte ham til prinsene.
15Prinsene ble vrede på Jeremias; de slo ham og satte ham i fengsel i huset til Jonathan, skriftekkeren, som de hadde gjort til fengsel.
24Likevel var hånden til Ahikam, sønn av Shaphan, med Jeremias, slik at de ikke skulle overgi ham til folket for å drepe ham.
22Og av dem vil alle fangene i Juda som er i Babylon, ta opp en forbannelse, og si: HERREN gjøre deg som Zedekiah og som Ahab, som Babylon-kongen stekte i ild;
12Han gjorde det som var ondt i Guds, Herren, øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte fra Herren.
8Ebed-Melek gikk inn til kongen og talte til ham.
16Når det gjelder ordet som du har talt til oss i HERRENs navn, vil vi ikke høre på deg.
6Da talte Jeremias profeten alle disse ordene til Sedekia, kongen av Juda, i Jerusalem,
26Og når det gjelder Juda kongen som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt;
27Og prinsene, guvernørene, kapteinene og kongens rådgivere, som hadde samlet seg, så disse mennene, som flammen ikke hadde makt over; ikke et hår på hodet deres ble brent, heller ikke ble klærne deres forandret, og ikke engang luktet av ild på dem.
18Da sa de: Kom, la oss legge planer mot Jeremiah; for loven skal ikke bortfalle fra presten, ikke råd fra de vise, eller ord fra profeten. Kom, la oss angripe ham med tungen, for vi vil ikke lytte til hans ord.